Helt husmorhappy

Har dere sett denne saken om "de nye husmødrene" i Aftenposten? http://www.aftenposten.no/leve/article3546672.ece

Kort fortalt: Det å være "husmor", dvs stelle hjem og barn, er visstnok "den nye yogaen" for unge yrkesaktive kvinner, og dessuten trendy. Jeg kjenner at jeg blir litt sånn 😕 og litt sånn 🙄 og litt sånn 🙂. På en måte kunne jeg godt tenke meg å jobbe mindre (enda mindre får jeg kanskje si siden jeg jobber 80%) og ha en roligere hverdag med mindre dårlig samvittighet. Men det ville jo bare bety at mannen min kunne/ville/måtte jobbe enda mer enn han allerede gjør, og på sikt tror jeg nok at jeg ville ha blitt litt muggen av å "gå hjemme" mens mannen suste stadig fremover på karrierestigen.

Hvordan tenker dere andre?

Jeg leste artikkelen og ble litt sånn som deg, Heilo . En ting er de betenkelighetene du også er inne på, jeg er ikke egentlig sikker på om jeg alt i alt ville blitt mer tilfreds. Da jeg leste artikkelen slo det meg også litt om dette ikke også er et slags "image"? Det ble litt mye bluser, blonder og idyll for meg for å si det sånn, men jeg vet jo at man kan gjøre et slikt valg uten å velge det samme imaget som det hun i artikkelen fremstod med.

Jeg vil gjerne være hjemme. Eller jobbe en eller annen prosent hjemmefra. Men å bruke tiden på muffins, husmorblogging, blonder og lys, syns jeg er....ikke meg. Min identitet ligger ikke der, for å si det sånn.

Jeg jobber selv 80% for å ha mer tid til poden, skulle jeg jobbet mindre enn det måtte mannen jobbet veldig mye og dermed gått glipp av å være sammen med oss.
Det er ikke aktuelt.

Ble egentlig litt 🙄 over den dama i artikkelen.

apan skrev:

Da jeg leste artikkelen slo det meg også litt om dette ikke også er et slags "image"?

Det tror jeg også. Det minner litt om "simple living"-trenden for noen år tilbake, hvor man skulle flytte ut på landet, jobbe mindre og være lit mer hippie. Det som var gjennomgående var at det var velstående mennesker som gjorde dette, man skal ha relativt god råd for å bedrive "simple living". Det er ikke like forlokkende når man må, som når man kan velge en behagelig variant.

Jeg reagerer også på det samme som Heilo, hvor er mennene, fedrene, oppi dette? De må jo nødvendigvis ta igjen det kona ikke tjener og dermed få proposjonalt mindre tid til familien når kona får mer, og det syns jeg ikke er spesielt heldig.

Jeg gikk gjennom en liten kneik tidligere i vinter, og luftet ideen om å gå ned i stillingsprosent med Glittermannen. Han var helt i mot, fordi han mente at det å komme seg ut og bruke hjernen på noe annet enn familielogistikk var sunt for oss alle, og jeg er helt enig. Det var ikke løsingen.

Jaja, vår husholdning med to akademikere har ihvertfall ikke råd til hverken at jeg skulle jobbet 40 %, og ikke minst i tillegg ha barnehageplass stående klar til enhver tid i tilfelle det passet Junior best å være der. (Hun sier jo at han får velge).

Jeg har inntrykk av at de familiene som "prioriterer mer tid med barna" gjerne setter tid med mor og barn høyt, mens far i huset gjerne kan jobbe mye for å få hjulene til å gå rundt. Det gjør visst ikke så mye om barna ikke ser pappa så mye.

Bokormen skrev:

Jeg har inntrykk av at de familiene som "prioriterer mer tid med barna" gjerne setter tid med mor og barn høyt, mens far i huset gjerne kan jobbe mye for å få hjulene til å gå rundt. Det gjør visst ikke så mye om barna ikke ser pappa så mye.

Stemmer sikkert i mange tilfeller men her i huset er mannen stort sett hjemme til middag hver dag selv om vi har valgt at jeg er hjemme (nå har jeg hjemmekontor og jobber 50 %). Helger og andre fridager er forbeholdt familien. Det samme gjelder for mange av vennefamiliene våre.

Bokormen skrev:

Jeg har inntrykk av at de familiene som "prioriterer mer tid med barna" gjerne setter tid med mor og barn høyt, mens far i huset gjerne kan jobbe mye for å få hjulene til å gå rundt. Det gjør visst ikke så mye om barna ikke ser pappa så mye.

