IIIk - om stryking

Hva skal man gjøre når man tar seg selv i å tenke: "Kanskje jeg skal begynne å stryke klær, det er jo en grei syssel mens jeg ser tv".

Begynner man så smått å stryke for så å innse at man går lei etter første arm?
Viser det seg at jeg faktisk liker det og at det jaggu er på tide?
Legger jeg meg på sofaen og venter til anfallet går over?

Anne Sandvik Lindmo er en tv-stryker. Når hun er det, så kan du og være det. Personlig ville jeg sagt: legg deg før det er for sent!

Legg den på sofaen til anfallet går over

Og hvis du ikke inntar sofaen i tide må du nok investere:

Jeg er tvstryker, men jeg lurer aldri på om jeg skal stryke. Det skjer kun når det er tvingende nødvendig.

Det er faktisk kjekt å stryke klær mens man hører/ser på TV.
Problemet er bare at det blir så fint og lekkert i skapene, og man er så fornøyd når man kler på barn og seg selv,
at man ikke klarer å slutte med det.

Jeg er herved stuck med en balje med "strykeklær" som sverter samvittigheten og aldri blir tom
(i hvert fall ikke før mannen kan bruke begge beina igjen )

Om jeg først skal stryke så blir det foran TVen ja. Det skjer imidlertid ikke så ofte.

Riktig svar må vel derfor være: stryk i vei. Legg deg på sofaen etter at anfallet har gått over.

Mannen stryker foran tvn. Det går unna.

I vår familie brukes det lite skjorter og bluser. Og når de brukes, henges de veldig pent opp i håp om å unngå stryking.

Forleden var jeg syk i flere dager, og da jeg plutselig fant ut at jeg måtte pusse to messing-lysestaker, da slo det meg at jeg antakelig var frist (evt. sykere enn først antatt).

😱

Legg deg øyeblikkelig på sofaen! :streng:

Jeg sto faktisk og så på strykehaugen tidligere i dag jeg også.
Jeg begynte å brette klær istedenfor og nå har jeg fortrengt hele strykehaugen.