Den filmen som har berørt deg mest?

Det sitter jeg og lurer på, i lys av "Så som i himmelen" tåden

Jeg starter. Den filmen berører meg, men jeg tror den ultimate filmen i så henseende for meg var da jeg så "Betty Blue", jeg var totalt uforbered på filmen, og husker bare at jeg var helt apatisk etter at fimen var over, og at jeg ikke orket å prate med noen og bare gikk rett hjem og la meg.

Musikken og stemningen og ikke minst handlingen satt som et knyttneveslag i mellomgulvet i mange dager etterpå. En fantastisk og dyptborende opplevelse.

Kids.

Makan til jævlig film skal man lete lenge etter. Jeg gråt og var sint og forbanna lenge etter jeg så den filmen.

Og jeg kjenner nå når jeg tenker på den at jeg blir litt sinna igjen.

Leaving Las Vegas satt i magen min i mange dager. En film jeg definitivt ikke orker å se flere ganger.

Jeg tenkte at jeg skulle skrive opp en som hadde berørt meg i positiv forstand også, men det tror jeg må tenke litt nøyere over. Jeg ser mange lette underholdningsfilmer.

Sjelden har jeg grått så mye på kino som da jeg så Broene i Madison County.

Og så Tid for ømhet, da. Den har jeg sett mange ganger på TV, og tårene siler hver gang. Når moren tar farvel med barna i en av de siste scenene...

Åpningsscenen i A New Hope hvor Star Destroyeren bare kommer og kommer er det nærmeste jeg har hatt en dypt religiøs opplevelse. Jeg var vel omtrent elleve-tolv år og det var altså uten sammenligning det mest fantastiske jeg hadde opplevd i livet.

Tror kanskje "Lilja 4-ever" står øverst på den lista. Fy flate. Et knyttneveslag av en film.
Etter den kanskje "La vita e bella".

Etter sistnevnte satt jeg igjen med en god følelse i meg, uansett hvor trist den egentlig er, og jeg har sett den om igjen et par ganger i senere tid. Etter å ha sett førstnevnte film var jeg bare uvel og hadde mest lyst til å legge meg ned og hyle, og jeg kommer neppe til å se den flere ganger.

Jeg er rar, jeg. De to filmene som falt inn i hodet da jeg så spørsmålet var Buena Vista Social Club (som jeg så sammen med Pamina ) og L.A. Confidential.

Jeg klarer ikke bare å nevne en.

Det er et par filmer som har føltes som et knyttneveslag i magen og at jeg ikke har pustet før de er slutt. Det er de danske "Arven" og "Drapet" av Per Fly, samt "Der Untergang". Kanskje også "American Beauty".

Jeg griner hver gang Meryl Streep nesten hopper ut av bilen i "Broene i Madison County"...og jeg jubler av glede når Morgan Freeman og Tim Robbins møtes på stranda i "The Shawshank Redemption"

Vinterkyss kommer høyt på den lista.

... jeg må bare legge til Before Sunrise og Before Sunset også. De beveget meg sterkt. Og så I fars navn.

Stompa skrev:

Jeg er rar, jeg. De to filmene som falt inn i hodet da jeg så spørsmålet var Buena Vista Social Club (som jeg så sammen med Pamina ) og L.A. Confidential.

Buena Vista er fantanstisk den og - og den berører virkelig i positiv forstand. Vi sa ikke så mye de første minuttene etter at vi kom ut, og jeg griner av glede når jeg hører musikken og har sett den igjen senere.

Det er kun en film hvor jeg ikke har vært i stand til å reise meg fra kinosetet etterpå. Jeg satt igjen lenge. Og da kinopersonalet anmodet oss om å gå måtte jeg fortsette gråtingen på dametoalettet på nærmeste kafe.

Filmen var Lilja 4-ever. Jeg så den kvelden etter jeg hadde jobbet nattevakt på et natthjem for prostituerte i Oslo. Det var ikke et sjakktrekk.

Jeg unngår fæle filmer nettopp av den grunn.

Fikk et dypt filmatisk kick av "Sixth sense" *overfladisk*. In a good way.

Bad kick: Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker. Yuk.
Good/bad kick: Tarvelige, heslige, vemmelige. (men den er skitvittig)

Lilja 4-ever var sterk ja.

Den føsrte innspillingen av "Romeo og Julie". Jeg var på kino med en vennine, hun gråt først ut sitt skjerf, så mitt skjerf, til slutt l hun med hodet i fanget mitt og hulket.

"Tid for ømhet" er også en film som har rørt følelsene.

"Breaking the waves" - definitivt !

På begynnelsen av nittitallet kom jeg tilfeldigvis en lørdagskveld til å se en film. Det ble en spesiell opplevelse. For en film! Jeg var ikke meg selv på mange dager, og den har så absolutt gjort noe med mitt syn på sex, kjærlighet, lidenskap og hat. Jeg ble så dypt og inderlig fascinert av denne filmen at jeg kommer aldri til å glemme den. Har sett den et par tre ganger etter det, og finner stadig nye ting med den. Musikken til Roxy Music bare understreker stemningen i filmen. Herlig!!!

Dagens anbefaling: "Bitter Moon" med Hugh Grant, Kristin Scott Thomas, Emanuelle Seigner, Peter Coyote, +++. (Roman Polanski)

scilla skrev:

"Breaking the waves" - definitivt !

Ja helt klart, denne greide jeg ikke å se ferdig engang.

Miss Norway skrev:

Fikk et dypt filmatisk kick av "Sixth sense" *overfladisk*

Det fikk jeg også!

Men av de som gjorde dypest inntrykk totalt må jeg nevne to ikke akkurat lystige filmer: City of God og Lilja 4-ever.

Av positive filmer kommer jeg ikke utenom "Historias minimas", som jeg så ved en tilfeldighet. Den gjorde meg litt mer lykkelig, rett og slett.