Hyacinths hundetråd

-en direkte fortsettelse av ødeleggelsen av Tanginas tråd.

Jeg var nødt å sette henne i buret mens jeg dusjet. Buret stod så å si rett utenfor den åpne baderomsdøra. Hun begynte å pipe litt, men jeg dusjet i rekordfart og så eskalerte det med hyling som ikke ga seg. Jeg burde nok aldri ha gjort det i utgangspunktet, men hva gjør man? Hvis man snakker til henne da, belønner man da? Når slipper man henne ut igjen? Hva når hun ikke roer seg ?

Ang mat: Nå laget jeg en herlig blanding av tørrfor og vann, litt hundepølse inni og leverposteivann på toppen. Hun spiste bittelitt. Tror hun plukket ut pølsa. Jeg prøvde å oppmuntre litt, og det er tydelig at hun helst vil spise av hånda, men det får hun ikke. Etter en stund tok jeg maten bort. Håper hun spiser litt mer til neste måltid. Har hatt en hund som ikke spiste tidligere, og barn med spiseproblematikk, så det stresser meg nok litt.

Jeg leste litt i den andre tråden også, og svarer derfor på en ting du lurte på der. Du sier at dere har fått råd om å gjøre valpen trygg, men at her får du råd om å ignorere.

Vi er ingen hundeeksperter, begge våre hunder har, i varierende grad, dratt i båndet på tur f.eks. MEN, vi har i alle fall hatt to hunder, en flatcoat på 46 kilo og en havanais på 6 kilo, altså to ganske så forskjellige hunder, og begge har kunnet være alene hjemme.

Valper piper litt om natten i starten, sånn er det ofte bare. Plutselig er det slutt. Hundene våre har ikke sovet i bur, men prinsippet blir jo det samme. Vi har ikke ignorert. Når valpen har pepet har jeg hysjet og strukket ut en hånd - etterhvert i halvsvime har jeg lagt der mens jeg har sagt "hssjj, hsssj". Valpen vil ikke være alene, når han får bekreftelse på at det er noen der så går det mye bedre, syns jeg. Vi har ikke gjort noe spesielt for å få valpen til å slutte å gå på do om natten, det fikset han selv. I starten gikk vi ut tusen ganger, etter et par uker var vi kanskje ute en gang om natten, men ikke hver natt. Og så forsvinner den siste tissinga på natta også. Plutselig, og uten vår inngripen i grunn. Nå skal det sies at vi har hage, så vi har ikke tatt det så tungt at valpen måtte ut, hvis jeg måtte kle på meg og gå ut av blokka hadde jeg nok hatt andre tanker om det hele, helt sikkert.

Jeg syns man skal være romslig med både barn og valper når de er små, men unngå å venne dem til ting som du absolutt ikke liker selv.

Valpen vår sover på rommet vårt, han har en egen pute ved siden av senga mi, og der er han - det passer fint for oss. Vi har fra dag en satt grenser for hunden når det gjelder barnas rom - dit får han ikke gå. De fleste valper kan finne på å bite i en dukkearm, eller andre ting, jeg syns det har vært greit å si at hunden ikke skal være på barnerommene i det hele tatt. Vi har laget usynlige grenser. Det vil si at jeg går inn på rommet til barna, men stopper hunden ved dørterskelen. Han tok poenget fort, selv om han fortsatt ser slukøret ut når han ligger med hodet på dørterskelen og drømmer om å komme inn.

Vi har en småspist hund vi også, og har delvis resignert når det kommer til tørrforet. Vi blander en t-skje leverpostei i foret, gnir det godt sammen, og da spiser han det stort sett. Tørrfor er bra for hunden, ikke bare ernæringsmessig, men for tennene også - så slipper man kanskje tannstenproblematikk på toppen av det hele. (Vi lar maten stå framme, det er som å banne i kirka, jeg vet det, men vi gjør det likevel, og har hatt to sunne og friske hunder. Det passer for oss, jeg legger meg ikke opp i hva andre gjør. Vi er nøye på hvor mye mat hunden får i løpet av døgnet, fyller på skåla to ganger i døgnet - til frokost og middag - men fjerner ikke maten selv om han ikke spiser den med det samme. Ofte kan maten stå en times tid før hunden vår spiser, noen ganger lenger - det avhenger litt av den nevnte leverposteien, hehe.)

