Flubby skrev:
Foreldrene mine som bor i samme by som oss forventa at vi skulle ta med oss selv og alle pakkene og feire julaften hos dem, noe som var koselig, for all del. Det er bare det at når man "blir voksen" og har sin egen familie, så vil man gjerne skape sine egne juletradisjoner, noe ungene våre kan glede seg å komme hjem til.
Det å skape en egen jul er for meg veldig viktig! Å gi barna den gleden av å ha vår jul. Jeg har selv vokst opp med en meget forutsigbar jul, og det var bare herlig. Og deretter veldig vanskelig å bryte ut av da jeg fikk meg kjæreste og senere en svigerfamilie, og deling av jul ble et tema...
De første årene jeg og mannen var sammen, så var vi hver for oss på julaften. Han hos sine, jeg hos mine.
Så kom den tiden at vi ville feire jul sammen, men ikke alene bare oss to. Annenhver jul hos hans foreldre og mine ble dermed innført. Og jeg skal glatt innrømme at jeg gråt mine fortvilte tårer da jeg måtte innse at barndommens jul for første gang ikke skulle komme. Det verste var da maten. Jul er for meg pinnekjøtt, og svigerforeldrene mine hadde tradisjon med stek... Jeg var bunnløst fortvilt:o
Men svigermors stek var god, og mamma toppet det hele med å bryte helt ut av sitt faste julemønster, hvor hun droppet lutefisken 1. juledag og serverte pinnekjøtt da. Til ære for meg.
De første julene etter at jenta vår kom, så fortsatte vi å dele oss til våre foreldre, men ønsket om egen jul kom raskt. Det ble tidlig slik at mannens foreldre kom hit til oss. Jeg hadde da gitt mannen klar beskjed om at vår jul er pinnekjøtt, noe han respekterte. Den første jula her med svigerforeldre og svigerinne, så hadde svigermor med stek i tillegg til mitt pinnekjøtt. De var jo ikke vant til sau liksom. Vel, steken ble nesten ikke rørt, mens pinnekjøttet fikk ben å gå på, og jeg har ikke sett en stek i huset etter det
Etter at vår jul ble innført, så har det vært oss 4 og svigerfamilien her. Noen ganger bare svigerforeldrene mine, og noen ganger mannens søster med familie. Jeg har slitt litt med det at mine aldri har vært her, men det er bare tull av meg, all den tid vi har hatt en åpen dialog på det, og de har fått tilbudet før jeg har invitert andre. Mamma og pappa bor nordpå, og de julene de har vært her i byen, så har de valgt søstrene mine. Kan nok virke egoistisk, men de begynner å dra på årene, og helsa er dårlig, så de har valgt det rolige alternativet. Altså hos de som ikke har hatt små og tildels bråkete barn i hus. Helt greit for meg, siden jeg ser argumentene dere.
Jeg har mange ganger tenkt at vår jul har blitt min jul, og følt meg litt egoistisk der. Jeg mener...jeg har fått inn alle mine ønsker, mens mannen har gått fra alt han vokste opp med. Men det er noe som har kommet naturlig. Han ble glad i pinnekjøttet da han ble presentert for det, og kan vel ikke se for seg noe annet nå.
Vår jul er viktig, og for et par år siden så oppdaget jeg hvor viktig den faktisk er for meg. Mannen skulle være ute på jobb i jula, og jeg så anledningen til å kanskje reise opp til mine foreldre da, men når det kom til stykket så konkluderte jeg med at vi blir her. Jeg følte ikke for å bryte den tradisjonen vi har bygd opp. (heller ikke å pakke to barn og alle gaver på toget og reise opp, men det er en annen sak)
Sporet helt av her nå, men poenget er at juletradisjoner er viktig, og de som vil komme i vårt hjem for å ta del i julen, de må da også finne seg i å ta del i våre tradisjoner. Passer ikke de inn i gjestenes ønsker og planer, så får de heller finne på noe annet. Vår jul er hellig!!