I lys av hendelsen i Portugal

Nei, aldri gjort og ville aldri gjort det i fremtiden, uavhengig av dette. Kidnapping er jo det absolutt skrekkscenariet, meget lav sannsynlighet, men dog. Jeg tenker hovedsakelig på brann og innbrudd, samt ganske enkelt at barnet våkner og blir redd (vet ikke om de brukte babycall der nede? Det høres ikke sånn ut). Jeg ville heller ikke gjort det selv om babycallen rakk til restauranten, det kan utmerket godt skje ting selv om den er på. Den kan jo også skrus av dersom noen tar seg inn.

Vi har nettopp vært i Syden selv. Der satt vi inne i naboleiligheten noen kvelder fordi det var for kaldt på verandaen (vennepar bodde ved siden av, de hadde også barn, vi byttet på å være hos hverandre); dvs ca 4 meter i luftlinje fra senga til S på 2 år som lå inne i vår leilighet – vi delte veranda så vi hoppet bare ut en verandadør og inn en annen og hadde begge ulåste, satt rett ved verandadøra inne i stua. I tillegg hadde vi babycall, men det var absolutt det lengste jeg kan strekke meg. Hadde jeg hørt om denne kidnappingssaken før vi dro er jeg ikke sikker på om jeg hadde turt det en gang, strengt tatt KUNNE en person sneket seg inn vår verandadør som i tillegg var åpen - eller brutt seg inn den andre døra, men det er klart det skulle mye til at vi ikke hadde hørt noe eller fått det med oss – jeg føler likevel nå i ettertid at jeg var i overkant dristig til å være meg. Noen ting må man likevel kunne gjøre av denne typen, for helt sikker på noe blir man jo aldri.

At noen tør å gå fra for å gå på restaurant klarer jeg ikke begripe, men det er sikkert fordi jeg er ekstremt nervøs på slikt.

Etter en totalvurdering av sikkerheten, både utfra kidnapping og ikke minst brann. Og jeg ville nok ikke latt ungen sove foran et usikret vindu i første etasje, jeg ville ikke lagt meg til å sove slik selv heller.

Men man kan ikke la slike enkeltstående hendelser få for mye innflytelse på hva man gjør og ikke gjør. Hvis man må forholde seg til summen av alle jævlige, enkeltstående hendelser opp gjennom tidene blir mei-tai til fylte 18 det eneste sikre alternativet. Helgardering er umulig.

Det kommer an på hvor jeg hadde sittet selv. Jeg kunne gjort det hvis jeg satt på verandaen, eller i en hage umiddelbart utenfor. Også kommer det an på størrelsen på hotellet og hvordan det var bygget, det vil si om rommet hadde vært i en korridor langt oppe i en etasje, eller på grunnplan med dør inn fra der hvor jeg satt. Jeg hadde aldri gått så langt unna at døra til rommet hadde vært utenfor synsvidde. Og uansett ville jeg hatt babycall.

Det har ikke forandret seg etter hendelsen i Portugal.

Altså, jeg har stemt "nei", men jeg kaller ikke det å sitte på veranda rett utenfor for å "gå fra dem" på rommet, så hvis det er det burde jeg stemt annerledes - jeg klarer å gå ut av rommet de sover i...

apan skrev:

Altså, jeg har stemt "nei", men jeg kaller ikke det å sitte på veranda rett utenfor for å "gå fra dem" på rommet. På hytta kan jeg også sitte i hagen utenfor.

Spørsmålet var ikke å "gå fra dem", men å la dem sove alene på et hotellrom. Så jeg tolket det som ikke å oppholde seg i samme rommet som barnet sover.

Hvis det gjelder å gå så langt fra dem at man ikke lenger har inngangen til rommet innenfor synsvidde er svaret nei for meg også.

Nei, men det gjorde jeg aldri før kidnappingen i Portugal heller.

Lille*My skrev:

Spørsmålet var ikke å "gå fra dem", men å la dem sove alene på et hotellrom. Så jeg tolket det som ikke å oppholde seg i samme rommet som barnet sover.

Hvis det gjelder å gå så langt fra dem at man ikke lenger har inngangen til rommet innenfor synsvidde er svaret nei for meg også.

Ja. Det var det jeg så etterpå, at det var sånn det var formulert. Jeg tolket det i utgangspunktet som ”gå fra” på den måten at man er et annet sted og har lukket av rommet, ikke ha det under oppsyn, tilsvarende det i Portugal. Da er mitt svar nei. Dersom det å gå fra innebærer sitte på veranda eller i et rom som deler veranda med rommet barnet sover i, slik at man kan ha alt åpent og har en luftlinje på under 5 meter, må jeg også si muligens. Jeg synes det er ganske annerledes enn å lukke av og gå for å spise for eksempel.

Nei ville ikke gjort det

Niks.

Aldri. Helt uavhengig Portugalsaken.

Olympia skrev:

Aldri. Helt uavhengig Portugalsaken.

Enig!

Nei - til nød hvis det var et hotell som hadde en god sikker og velrennomert barnevakttjeneste, type noen andre enn deg sitter på rommet og passer på mens man er ute (men må innrømme at jeg nok aldri kommer til å la det skje heller, kjenner jeg får helt vondt i magen av å tenke på det også.)

Sist bestilte vi en leilighet med balkong, satt og koste oss ute på den om kvelden og leste og drakk vin.

Nei!

Observatøren skrev:

Det samme som før, tatt barnet med, arrangert barnevakt eller spist på verandaen. 🙂

Aldri. Vi har også gjort på denne måten. Tatt barna med eller være hjemme og slik kommer vi til å fortsette å gjøre.

Observatøren skrev:

Det samme som før, tatt barnet med, arrangert barnevakt eller spist på verandaen. 🙂

:enig:

Det hadde aldri falt meg inn. Hverken nå eller tidligere.

Eg synes det er totalt uforsvarleg å gå frå både sovande og vakne småbarn uansett, så det ville eg aldri ha gjort. Verken heime eller på ferie!

Muligens. Om vi var like ved, med døren under oppsyn og med babycall.

Jeg har ikke endret syn på dette etter det som har skjedd.

Jeg ville ikke latt barna mine sove alene på et hotellrom uansett - så svaret mitt ble nei.

Jeg kunne kanskje ha gjort det før, om jeg hadde sittet i nærheten av rommet, men nå hadde jeg nok ikke turt det gitt.
Hadde nok ikke tatt sjangsen på å trodd at dette ikke ville skjedd meg.