Tusen takk! Dette hjalp veldig å lese.

Jeg lot mannen lese den andre hundetråden, slik at han også kan lære. Han kommenterte også at rådene er noe selvmotsigende i forhold til å være alene hjemme og å sove om natten. På den ene siden skal man ikke si noe, men vise at man er der om natten, men ellers ignoere piping. Ikke gi oppmerksomhet. Når de er alene hjemme vil man jo ikke være der, og det blir jo helt annerledes, selv om det egentlig er samme tinge, og da sier jo mange at de er alt for små til ignorering. Uff, det var utrolig klønete forklart, men jeg gruer meg til jobb og alene-greia. Jeg jobber som sagt utrolig lite for tiden, men noe er det likevel, og hunden må greie å være alene bittelitt et par dager i uka. Og også ellers når jeg f.eks. skal til legen etc.

En annen ting: Sitter med forsikringene foran oss. Hvilke anbefaler dere og hvilke er bortkastet? Dyreforsikring? Livsforsikring på hunden koster 300 kr i året, men er det vits?

Det blir jo ikke det samme? Valpen vet om dere er hjemme, eller ikke. Det er annerledes å ignorere atferd når man er hjemme, enn å ikke være til stede i det hele tatt.

Dere bør ha forsikring som dekker dyrlegeutgifter ved sykdom og ulykke.

Hyacint - jeg vil råde deg til å gå hjemmefra hver dag når du begynner å trene på å være alene hjemme. Det virker for meg som om det er folk som er en god del hjemme som ofte har store problemer med at hunden ikke kan være alene, uten at jeg har noe statistisk belegg for det altså. Når man går fra hunden hver dag, så blir hunden bedre vant til det, enn når det bare skjer en gang i blant. Jeg tror, er ganske sikker på, at det er lurt med mengdetrening når det gjelder å få hunder til å trives alene. Du trenger ikke være så lenge borte de dagene du har fri, men lag deg noen ærend, som hunden ikke skal være med på. Hunder liker rutiner virker det som.

Vi har forsikring via Enter, men det er fordi vi har alt annet der og det er ett pluss at de forsikrer hunden etter fylte 8 år. Agria hører jeg mange skryter av.

Bur: jeg øvde litt på å ha han i buret i stua, gikk i gangen og lot han sitte to minutter før jeg gikk inn og tok han ut.. Masse ros og godbit. Men jeg gikk ikke inn mens han peip. Ventet til det ble stille.

Første uka lå han i egen seng ved sidene av meg, men byttet til buret. Da ble det mye bedre. Døren igjen og han tasset ikke når poden var oppe og risset blant annet.

Det kan godt være Darth har rett, men jeg tror det like mye skyldes at hunder er forskjellige, slik som mennesker. Jeg hadde sommerferie i to måneder da jeg fikk min hund, og jeg jobbet deltid skiftarbeid. Jeg var altså mye hjemme, men etter de første ukene der valpen tisset ofte og sånn, så var det aldri noe problem at hun var alene.

Bur alene hjemme: begyntevetter to uker. Begynte på en halv time og har økt gradvis. Nå har han vært 5 timer alene på det meste, har vannskål i buret når vi vet vi blir lenge borte.
Som sagt i den andre tråden så er han 4 mnd på tirsdag.

Vår valp piper også når hun føler seg alene eller utelatt, feks hvis hun er oppe i 2. etasje og vi andre er nede. I begynnelsen (fra 8 uker) kunne denne pipingen eskalere til høylydte hyl og desperate bjeff. Jeg blir gal av sånt, så vi prøvde å unngå det, altså vi tok henne med oss opp og ned og ut og inn så mye som vi klarte. Nå er hun 5 mnd snart, og hun piper lavt, og absolutt ikke panikk-stemning mer. De første gangene vi forlot henne alene hjemme ble vi stående på trappen å hørte henne ule i ca 1 minutt før det ble stille. Nå hører vi ikke en lyd.

