Egoistisk å hoppe i fallskjerm som gravid?

Egentlig så burde man ligge pal i sengen og bli vartet opp.

Cazandra skrev:

Egentlig så burde man ligge pal i sengen og bli vartet opp.

En viss risikovurdering synes jeg det er greit å ta når man er gravid, fallskjermhopping ser jeg vel ikke på som påtrengende nødvendig, og jeg kuttet også ridningen når barnet i magen ble større enn en liten reke som svømte rundt i masse fostervann. Sprangridning og denslags kuttet jeg immediately. (Og har jaggu aldri begynt igjen. Hmpf. )

Jeg synes generellt at all risikosport er uansvarlig og egoistisk, men at Kari Traa er mer egoistisk fordi hun er gravid? Nei. Hverken mer eller mindre.

Jeg synes egoistisk er feil ord å bruke, egentlig. Jeg vet ikke nok om risikoen (er det mange fallskjermhoppere som klasker i bakken?) til å kunne uttale meg om ansvarligheten heller. Jeg er nok litt pysete sånn generelt, så jeg ville nok ikke gjort det, gravid eller ei.

Elin skrev:

Jeg synes generellt at all risikosport er uansvarlig og egoistisk, men at Kari Traa er mer egoistisk fordi hun er gravid? Nei. Hverken mer eller mindre.

Hmm. Hvorfor det? I min verden er det mer egoistisk fordi hun utsetter ikke bare seg selv men også barnet sitt. Jeg blir også litt opprørt over "hennes kropp, hennes valg"- mentaliteten fordi det er faktisk også en annen kropp inni der som jeg mener har en verdi i seg selv og som helt og holden er i en annens makt.Det er ikke en ny kroppsdel som plutselig vokser ut, men et liv. Det har ikke engang et lovverk til å beskytte seg. Å utsette den for fare bare på gøy kjenner jeg plager meg. Akkurat som barnets verdi ikke er noe før barnet er født. Hvem ville funnet på å hoppet fallskjerm med barnet i bæresele på magen?

(For å hindre videre avsporing vil jeg fremheve at jeg også for selvbestemt abort, uten at det forandrer noe.)

Jeg synes det er helt på trynet å hoppe i fallskjerm når man er gravid.

Jeg ville ikke gjort det, men kan ikke si jeg reagerte sånn nevneverdig. Hun er vel relativt proff vil jeg tro, og det er jo få ulykker. Dog venter jeg imidlertid bare på intervjuer om "er ikke syk, kun gravid" osv osv.

Jeg ville dog aldri gjort det, etter å ha født prematurt en gang så gjør man liksom det man kan for å unngå en pramatur fødsel nr 2.

Imma skrev:

Hmm. Hvorfor det? I min verden er det mer egoistisk fordi hun utsetter ikke bare seg selv men også barnet sitt. )

Jeg synes all ekstremsport er egoistisk fordi du spiller med livet til andre. All ekstremsport er forbundet med nettopp risikoen for at noe kan gå galt, og at konsekvensene er fatale DERSOM noe går galt. Jeg husker hun Hollekim som basehopper med ski. Det gikk galt. Hun endte i et tre og brakk vel omtrent det som var av bein i kroppen. I dokumentarfilmen om henne sitter hun nonchalant og ganske så barnslig og forteller om at hun bare MÅ hoppe for å leve... faren hennes fortalte om hvor redd han er for at hun skulle bli skadet osv. og hun bare omtrent himler med øynene som om å si "ja,ja deg om det, jeg må allikevel".... jja, og henger de fast i en fjellskrent så forventer de med største selvfølge at 330-skvadronen skal risikere egne liv for å komme og hente dem ned. Ekstremsport up my... Det burde egentlig ikke kalles sport.
Egoister med andre ord.

Idiotisk, spør du meg. Men nå er jeg ikke akkurat kjent for å være noen varm tilhenger av ekstremsport.

Enig med Elinblu, og jeg ville aldri hoppet i fallskjerm samme om jeg var gravid eller ikke.

Folk ser jo forskjellig på dette. Jeg har født på mykenhet to ganger, nå sist på en enhet lokalisert et annet sted enn sykehuset. Mange mener det er galskap også, men det har ikke jeg hatt noen problemer med. Spør du en annen, synes hun kanskje fallskjermhopping føles tryggere.

Er fallskjermhopping ekstremsport? Jeg har faktisk aldri hørt om noen som har dødd i Norge i et fallskjermhopp. Jeg har hørt om folk som har landet i trær og knekt anklene (ikke de samme altså), men ikke noe mer alvorlig.

Jeg har egentlig ingen formening om dette, men jeg kan ikke tenke meg at signaleffekten vil bli så voldsomt stor.

petrajh skrev:

En mor som begrenser seg for barnet sitt, ender opp med å gi barnet dårlig samvittighet. Det er egoistisk, det!

Håper fostrene ikke får alt for dårlig samvittighet, da.

Dronningen skrev:

Hadde det vært greit om hun hoppet med barnet sitt etter at det var kommet på utsiden av magen?

Veldig bra lakmustest! Likte den. 🙂

him skrev:

Er fallskjermhopping ekstremsport? Jeg har faktisk aldri hørt om noen som har dødd i Norge i et fallskjermhopp. Jeg

En i min familie var vitne til en ekstremt traumatisk fallskjermulykke for noen år siden. Så ja; noen dør. Også i Norge.

