Fotball. Hjelp!

Mannen min er trener for J9 laget her og både han og den andre treneren er jo ikke særlig gode i fotball, men de har fokus på å ha det gøy og å spille hverandre gode. ALLE jentene i klassen er på laget, og jeg synes de virkelig har fått til noe bra med dette fokuset. Skit i det, de skal ikke på landslaget liksom, de skal ha det gøy!

Sønnen min sluttet på fotball dels på grunn av det du beskriver, Tjorven. Spesielt en pappa var helt rå på å brøle fra sidelinjen, og gav seg ikke selv etter massivt tilsnakk. Til slutt ble det hele for seriøst og krevende for en gutt som egentlig bare ville henge med kompisene, og han sluttet. På frøkna sitt lag er det helt motsatt, der er det tap og vinn med samme sinn, det er fokus på at alle skal med og at alle skal mestre og vi har enn så lenge beholdt nesten alle spillerne. De spiller i J12, og har i år såvidt begynt med ekstra satsning for de ivrigste på laget, men uten å gjøre noe særlig ut av det rent kommunikativt.

Tjorven skrev:

Ja, det synes jeg også. Sønnen min spiller på G10 nå. Laget hans er veldig ålreit, men de samarbeider med et annet lag (det er mange lag pr årstrinn i samme klubb), og der er stemningen en helt annen. Foreldre som står på sidelinja og kjefter i vei på både egne og andres unger. Jeg synes rett og slett ikke det er noe trivelig i det hele tatt.

Hvis sønnen min hadde vært på et slikt lag, så tror jeg ikke at han hadde spilt fotball lengre. Og det er jo fryktelig synd.

Dette er jo så trist at det finnes ikke ord for det.

Pappalille skrev:

Dette er jo så trist at det finnes ikke ord for det.

Det finnes i alle fall et ord på hva det fører til og det er frafall. Det er ikke tvil om at unger slutter når stemningen er at prestasjon teller og negativ omtale er normen. Det er veldig trist.

Her er det heldigvis god stemning og fokus på spillerglede, samhold og lagånd, både på guttungen og eldstejentas lag. Fotball er kjempegøy, og en av de store fordelene er jo nettopp dette at det koster lite og krever lite utstyr sammenlignet med andre idretter.

Her får spillerne sin første spillerdrakt fra klubben, de neste må kjøpes. Men den første drakta druknet de nesten i da de fikk den, og for begge mine fotballunger har de vært brukt i fire år før de ble byttet ut. Nå, da jentene på laget til eldste skulle få nye drakter i fjor, var det en av foreldrene som skaffet sponsor via egen arbeidsplass, så de har reklame på draktene, og slapp å betale noe for disse også (dvs shorts og strømper må de kjøpe selv da). Guttungen som går i fjerde bruker fortsatt drakta han fikk da han gikk siste året i barnehagen. Den er selvsagt alt for liten, så nå skal han omsider få seg ny. På hans lag har det ikke vært gjort noen innsats for å skaffe sponsor, der må de kjøpe draktene selv.

Sønnen min sluttet også pga at trenerene silte egne barn først. Det er generelt mye surr med årskullet og jeg har tippet grunnen før og nå viser det seg at er tilfelle.
Foreldre snakker fryktelig nedlatende om andre barn, høyt så eget barn hører og da går praten.
I høst ble vi innkalt til eget foreldremøte på fotballen hvor de ikke ville informere om innholdet i forkant.
Vi møtte ikke for det ante oss at det ville bli snakk om topping av lag og "mitt barn" som ikke er på topplaget osv. Det var akkurat det som temaet var...
Til jul var det masseslutt for trenere og barna og de har liksom hevnet seg med å gå over til konkurrenten. Huff for en mølje.
Det var jo merkbart siden laget besto av 65 barn og det var 15 trenere/hjelpetrenere. Aner ikke hvor mange som er igjen nå men det er synd at foreldre skal styre så veldig når de kun er 11 år.

Da er jeg stolt av at eldstemann sitt lag bestod av 51 gutter i fjor, da de var 15-års gutter. Kan aldri tenke meg at de klarer å holde interessen oppe for like mange av 2005-laget.