Hun blir naturlig nok litt mer oppspilt når det er både meg og to unger som går ut av døren, mer påkledning og mer styr, så sorgen er nok større for at hun ikke får være med. Det går seg nok til hos deg også. Vi har ikke øvd på noenting egentlig, tatt ting litt sånn etterhvert.

Jeg har ganske lik erfaring med valp som Darth.

Vi hadde valpen på gulvet på soverommet vårt den første tiden. Den peip en del den første tiden og da sa jeg hysj og strakk ned armen min. Det tok ikke veldig lang tid før han var trygg og sluttet med pipingen om natten. Det var ikke lenge vi måtte ut på natta med han heller, men siden det er noen år siden husker jeg ikke helt hvor lenge vi holdt på.

Etter noen uker begynte vi å ha han i bur i stua om natten og det gikk veldig fint. Jeg var i permisjon da vi fikk han, men vi trente på at han skulle være alene. Han roet seg med å være i buret. Vi fikk tips om at buret ikke måtte være for stort. Om det er noe i det vet jeg ikke, men han var veldig trygg i buret sitt.

Han var veldig småspist av seg og vi lot maten stå fremme hele dagen. Vi prøvde å ha faste måltider, men da spiste han ikke i det hele tatt. Han måtte ikke ut om natta selv om maten sto fremme hele dagen. Vi hadde en liten hund, han var vel ca 3,5 kg.

Darth skrev:

Hyacint - jeg vil råde deg til å gå hjemmefra hver dag når du begynner å trene på å være alene hjemme. Det virker for meg som om det er folk som er en god del hjemme som ofte har store problemer med at hunden ikke kan være alene, uten at jeg har noe statistisk belegg for det altså. Når man går fra hunden hver dag, så blir hunden bedre vant til det, enn når det bare skjer en gang i blant. Jeg tror, er ganske sikker på, at det er lurt med mengdetrening når det gjelder å få hunder til å trives alene. Du trenger ikke være så lenge borte de dagene du har fri, men lag deg noen ærend, som hunden ikke skal være med på. Hunder liker rutiner virker det som.

Ja, jeg tenker at det kan være lurt, men jeg gruer til de første gangene. Kan jeg bare gå selv om hun piper? Hyler? Vil hun roe seg ettehvert, som om natten? Nå har jeg bare testet ved å sette hennes buret, si at jeg går nå og kommer snart, og så gått ut i gangen. Da har pipinga begynt. Og så blir jeg usikker. For man skal ikke gå tilbake når de hyler. Bli værende på gangen til det er rolig? Det tar litt tid, men ettehvert har hun ihvertfall blitt roligere en liten stund.

Sola skrev:

Vår valp piper også når hun føler seg alene eller utelatt, feks hvis hun er oppe i 2. etasje og vi andre er nede. I begynnelsen (fra 8 uker) kunne denne pipingen eskalere til høylydte hyl og desperate bjeff. Jeg blir gal av sånt, så vi prøvde å unngå det, altså vi tok henne med oss opp og ned og ut og inn så mye som vi klarte.

Det høres nøyaktig ut som hos oss. Vi har den mest selskapssyke hunden i historien, virker det som... men hun virker ikke utrygg, egentlig.

Niobe skrev:

Det blir jo ikke det samme? Valpen vet om dere er hjemme, eller ikke. Det er annerledes å ignorere atferd når man er hjemme, enn å ikke være til stede i det hele tatt.

Ja men man får jo råd om i starten å bare gå ut av rommet. Da vet vel valpen også at vi egentlig er hjemme? Hjelper det å gå på gangen da? Skal vi alltid si "Nå går jeg, hadet"?

Hyacinth skrev:

Ja men man får jo råd om i starten å bare gå ut av rommet. Da vet vel valpen også at vi egentlig er hjemme? Hjelper det å gå på gangen da? Skal vi alltid si "Nå går jeg, hadet"?

