Party! Fester du ofte?

Jeg får ikke akkurat inntrykk av at folkene på FP er på fest hver helg.
Hvor ofte tar du deg en fest? Og drikker du da hver gang?
Blir dagen derpå ødelagt?

Og foretrekker du heller et glass vin eller tre i ro og mak, evt sammen med et par venner, eller en skikkelig fest der man sjangler bort til taxikøen utpå natten?

Nei, jeg fester ikke ofte. Lenger.

Når jeg først er på fest (fire ganger i året, kanskje?) så drikker jeg meg helst lettere salongberuset.

Jeg foretrekker middager med og vinglass sammen med gode venner. De ser jeg jo for sjelden.

Nei, ikke akkurat. Egentlig aldri FEST
- jeg er fryktelig kjedelig.

Fest? Jeg er overhodet ikke noe festmenneske, og fester så lite som mulig. Et par ganger i året, kanskje?

Kanskje tre ganger i året, med andre ord meget sjeldent.

Jeg er en party lover! Elsker det meste av sosiale lag, og om det er litt alkohol involvert, så er jeg ikke en brems. Blir ikke dritings da, det orker jeg ikke, men litt susete er flott.

Er på fest 2 ganger i månden ca. Tipper jeg. Er ikke så mye på byen, men mest hjemme hos venner, ute med jobben osv.

Jeg har store problemer med ordet "feste", som egentlig aldri har vært i mitt aktive vokabular. Men jeg tar gjerne et glass vin eller fire i godt selskap (og gjerne også i dårlig - les: mitt eget). Det blir som regel vin et par ganger i uka.

Det er sjelden jeg drikker så mye at jeg kjenner det nevneverdig dagen derpå (men det skyldes først og fremst at man uansett må opp med barna).

Selv fester jeg veldig sjeldent altså.
I "gamle dager" før vi tenkte på barn gikk vi ofte ut i helgene. Det var sosialt og gøy, og vi hadde ingen å ta hensyn til. Vi bodde langt unna nær familie, så det var lite av familiesammenkomster og slike ting i helgene, så da ble det heller litt festing.
For vår det betød ikke det flatfyll hver helg. Jeg har aldri vært slik at jeg har likt å bli for full. Selvfølgelig har det skjedd, men det er vel mer unntak enn regel.

Nå setter jeg mye mer pris på et par glass sammen med gode venner. Gjerne sammen med noe godt å spise og bare skravling med litt lav musikk på i bakgrunnen. Husker ikke helt når jeg var ute sist faktisk.

Grunnen til at jeg begynte å tenke på dette er fordi med FB ser man veldig lett hvem som er mye ute på livet i helgene. Folk på min alder som gjerne er ute hver helg, og at det er unntaksvis man har helt rolige helger. Har man det er det i alle fall lagt ut om det på FP, siden et tydeligvis er ekstraordinært.
Jeg reagerer faktisk litt på det. Selv om enkelte fortsatt er single og barnløse så tenker jeg at det er litt trist at man ikke har funnet andre arenaer å kose seg på, eller andre verdier i livet når man har nådd tredveårene, enn det å feste. Jeg kjenner jeg er veldig forbi det stadiet, og føler vel det er noe som hører tidlig tyveåre/tenårene til.

Jeg kjenner meg litt kjærring når jeg tenker sånn, men er jeg egentlig snerpete?

Når anledningen byr seg, er jeg glad i en fest. Nå er 40-årslagene i gang i vennegjengen, og forrige året var en höjdare på festfronten; 3-4 førtiårslag med høy (dog dannet ) partyføring. Så nei. Jeg fester ikke ofte.

Jeg drikker i festlig lag, ja, men aldri så mye at jeg blir overstadig beruset. Men jeg kan bli morsom... har jeg hørt. Jeg sjangler dog ikke til taxien. Et glass eller fem med gode venner kan absolutt være like hyggelig. Om dagen derpå blir ødelagt, avhenger av hva jeg har drukket. Jeg holder meg derfor unna sprit, champagne og noen hvitviner.

Det varierer veldig, men er egentlig sjeldent på fest eller ute og fester.
Treffer oftere venner og tar ett glass rødvin eller en cider.

Jeg er glad i festlige lag men må føle jeg har overskudd til det.

Passer alltid på å drikke dobbelt så mye vann som alkohol og blir dermed sjelden dårlig dagen derpå. 😀 Liker ikke å bli full, men passe brisen er helt ok.

Ikke mye til festing her i gården.
Er ute med jobben 2 ganger i året ellers er det ikke stort til festing.
Skal ut med mannen og ett vennepar i kveld og spise så får vi se hvor det bærer, men kjenner jeg oss rett blir det kanskje en øl eller noe etter maten og så hjem.

Sjeldnere nå enn før, så ofte kan jeg vel ikke si, men synes absolutt det er hyggelig med fester. Om jeg fester så mye varierer vel, jeg kan fint være på fest uten å drikke særlig mye og er sjelden spesielt dårlig neste dag. Noen unntak er det selvsagt, men jeg gidder ikke å få halve helgen ødelagt, så generelt sett tar jeg det roligere enn før. Jeg blir nok mer og mer glad i roligere former for sosialt samvær, også fordi jeg ser vennene mine alt for sjelden og gjerne vil prate med dem. I sånne sammenhenger kan jeg godt drikke noen glass vin, eller la være, alt ettersom.

