Mulig leserinnlegg, trenger synspunkter og hjelp til forbedring

malena skrev:

Her har jeg kommet med noen forslag til forandringer.

Den setningen i siste avsnitt som er satt i parentes: Jenta di tåler jo at matvarene er i hus. Jeg ville tatt bort hele setningen fremfor å forandre på den.

Men siste gangen vi spiste det ble hun dårlig, av støvet eller en smule som vi ikke ble med inn i istøvsugeren rett etter måltidet. Eller den siste perioden, en liten uke vi spiste glutenholdig mat ble hun dårlig, så etter det har vi latt være. Da kan hun i det minste leke med andre.

.......

Jeg har tenkt på dette "innlegget" i en måned nå, eller egentlig lenger. Så jeg kan finpusse på det en stund til. Har en liten historie til jeg vil legge til. Om da jenta ble innlagt på sykehus pga dehydrering, jeg spurte etter glutenfrie skiver, og fikk så ørene flagret fra en pleier om at det var unødvendig å holde en slik streng diett, og det kunne da ikke gjøre noen skade om jeg bare spiste vanlig mat en gang, jeg ammet fremdeles mye på den tiden. Jenta var innlagt på avdelingen for bl.a. matallergier, og jeg synes at pleieren i det minste kunne sett litt i journalen før hun ga meg inn. Der stod det at det var viktig at jeg fulgte dietten. Da jeg endelig kom til orde og fikk sagt navnet på legen som hadde satt meg på diett ble pleieren straks mye mer medgjørlig.

Jeg syns forresten innlegget er veldig bra, og setter fingeren på noe viktig: Det er så lett at man kaster barnet ut med badevannet, både når alt for mange setter barna på diett, og de som gjør det med god grunn ikke blir trodd fordi ANDRE er for hysteriske. NYANSER heter det. :uff:

(Kjenner en lege som jobber en del med barneallergier, og hun sier det er tre kategorier foreldre: Den første, og største, tar legen med på råd, følger anbefalingene fra spesialister og oppfører seg rasjonelt rundt barnets diagnose. Den andre INSISTERER på en diagnose samme hva, også når det er snakk om småplager eller ingen plager (litt sånn Münchhausen light). Og den tredje er helt og nekter å tro at barnet faktisk HAR en diagnose. For det er så plagsomt. Det blir for dumt om alle foreldre skulle behandles som om de tilhørte gruppe 2, bare fordi det finnes NOEN i den gruppen (og de sikkert er j... plagsomme!)).

annemede skrev:

Men siste gangen vi spiste det ble hun dårlig, av støvet eller en smule som vi ikke ble med inn i istøvsugeren rett etter måltidet. Eller den siste perioden, en liten uke vi spiste glutenholdig mat ble hun dårlig, så etter det har vi latt være. Da kan hun i det minste leke med andre.

Unnskyld, jeg skjønte ikke at hun var så allergisk

Du kan prøve noe a la:

"Det finnes visst mange foreldre som setter barna på dietter uten grunn. De kan umulig være helt normale. Men det er vel derfor ryggmargsrefleksen til helsepersonell er å bremse mulig hysteriske foreldre. Men helsepersonell bør vel også vite at for NOEN er allergier og intoleranse helt reelt. At for de barna det gjelder er riktig behandling og diett helt kritisk. At den gode gamle leksa om å lytte først, preke etterpå fortsatt gjelder? Det hadde vært fint om DET ble normalt i helsevesenet."

Det ble ikke helt bra. Jeg er for sulten. Men noe i den gata?

Vil bare si at du har min fulle sympati. Det er forøvrig helt normalt at unger som aldri har gulpet, kaster opp en gang i døgnet når de begynner med fast føde.

Det er også helt normalt at unger som har vokst jevnt de første seks månedene av sitt liv, slutter å vokse i god tid før de fyller to år. Og så videre, og så videre.

Innlegget ditt treffer meg så midt i magen at jeg ikke kan hjelpe deg med å språkvaske det.

Jeg synes det er flott at du setter fokus på dette.
Det er synd når det kjæreste du har skriker i flere timer hver natt pga megknip, og du går til legen gang på gang på gang for å få hjelp, og det eneste man får til svar er at "det er helt normalt, hun vokser det sikkert av seg".
Småen gikk bare opp 300 gr fra hun var 6 mnd til hun var 12 mnd, men hun så så fin og pigg ut. Hun hadde diare i 5 uker, men hun så jo så fin og pigg ut. osv,

Hadde det ikke vært for internett så hadde småen sikkert hatt vondt enda. Jeg har brukt hundrevis av timer på nett for å lære mer om melkeintolleranse, matvareintolleranse, luftproblemer, etc,- Så var vi hos ernæringsfysiolog som hjalp med å sette opp et kosthold til småen, og hun har vært i kjempeform siden.