Har ikke lest tråden, men syns det er uansvarlig ja. Hun har tross alt ansvaret for et annet liv. På lik linje med om babyen skulle vært født. Hva om Kari hadde hoppet med en fem mnd gammel baby? :sjåkk:

Det meste man driver med når man er gravid er en avveining mellom risiko (hvor farlig er det jeg tenker å gjøre) og nødvendighet (hvor ubehagelig/håpløst blir det å la være å gjøre dette).

For min del er fallskjermhopp veldig greit. Det ville vært farlig som bare det (jeg kan det ikke), og det ville vært helt unødvendig. For Kari Traa tror jeg nok at risikoprofilen er en helt annen, jeg vet ikke hva jeg kan sammenligne det med i min hverdag. Behovet for å hoppe er vel også litt økt i og med at det til en viss grad er jobbrelatert for hennes del, men jeg vil ikke tro det på noen måte er vanskelig å takke nei midtveis i svangerskapet.

Lignende avveininger gjør man når man velger om man vil sykle, ri, gå på glattisen, kjøre bil, gå på ski, spise blåmuggost, ta det ene vinglasset, spise kjøtt som ikke er helt gjennomstekt, spekemat, jobbe nattevakter, spise usunt, være på jobb i barnehage der noen av barna har hatt sykdom med utslett eller røyke. Det kan jo faktisk være at hun er så trygg på den hoppinga at hun glatt hadde hoppet tandem med baby i bæresele, hva vet jeg. Jeg kan likevel ikke fatte at hun valgte som hun gjorde i og med at det er en risiko involvert og det samtidig er så komplett unødvendig og det burde være rimelig enkelt å la være.

him skrev:

Er fallskjermhopping ekstremsport? Jeg har faktisk aldri hørt om noen som har dødd i Norge i et fallskjermhopp.

Jeg googlet og fant en dødsulykke fra 2007, i alle fall. Det var på ingen måte den første i Norge.

Ellers synes jeg dette var interessant, sånn ut fra alle argumentene om at Kari Traa er så erfaren:

Wikipedia skrev:

De fleste ulykkene skjer overraskende blant erfarne hoppere, og skyldes sjelden feil på utstyret. Oftest skjer ulykker fordi fallskjermhopperen gjør usikre manøvre med fallskjermen i lav høyde når han/hun skal lande, og treffer bakken med for stor hastighet. Dette er gjerne kombinert med at hopperne har små, høyverdige skjermer (jo mindre skjerm, desto større fart). Den antatt farligste perioden for en fallskjermhopper er mellom 100 og 500 hopp, da hopperen ofte overvurderer egen kunnskap, men ikke har erfaring nok til å bedømme alle situasjoner korrekt.

Det er vel også slik at selv om det ikke er så stor sannsynlighet for at man dør i forbindelse med fallskjermhopping, så er det en relativt stor risiko for skader? Og det er vel også slik at selv en relativt "ufarlig" ulykke for Kari kan være farlig for babyen hennes? Fallulykker er vel noe gravide er redd for - og med god grunn?

Drømmedama skrev:

Det er vel også slik at selv om det ikke er så stor sannsynlighet for at man dør i forbindelse med fallskjermhopping, så er det en relativt stor risiko for skader? Og det er vel også slik at selv en relativt "ufarlig" ulykke for Kari kan være farlig for babyen hennes? Fallulykker er vel noe gravide er redd for - og med god grunn?

Og selv om et ankelbrudd neppe vil plage fosteret i magen, så virker det særdeles lite fristende å skulle humpe rundt på krykker i seks uker med diger mage, og uten smertestillende. Ikke at akkurat det går ut over babyen, så klart, så kanskje det ikke er så nøye likevel.

Med mindre man gjør som en kamerat gjorde da, å pådra seg et brudd som var så komplisert at han måtte opereres. Operasjonen skjedde etter at han hadde ligget tre dager i morfinrus og trallet. Jeg vet ikke om de hadde vært like rause med dosen til en høygravid dame. Og hvis ikke: stakkars, stakkars henne. Og hvis de var det: stakkars baby!

Avsporing: hvordan gir man egentlig smertelindring til en gravid dame, når hun virkelig, virkelig, virkelig trenger det?

Teofelia skrev:

Avsporing: hvordan gir man egentlig smertelindring til en gravid dame, når hun virkelig, virkelig, virkelig trenger det?

Man gir morfin. Så mye som hun trenger. Og så lenge som hun trenger. Man forsøker selvfølgelig å komme ned i doser, men hvis det ikke går, så går det ikke. Hvis dette skjer i god tid før fødsel slik at barnet får en rolig periode i mors liv før fødsel, blir det ingen problemer. Hvis det er kortvarig heftig morfinbruk rett før ungen tas ut, må man være forberedt på pusteproblemer hos barnet, men det går seg raskt til. Hvis det har vært langvarig morfinbruk på slutten av svangerskapet, legger man barnet inn på nyfødtavdelingen og gir det morfin i nedtrappende doser for å unngå abstinens. Senfølger har det ikke.

DM skrev:

Ja, jeg synes det er egoistisk og uansvarlig. De månedene man er gravid har man også ansvaret for et annet liv. I det ansvaret, så ligger det som en selvfølge å ikke utsette det mennesket for unødvendig risiko for skader.

Enig!

Det er greit å vise at man kan gjøre mye selvom man er gravid, men jeg syns det blir en egotripp å ta en risk med et ufødt barn. Hun MÅ ikke gjøre det, og da bør hun ikke utsette barnet sitt og seg selv for den risikoen.