Ubehag når jeg leser KI-tekster

Jeg strever mer og mer med å ta inn informasjon fra tekster som har vært gjennom KI. Språket blir så glatt og ensartet, avflatet nesten, og jeg føler argumentasjonen veldig ofte går i sirkel. Det er litt samme følelsen som når jeg snakker med en selger som har vært på kurs og lært å si fornavnet mitt så ofte som mulig. For meg føles det litt som å se en video av en bendelorm, eller slike parasitter som gror ut av maur, eller å ta borti mat som er blitt så råtten at den er slimete. Det høres sikkert overdrevent ut, men det er en skikkelig ekkel følelse av noe som er feil og falskt.

Problemet er når jeg skal vurdere innholdet i søknader, og stadig flere bruker KI til å finpusse helt kurante prosjektbeskrivelser. Hvis det er noen skrivefeil så får jeg følelsen av at her satt det et menneske og skrev, kanskje ble de litt ivrige, eller kanskje har de littegrann dysleksi. Men det var et ekte menneske som virkelig ønsker å få til noe her. Når KI-filteret kommer på, så strever jeg ofte med å se hva de egentlig ønsker å gjøre. Det står gjerne det samme, med litt forskjellig ordstilling, under de ulike overskriftene. Og alle har de samme buzz-ordene.

Jeg kan ikke/skal ikke trekke poeng for bruk av KI. Når jeg seriøst ikke skjønner hva de mener fordi det bare er tomme ord, så blir jo vurderingen av prosjektforslaget ganske negativ. Men hvordan skal jeg unngå å la meg styre av følelsen av ubehag og grøssingen nedover ryggen? For noen av prosjektene er konkurransen så stor at jeg må inn og lete etter detaljer i teksten, så jeg kan ikke holde meg for nesen og skumlese heller.

Jeg skjønner godt hva du mener, men blir det ikke litt det samme som når du beskriver selgere som har vært på kurs? Altså hvis du skulle vurdere produktet deres i en profesjonell sammenheng måtte du jo sett forbi innpakningen?

Enig med deg. Jeg liker ikke dårlig språk, og blir derfor negativt påvirket av ki-tekster (der det er synlig). En avis forsket på Tromsø kommunes famøse skolebehovsplan, og fant at den saken hadde glattere og enklere språk med færre nyanser enn øvrige politiske ( menneskeskrevne) saker. Den hadde også mindre tungt byråkratispråk og færre lokale analyser.

Jeg synes faktisk søknadstekster som er så glætte at de er vanskelige å lese, fortjener lavere vurdering og dårligere resultater. Det er derfor vi fortsatt har mennesker i jobb. Don't give in to your robot overlords!

Toffskij skrev:

Jeg synes faktisk søknadstekster som er så glætte at de er vanskelige å lese, fortjener lavere vurdering og dårligere resultater. Det er derfor vi fortsatt har mennesker i jobb. Don't give in to your robot overlords!

Ja, det er helt enig i. Jeg skal ha folk som er flinke til å skrive, og hvis de ikke skjønner at søknaden er en måte å vise det på, så vil jeg ikke ha dem.

Men det hørtes ut som du snakker om anskaffelsesprosesser, gajamor? Det synes jeg blir noe litt annet.

Jeg forstår godt hva du mener.
Jeg får samme følelsen av de oversatte artiklene fra USA som Aftenposten publiserer. Passer ikke inn i Aftenpostens språk ellers, det ergrer meg at de kjøper disse artiklene.

Zulu skrev:

Ja, det er helt enig i. Jeg skal ha folk som er flinke til å skrive, og hvis de ikke skjønner at søknaden er en måte å vise det på, så vil jeg ikke ha dem.

Men det hørtes ut som du snakker om anskaffelsesprosesser, gajamor? Det synes jeg blir noe litt annet.

Nei, evaluerer prosjektsøknader (folk som vil ha penger til å gjøre fine ting og redde verden). Hadde det vært anskaffelser så skulle jeg klart å ta ut de riktige tallene og putte dem inn i et excelskjema.

gajamor skrev:

Nei, evaluerer prosjektsøknader (folk som vil ha penger til å gjøre fine ting og redde verden). Hadde det vært anskaffelser så skulle jeg klart å ta ut de riktige tallene og putte dem inn i et excelskjema.

Der syns jeg det er verre å trekke for bruk av KI, så sant man får fram det man hva man skal. Man vet at tidligere så har én gruppe lettere nådd fram med søknader enn andre, og det har ført til mindre mangfold blant støttemottakere.