Hva er et "gaveberg", hva synes du om gaver til voksne + gavesynsing generelt

Det sykeste jeg har opplevde var da storebror var baby og det var intet mindre en 65 julegaver bare til ham. Da snakker vi fjell! Det roet seg heldigvis etter hvert. I år fikk vel guttene noe sånt som 20-25 gaver hver, pluss at mormor og farmor hadde gått sammen om å kjøpe matter, gardiner, sengtepper og diverse stasj slik at guttene fikk "nye" rom i år.

Lenam skrev:

Det sykeste jeg har opplevde var da storebror var baby og det var intet mindre en 65 julegaver bare til ham. Da snakker vi fjell! Det roet seg heldigvis etter hvert. I år fikk vel guttene noe sånt som 20-25 gaver hver, pluss at mormor og farmor hadde gått sammen om å kjøpe matter, gardiner, sengtepper og diverse stasj slik at guttene fikk "nye" rom i år.

65 gaver?! Surrealistisk! Da kan jeg skjønne at det blir litt mye.

Anne C skrev:

Jeg er forresten en som aldri blir for gammel til gaver.

Det er alltid hyggelig med gaver.

Min side av familien har forstått budskapet om at vi ikke ønsker at barna blir nedlesset i gaver. Vi er vel stort sett mer nøkterne i utgangspunktet også. Heltens side, derimot - der flommer det over. Mange og dyyyyre gaver fra hver person. Vi (les: jeg) har forsøkt å formidle at vi ønsker litt moderasjon, men de har bare en helt annen gavetradisjon enn jeg er komfortabel med. Denne lar seg visst ikke endre.

Edit: De generøse giverne bruker ikke ønskelisten, så det som kommer i gave er stort sett ting som bommer stort eller ting vi har fra før.

"Gaveberg" er et negativt ladet ord, synes jeg, hvert fall her inne, så jeg tar ikke sånne ord i munn. Ungene fikk mange pakker, ja, og sånn blir det når man kjenner mange. Vi kutter ikke ut å utveksle gaver fordi "haugen blir/er for stor". Denne utvekslingen foregår én gang i året, og vi simpelthen elsker det, alle mann!

Barna får fra oss foreldre, 3 sett besteforeldre, to oldeforeldre, fire onkler/tanter, og fra faddere og nære vennepar. Ja, det blir en del gaver under treet, men ikke flere enn at jeg synes det er veldig koselig. 🙂

Jeg synes også gaveberg er et nedlatende ord, og det skal mye til før jeg bruker det. Det må være type 65 gaver ( ). Hos oss er det mye gaver, og jeg synes det er bare hyggelig. Storebror får fra besteforeldre, tanter, onkler, oss og i år fra et par venner. 20 gaver kanskje? Begge besteforeldreparene må nok sies å være relativt rause. Jeg har ikke noe ønske om å begrense det, men jeg ønsker at han får ordentlige ting og jeg legger mye arbeid ned i ønskeliste. Den skrives på hele året for hele familien så den er lang og utfyllende når jula kommer. Synes det er fint at han ikke får masse han hverken ønsker seg eller trenger.
I år var det en fin kombinasjon av litt klær, leker, bøker og uteutstyr (snowracer). Mye av det han får er ting jeg ellers hører at barn får "hele tiden". Han får ikke mye utenom, så jeg synes det er helt greit. Lillesøster fikk lekekjøkken i år, og masse utstyr som passet til det, lekemat, kjeler etc. Veldig fint med ting som passer sammen, ellers blir det så mye leker.

Jeg får også ganske mange pakker. For meg er det ikke så viktig, men både mine foreldre og mannens mor forsøker alltid gi oss litt nyttige gaver i kombinasjon med noe til oss selv. Det er hyggelig.
Søsteren min og jeg gir bare til barna. Jeg hadde gjerne sett at mannen lagde en tilsvarende avtale med sine søsken, men de vil ikke.