Kan være det er flere kvinner enn menn som syns det er bedre å være hjemme en periode, enn jobbe, om de kan? Og velger mann som passer. Tror det er økonomien som ofte gjør det mulig at den ene (og ofte mor, etter begges ønske) jobber mindre. Men vet ikke om den som jobber mest, ville sett ungene mer om begge var i full jobb. Tror ikke det nødvendigvis er noen sammenheng der.

glitterchick skrev:

Jeg reagerer også på det samme som Heilo, hvor er mennene, fedrene, oppi dette? De må jo nødvendigvis ta igjen det kona ikke tjener og dermed få proposjonalt mindre tid til familien når kona får mer, og det syns jeg ikke er spesielt heldig.

De må jo ikke det? De har vel sannsynligvis god nok økonomi til at hun jobber redusert da. Da mannen min tok et år ulønnet permisjon for å være hjemme med barna for noen år siden, valgte jeg å gå ned til 80% stilling for å også få mer tid til familien. Fine året. Vi var heldige som hadde råd til det da, vi er dessverre ikke like heldige i dag.
Blant de jeg kjenner som har valgt å jobbe redusert i perioder har heller ingen kompensert med at den andre parten jobber mer.

Så det er husmorhappy jeg er? Kjekt å få et navn på det .

Jeg er en av dem som er husmorhappy med mann som jobber. Noe vi kan gjøre fordi vi har råd til det. Og jeg kommer nok til å fortsette som husmorhappy ca 1,5 år etter at vi kommer hjem til Norge også, fordi jeg må fullføre studiene mine. Og trolig kommer jeg til å være såkalt husmorhappy (dvs deltidsarbeidene) etter det også, all den tid vi har ei som trenger ekstra hjelp med skolen. Da er det greit å ha en mor som er hjemme når hun kommer hjem fra skolen, og kan hjelpe til med lekser. Det kunne selvfølgelig vært far som hadde den rollen, om situasjonen hadde vært sånn at jeg hadde vært den med jobb som dro inn nok til at familien AS gikk økonomisk rundt. Noe jeg ikke kommer til å være i stand til om jeg går tilbake til den kommunale kommunen, ei heller når jeg er ferdigutdannet i det jeg ønsker å jobbe med når jeg er ferdigstudert.

Nå er vi så priviligerte at mannen ikke trenger å jobbe 24/7 for at vi skal gjennomføre dette, han jobber heller ikke mer fordi jeg ikke jobber/jobber mindre, akkurat den biten hadde ingen av oss vært vært særlig happy med -verken husmoren eller han som betaler for maten. Her er det middag sammen stort sett hver dag (i Norge hadde vi også frokost sammen, men her må han dra tidligere for å ikke sitte en time i kø), han jobber aldri helg, og vi seks uker ferie sammen pluss en rekke langhelger (amerikanerne er så greie at de legger alle fridager til helger). Jeg hadde ikke giddet å ha en mann som jobbet døgnet rundt for at jeg skulle kunne være hjemme. Jeg har et par venninner med sånne aldri hjemme-menn, og jeg har hørt nok om hvor det er (sikkert enda mer enn for en husmorhappy, all den tid disse jobber fulltid selv også).

Nå er nok jeg et ganske godt stykker fra husmoren med hjemmebakt, hjemmestrikket og alt på G, så jeg kjenner meg ikke så fryktelig mye igjen i det bildet av husmorhappy som ble beskrevet. Jeg er nok mer studenthappy, som betyr at man i tider spiser veldig mye ute og huset er litt mer på R enn på G. Men det er sant som det er sagt: bedre med litt skit her og der, enn et rent helvete 😉

Jeg synes jeg er heldig som har anledning til å realisere meg selv, uten at hele familien må lide for mine valg, jeg er superhappy for at jeg slapp å bli gammel i en (type) jobb som gjorde meg .

Men så er jeg fryyyyyktelig spent på hvordan det blir å gå halvannet år hjemme i Norge, all den tid alle vennene mine er i (full) jobb, og jeg neppe hadde sklidd inn med de andre husmorhappy damene . Det er nok lettere å være husmorhappy i junaiten, hvor det er flust av andre i sammen situasjon.

En annen ting jeg lurte litt på er om pensjonspoeng er et tema når par velger slike løsninger? Jeg kjenner til ett tilfelle der kona jobber deltid for å få familielogistikken til å gå opp (mannen hennes har en krevende stilling) og hvor hun får kompensert de tapte pensjonspoengene med privat pensjonsfond betalt av hans lønn. Jeg synes det var litt interessant at dette ikke var tema i artikkelen. Hvordan gjør dere andre som jobber redusert dette?

(Må innrømme at selv om jeg har prøvd å purre på mannen om dette så har vi ingen slik ordning selv, så det jeg taper i pensjon på å jobbe 80% må jeg selv stå for hvis vi senere skulle komme til å gå fra hverandre...)