Det jeg har savnet har vært et sted å henvende seg til når barnet har hatt mageproblemer. Et slags kompetansesenter for mage/tarmbesvær. De instansene vi har vært innom har rett og slett ikke hatt peiling på slikt, og det er jo greit nok det, kanskje man ikke kan forvente at de skal vite alt heller, men da må de jo i hvert fall kunne henvise oss videre til noen som kan. Vi ble jo henvist til barnespesialist, men da kom jeg bare hjem med en haug med astmamedisiner til et barn som ikke har astma.

Annemede: Nå kupper jeg hele tråden din. ble visst litt revet med her. Jeg synes det er flott av deg å sette fokus på dette, og jeg håper det kan hjelpe til at andre som sliter med det samme i fremtiden kan slippe den samme kampen som vi har vært gjennom.

Du har iallefall mange i ryggen her, Annemede. Det er trist at helsepersonell ikke tar foreldre på alvor. Jeg føler meg heldig som har fått hjelp av helsevesenet både til å finne en god løsning på behandling astmatiske tendenser og at vi ble anbefalt å kutte ned på melk for å unngå diarè. Det tok laaang tid, men vi fikk hjelp.

Nå er jeg derimot lei av å stå i kø for å få tildelt time til utredning for UVI. Først tar det 3 uker før man får svar på legens henvisning. I svaret får man vite at man har rett til å få tildelt time innen 3 mnd. Nå har det gått 1,5 mnd uten at vi har hørt noe. Eneste grunnen til at Vesla er bra av UVI er at hun får daglige doser av antibiotika. Det må være en elendig løsning, men hva gjør man da? Hun blir jo så dårlig hvis ikke.

Avsporer og blåser ut frustrasjon jeg også. Det er pokker ikke lett å være syk eller ha syke barn. Man skal ha forbanna mye ståpå-vilje og evne til å tilegne seg masse kunnskaper på egenhånd. Man skal i det hele tatt helst være ganske frisk og energirik for å takle sykdom. Særlig kroniske plager som ikke er livstruende.

Hva med å lage en slags eventyrsetting ut av det? Det kunne gitt en fin snert i innlegget. Begynt med "Det var en gang...", og avsluttet med hovedpoenget - "Snipp, snapp snute, [et eller annet om at helsepersonell må bli mer lydhøre ift. foreldre/ mer samstemte i sine råd e.l.]. Så kan helsepersonellet være representert som "trollene" ("Det er normalt", sa trollet ) som hovedpersonen møter underveis.

...og fokuser gjerne enda mer på plagene/ smertene til barna i innlegget du skal skrive. Det er noe som (naturlig nok) rører ved folk.

Forøvig syns jeg det er trist å lese hva dere har vært igjennom. Har dessverre en del dårlige erfaringer med helsepersonell ift. syke barn selv, så dere har all min forståelse.

Folk er forskjellige. Jeg ville ikke ha skrevet et leserinnlegg i avisen, men et brev til helsestasjonen med kopi til dem de rapporterer til. 😡 For meg hadde det vært viktig med en "smekk på lanken" til helsestasjonen.

Men hvis du vil drive med folkeopplysning er jo det flott! 🙂 Jeg ville da ha tatt med navnet på helsestasjonen i innlegget.

MokkMokk skrev:

Hva med å lage en slags eventyrsetting ut av det? Det kunne gitt en fin snert i innlegget. Begynt med "Det var en gang...", og avsluttet med hovedpoenget - "Snipp, snapp snute, [et eller annet om at helsepersonell må bli mer lydhøre ift. foreldre/ mer samstemte i sine råd e.l.]. Så kan helsepersonellet være representert som "trollene" ("Det er normalt", sa trollet ) som hovedpersonen møter underveis.

Jeg likte bedre den sarkastiske tonen i hovedinnlegget som den er.:)

Polyanna skrev:

Jeg likte bedre den sarkastiske tonen i hovedinnlegget som den er.:)

Det eventyret jeg hadde i tankene ville hatt rom for sarkasme i massevis. 😉

Polyanna skrev:

Jeg likte bedre den sarkastiske tonen i hovedinnlegget som den er.:)

Uff, jeg er visst kronisk sarkastisk...

Sarkasme er bra!