Svigermoren min har det med å kjøpe hauger med småting hun gir fra husmusa, nissemor, nissefar, katten (som døde for sikkert ti år siden) osv osv. Jeg må innrømme at jeg synes akkurat det er veldig unødvendig, mye fordi jeg synes det er bedre å kjøpe noe mer ordentlig enn å bruke en tusenlapp på votter, luer, småleker og andre ting som vi selv gir ungen vår når han trenger det. Når hun holder på sånn blir det plutselig et gaveberg, og jeg må innrømme at jeg synes det er negativt. Jeg har ikke noen ønsker om at ungen min skal få så vannvittig mye gaver at han ikke orker å bry seg om alle engang. Har sett nevøene mine må tvinges til å åpne resten av gavene sine lenge etter at de er mer enn godt fornøyde.

Bestemor pleide forresten i alle år å gi alt mulig ræl fordi hun syntes det var så viktig med mange pakker, og det var egentlig bare leit.

I år var vi 16 stykker som feiret julaften sammen hvorav 6 barn under 9 år. Det var virkelige et gaveberg av dimensjoner. Men det får besteforeldregenerasjonen selv skylde seg i. Det er nemlig de som har flyttet fra hverandre hele gjengen, så ungene har jo 4 fulle sett med besteforeldre. Det blir mye presanger av slikt.

I år fikk både vi og ungene masse fint til jul som vi hadde ønsket oss. Jeg synes også at jeg selv kjøpte ålreite gaver, og lite som jeg fant på "bare fordi de måtte få noe".

Da synes jeg ikke det gjør noe at antall presanger er høyt.

Vi har ingen skilte i familien, jeg tipper våre barn får ca 15-25 gaver hver, men har ikke telt. Jeg synes det er for mye, rett og slett fordi de ikke får med seg alt de får. Fra mine foreldre bar vi feks inn 6 store bæreposer med gaver (til barna + mannen og jeg). Jeg synes det er gaveberg hos oss, men vi feirer ikke med flere barn - så å pakke opp en om gangen går fint(og minste legger seg til vanlig tid og vi pakker opp resten).

Gaver til voksne synes jeg er fint, men vi gir feks ikke til søsken som selv har barn. Ei heller gir jeg til noen venner eller venners barn - med mindre jeg er fadder. Dette fordi jeg mener de fleste får mer enn nok, og for å unngå stress i førjulstida for min egen del.

Jeg synes fint mine barn kunne fått færre gaver, men når hverken besteforeldre eller mann er enig, så blir det som det blir.

Og en ting til: jeg synes absolutt gaveberg er et negativt ord (men bruker det som sagt hos oss selv) - og jeg synes jula er for alle, ikke kun barna. Jeg liker veldig godt selv å få gaver.

Jeg ser ikke på mange pakker under treet som noe problem eller noe negativt "gaveberg". Det har heller ikke vært nødvendig å begrense eller styre antall pakker fra besteforeldre eller andre. Om de får en større eller fire mindre pakker fra noen har jeg null problem med. Vi er ofte 7 personer på julaften, og til tross for en god del pakker pr. person og oppakking av en pakke om gangen, har jeg aldri opplevd at vi har sittet og pakket opp halve natta eller gråtende barn med pakkeoverload. Hvis jeg tar et raskt overslag så tipper jeg at minsten åpnet ca 20 pakker.

Med fire barn og stor familie blir det et berg, nesten uansett. Sånn er det bare og ingen fikk enorme mengder. Det var mye klær, sportsutsyr, toalettsaker og bøker. De tre yngste fikk ca. 2 leker hver. Det er svigers som har gjort gavemengden for drøy de siste årene, men det har de innsett, og i år gav de penger.
Vi har avklarte beløp med tantebarna vår, fadderbarna samt andre venners barn, noe som også begrenser mengden litt.
Jeg har forøvrig avtale med fetter og kunsne og to venninner at vi dropper gaver til barna og heller gir hverandre. Koselig å få pakker selv også.

Hos oss får ungene mange gaver. Både fordi vi liker det og fordi vi har skilte foreldreog mange besteforeldre. Mannen har svært liten familie da, og vi har bare tre søsken tilsammen. Så når alle de gamle i slekta dør, blir det færre gaver.