Heilo skrev:

En annen ting jeg lurte litt på er om pensjonspoeng er et tema når par velger slike løsninger? Jeg kjenner til ett tilfelle der kona jobber deltid for å få familielogistikken til å gå opp (mannen hennes har en krevende stilling) og hvor hun får kompensert de tapte pensjonspoengene med privat pensjonsfond betalt av hans lønn. Jeg synes det var litt interessant at dette ikke var tema i artikkelen. Hvordan gjør dere andre som jobber redusert dette?

(Må innrømme at selv om jeg har prøvd å purre på mannen om dette så har vi ingen slik ordning selv, så det jeg taper i pensjon på å jobbe 80% må jeg selv stå for hvis vi senere skulle komme til å gå fra hverandre...)

Vi er i den heldige situasjonen at vi kan legge til side til pensjonen vår på egenhånd, og iom at vi ikke har særeie, så er "hans" penger like mye mine penger, om vi skulle gått fra hverandre. Hvis vi ikke var i den heldige situasjonen, så ville jeg nok ha tegnet en privat pensjonsforsikring brennkvikt, for å si det sånn. Jeg hadde aldri og ikke da heller vurdert å jobbe redusert uten å få kompensert for tapte pensjonspoeng.

Jeg syns det er flott at noen velger å jobbe mindre og bruke mer tid på hus og barn dersom økonomien tillater det.

Heilo skrev:

En annen ting jeg lurte litt på er om pensjonspoeng er et tema når par velger slike løsninger? Jeg kjenner til ett tilfelle der kona jobber deltid for å få familielogistikken til å gå opp (mannen hennes har en krevende stilling) og hvor hun får kompensert de tapte pensjonspoengene med privat pensjonsfond betalt av hans lønn. Jeg synes det var litt interessant at dette ikke var tema i artikkelen. Hvordan gjør dere andre som jobber redusert dette?

(Må innrømme at selv om jeg har prøvd å purre på mannen om dette så har vi ingen slik ordning selv, så det jeg taper i pensjon på å jobbe 80% må jeg selv stå for hvis vi senere skulle komme til å gå fra hverandre...)

Vi gjør det på denne måten.

United skrev:

Jeg vil gjerne være hjemme. Eller jobbe en eller annen prosent hjemmefra. Men å bruke tiden på muffins, husmorblogging, blonder og lys, syns jeg er....ikke meg. Min identitet ligger ikke der, for å si det sånn.

Samme her. Jeg vet ikke om jeg ville vært bare hjemme, men jeg ville vært mer hjemme enn jeg er i dag. For å kunne sysle med "husmorgreier", og slippe stresset med henting/bringing i bhg. hver dag osv.
Det er nok utopi slik det er pr. i dag, men drømme kan man jo alltids 🙂

høres deilig ut. Blir aldri vår hverdag. Jobber jeg så lite hadde jeg gått glipp av alle spennende muligheter på jobb. Jeg skal jobbe åtti prosent et par år nå så jeg får både i pose og sekk:-).

Jeg synes også det høres deilig ut. Men i min type jobb hadde det ikke fungert.
Som tannlege i privat praksis går hun derimot bare glipp av flere dager med hodet i gapet på andre(urgh! for en jobb!). Det er jo ikke akkurat en mentalt utfordrende jobb.
Jeg har en tannlege bekjent med akkurat samme løsningen som den "lykkelige husmoren". Med hennes to arbeidsdager pr uke i privat praksis tar hun ut rundt millionen i lønn. Da er det jo på en måte ikke noe poeng å jobbe flere dager. Det er jo en grense for hvor mye inntekt man "trenger", dessuten går det meste bort i skatt om man overstiger noe særlig.

I vår krets merker jeg godt denne trenden. Men det er lite hvitt,blonder og lys.... Men de aller fleste kvinner jobber redusert og har barna hjemme eller korte dager i bhg. Tenker at dette er opp til hver enkelt. Våre barn har aldri gått fullt i bhg,og kommer heller antakelig ikke til å gjøre det,men det går fordi jeg jobber skift og i 80% turnus.

Det er jo flott at foreldre jobber mindre for å være mer sammen med barna, men jeg må jo si at jeg reagerer på at hun jobber to dager i uken. Hun prioriterer å være sammen med barna, men henter datteren tidlig to dager i uken (hvor tidlig kan det være med faste skoletider?) og sønnen kan bestemme hvor ofte han vil være i barnehagen (mine hadde valgt barnehagen hver dag).

Jeg skulle også gjerne hatt råd til å stulle hjemme og hatt et prikkfritt hjem og hjemmelaget mat til enhver tid.