Mjau skrev:

Grunnen til at jeg begynte å tenke på dette er fordi med FB ser man veldig lett hvem som er mye ute på livet i helgene. Folk på min alder som gjerne er ute hver helg, og at det er unntaksvis man har helt rolige helger. Har man det er det i alle fall lagt ut om det på FP, siden et tydeligvis er ekstraordinært.
Jeg reagerer faktisk litt på det. Selv om enkelte fortsatt er single og barnløse så tenker jeg at det er litt trist at man ikke har funnet andre arenaer å kose seg på, eller andre verdier i livet når man har nådd tredveårene, enn det å feste. Jeg kjenner jeg er veldig forbi det stadiet, og føler vel det er noe som hører tidlig tyveåre/tenårene til.

Jeg kjenner meg litt kjærring når jeg tenker sånn, men er jeg egentlig snerpete?

Jeg synes ikke du er snerpete i det hele tatt. Da jeg var singel, som jo bare er halvannet års tid siden, følte jeg ofte sterkere forventninger om at jeg skulle være ute på byen hver helg og feste, selv om jeg altså var godt over 30. Jeg orket ikke det, jeg. Da som nå syntes jeg det var greit en gang imellom, men ikke spesielt ofte. Da jeg svarte i sted tenkte jeg mest på fester, ikke på å gå ut på byen. Det gjør jeg i hvert fall sjelden, og da mer av typen ta noen glass med mannen eller venner og dra tidlig hjem enn noe annet. Jeg er som regel for trøtt til å være ute lenge uansett.

Mjau skrev:

Jeg reagerer faktisk litt på det. Selv om enkelte fortsatt er single og barnløse så tenker jeg at det er litt trist at man ikke har funnet andre arenaer å kose seg på, eller andre verdier i livet når man har nådd tredveårene, enn det å feste. Jeg kjenner jeg er veldig forbi det stadiet, og føler vel det er noe som hører tidlig tyveåre/tenårene til.

Jeg kjenner meg litt kjærring når jeg tenker sånn, men er jeg egentlig snerpete?

Ja, det syntes jeg. Hva er galt med å fortsette dette livet om man liker det? Det handler vel ikke om verdier, men om å finne på noe annet enn å sitte hjemme i sofan hver helg, komme seg ut, treffe folk.. se på livet. Jeg har inntrykk av at veldig mange ikke gjør så veldig mye annet enn å leve på jobb og innenfor husets fire vegger, og for meg ville det føltes veldig trist og kjedelig. Men om det passer andre, som flott for dem. 🙂 Ikke alle har en diger vennegjeng å mingle med heller, og da er det jo flott at de kan ta seg en tur ut på byen i stedet feks.

Definer "festing". Jeg er mye ute, ofte på pub/bar, en del etterfester når det er sesong for sånt, og det er som regel alkohol involvert.

Det betyr derimot ikke at jeg føler for å publisere mitt hemningsløse liv på fjesboka (på den måten, i det minste), eller at jeg ikke har funnet noen mer varige verdier i livet.

Og ja, jeg synes de uttalelsene er snerpete/kjerring, Mjau.

Nei jeg har nok festet fra meg i min ungdom, kan man si .

Er nok på byen/skikkelig fest 3-4 ganger i året. Men noen glass øl eller vin med gode venner kan jeg ta oftere.

ingling skrev:

Jeg synes ikke du er snerpete i det hele tatt. Da jeg var singel, som jo bare er halvannet års tid siden, følte jeg ofte sterkere forventninger om at jeg skulle være ute på byen hver helg og feste, selv om jeg altså var godt over 30. Jeg orket ikke det, jeg. Da som nå syntes jeg det var greit en gang imellom, men ikke spesielt ofte. Da jeg svarte i sted tenkte jeg mest på fester, ikke på å gå ut på byen. Det gjør jeg i hvert fall sjelden, og da mer av typen ta noen glass med mannen eller venner og dra tidlig hjem enn noe annet. Jeg er som regel for trøtt til å være ute lenge uansett.

Ups, her var jeg for kjapp. Vil gjerne presisere at jeg gir blaffen i om andre på egen alder er mye ute eller ikke, altså. Men jeg synes fortsatt ikke du er snerpete, du spør jo bare. Hvis du derimot begynner å kommentere til dem det du sier her, ville jeg si at du la deg borti noe du ikke har så mye med å gjøre. 🙂 Folk har ulike måter å tilbringe fritiden på, og det må jo være helt greit?

Jeg fester sjelden og er aldri på byen. Det handler mye om indre knuter som hindrer meg i å gjøre slikt ting.

Ca en gang i måneden er jeg ute en tur og drikker vin/øl sammen med gode venner. Enten på restarurant eller hjemme hos folk. Jeg er sjelden redusert dagen etterpå, og jeg vet ikke om det går inn i definisjonen fest.

Foreldrene i nabolaget har FEST to ganger i året. Da er jeg ikke i stand til å gjøre noen ting dagen derpå. De folka bringer frem det verste i meg.