Vi får ganske mye penger fra noen av besteforeldrene, så d blir det flere gaver. Etterhvert ønsker de seg sikkert dyrere gaver, og da blir det nødvendigvis færre.

Det er jo stort sett jeg som handler gavene, men de som kjøper selv gir fine gaver de også.

Jeg liker gaveberg til ungene og husker godt følelsen fra da jeg var liten. Er ikke så viktig med mange gaver til meg selv, men noen er hyggelig.

Enda en ting: Hadde jeg hatt litt eldre barn hadde jeg sikkert syntes at gaveberg var kulere enn hva det er nå -som barna tydelig signaliserere at de ikke orker pakke opp alt, kombinert med at det er vanskelig å vente på andres gaver (vi pakker opp en av gangen).

Et år ga jeg feks Junior en lommelykt til jul - eneste gave fra meg. Den ble selvsagt helt oppslukt av diverse større og kulere gaver, selv om jeg som hans mor mente det ville være en fint ting å få (og som han har brukt mye i ettertid).

Selv er jeg vant med å få en nyttig og en morsom gave fra hvert sett besteforeldre, og blir litt målløs av gave på gave på gave som våre barn får. Et enkelt legosett blir lett oversett av lego politistasjon (anbefalt fra 6 år). Litt synd da at man (den gang) er 3 år, ikke klarer å bygge selv og må ha hjelp hver gang politistasjonen går i stykker (og etterhvert litt sure miner fordi det skjer ofte). Snakk om å skape taperfølelse fremfor mestring (som var min intensjon med et nybegynnersett).

Jeg synes det er litt ok at det er litt berg-følelse på gavehaugen under treet. De får jo beskjed om å vente til jul hele høsten, og da er det jo greit at det er litt gaver under treet. Imidlertid synes jeg det er viktig at det som faktisk ligger under treet er skikkelige ting man trenger eller kan bruke, ikke for mye ræl. Og det er ikke noe mål at det skal være så mange gaver som mulig eller så stor mengde som mulig slik enkelte slektninger hos oss ser ut til å tro. Hvert av våre barn fikk kanskje 10 gaver hver, det synes jeg er ganske passe. De hadde greid seg med mindre og de hadde helt sikkert tålt mer, men jeg er mest glad for at det var lite ræl i år.

Jeg liker pakker, jeg. :enkel:

Her er det forresten også en årlig tradisjon at mine foreldre skal uffe seg litt over gaveberget og hvor mye penger vi må ha kjøpt for. De gjorde det samme da vi var barn, og de gjør det nå. Og hvert år er det et helt vanvittig berg som overgår alt annet de har sett før. Jeg husker det litt annerledes, det var nemlig like mye da vi var små, så har det vært mindre noen år før det er mer igjen nå som det er unger tilstede igjen. Det hadde egentlig vært hyggeligere med gaver hvis man ikke skulle uffe seg sånn over mengden.

Hos oss er det ikke så mye gaver. Ungene får nok max 10 stk. Det er fra oss, besteforeldre, en oldemor, to tanter/onkler og en liten ting fra min tante og onkel (stort sett noe billig ræl som blir ødelagt første gang man tar det i bruk) og av og til en og annen liten ekstra gave avhengig av hvem vi feirer med. I år var det faktisk nesten litt lite leker. Men de fikk egentlig det meste de ønsket seg, men de ønsker seg ikke all verden.

Ikke mye gaver til de voksne heller og det syns jeg er helt greit. Har sluttet å gi til venninner, vi går heller ut og spiser sammen rett før eller rett etter jul. Jeg og mannen gir til hverandre og får av barna, foreldre, min mormor og onklene/tantene mine. Av foreldrene mine får vi gjerne noen tusen kroner til møbler osv, og dette vet vi jo om på forhånd eller har fått før jul når vi trengte det. Mormoren min er nesten 90 og gir også alltid penger som vi kan bruke på noe nyttig.