Jeg mener jeg lærte på kurs at jeg skulle si en fast "avskjedskommando" når jeg forlot huset for en stund, så valpen lærte at det betød at jeg ikke kommer rett tilbake. Sånn til forskjell hvis jeg bare skulle ut med søpla, liksom.

Men dette er vel når man er forbi de helt første stegene, der man bare forsvinner ut av syne. Dette er jo å lære to forskjellige ting, å være stille på natten, og være alene. Jeg tror ikke du skal blande dem sammen?

Hunder venner seg til rutiner virker det som. Vår (utrolig dovne) bikkje løper opp i senga si om morgenen etter lufting og har overhode ikke lyst til å bli med. På kvelden derimot, da er vi jo vanligvis hjemme, så da kommer hun luskende hvis hele familien putselig tar på sko og jakke.

Vår var et mareritt med mat. Nå er hun 5 år så på etellerannet tidspunkt gikk det seg til. Vi har dillet mye. Byttet for-type tusen ganger, blandet med smør, leverpostei, olje etc. Nå får hun vanlig tørrfor fra dyrebutikk, og vi blander med tørka vom. Tørka vom går vi tom for rett som det er, da får hun bare pellets. Maten står framme hele tiden, hun eter når hun gidder. Hun får av og til middagsrester også. Folk som har sultne hunder syns det er fasinerende at vi kan ha maten fremme.

Det er jo litt enklere for oss å ha maten framme og slippe å måtte huske på å sette fram. Men hvis det ikke er bra i det hele tatt, så... Jeg må tenke og gruble litt mer på akkurat det med den maten. Nå vingler vi veldig.

Det er tortur for hunden å være adskilt fra flokken om den består av hunder eller mennesker (Ikke slik å forstå at det er tortur å ha et hundefritt rom i huset). Jeg synes ikke det er greit at de regelmessig blir stengt ute i en gang eller inne på et rom når det er folk i huset. Det er i hvert fall vår form for hundehold.

Vi har nok vært veldig heldig med hundene vi har hatt, de har ikke vært spesielt utagerende hverken med oss eller når de har vært alene. Omstendighetene har vært slik at de skjelden om noen gang har vært alene mer enn 4 timer om gange. Hunden tar det som oftest helt fint å være alene, i hvert fall når de vokser til. Det er noe man kan trene på. De vil jo helst være med oss når vi går ut men det passer ikke alltid. Valper er ikke laget for å være alene, men slike ting som å være alene en stund når man dusjer, eller ut for å hente ved går seg fort til av seg selv. Fordelen med et bur er at de fort roer seg ned, sover litt mens man er borte, og en bra løsning om man har et utagerende individ. Hos oss har det vært nok at hunden har et godt sted å ligge i stuen og i gangen, et tyggebein tilgjengelig til at de har nok å gjøre inne. Et par gode turer om dagen, og aktiviteter som å finne kjeks, trene spor har vært nok til at de er helt fin å ha i hus.

Hundene våre har heller vært veldig matorientert, rett og slett glupsk.

Prøv dere frem hva som fungerer best for deres hund. Det kan være at den hyler en stund g så slutter den.nmen den bør absoutt vennes med å være alene. Web-kamera kan være lurt for å følge med. Baby call der du kan snakke med valpen er også anbefalt uten at vi har prøvd det.

Når du er hjemme i et annet rom så kan du snakke med henne. Ikke trøstende, men kanskje mer sm om du snakker/synger for deg selv så at hun hrer at du er der.

Hyacinth skrev:

Det er jo litt enklere for oss å ha maten framme og slippe å måtte huske på å sette fram. Men hvis det ikke er bra i det hele tatt, så... Jeg må tenke og gruble litt mer på akkurat det med den maten. Nå vingler vi veldig.

Det er bare en vane, men det er virkelig ikke anbefalt å ha mat fremme hele tiden. Tenk ikke minst på tennene til hunden. Sett klokken på telefonen fast så husker du det. Ettervert så kpler du det til noe annet du gjør. Vår får mat når vi spiser middag, skulle vi glemme det så står han ved skapet der maten er og sier i fra.