Noe feil med overskriften her?

http://www.vg.no/film/artikkel.php?artid=10016323

Det heter vel ikke: Han brekte seg etterpå?
Det skulle vel stått: Han brakk seg etterpå?

Eller er jeg helt på jordet her?

Nei, det er riktig med svak bøying av brekke seg: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=brekke&bokmaal=+&ordbok=nynorsk

Å brekke seg bøyes svakt, ja. Han brakk armen, armen brakk, men han brekte (eller brekket) seg.

Men i praksis er det vel tilnærmet ingen som skriver det sånn.

Toffskij skrev:

Men i praksis er det vel tilnærmet ingen som skriver det sånn.

Nei, det var slik jeg tenkte også. Det ble bare veldig snodig å lese den setningen. Jeg synes det høres helt galt ut.

Jeg ville skrevet "han brakk seg", kjenner jeg. Og det vil jeg vel fremdeles, selv etter å ha konferert med Bokmålsordboka.

Å brekke seg er jo ikke det samme som å brekke armen. Altså, selv om ordboka sier det. :trassig:

Bloppy skrev:

Å brekke seg er jo ikke det samme som å brekke armen. Altså, selv om ordboka sier det. :trassig:

Ordboken sier jo nettopp at det er to separate verb - at de skal bøyes forskjellig, altså. Men jeg ville bøyd begge sterkt, og si at da han brakk armen, gjorde det så vondt at han brakk seg.

Da er det langt mer viktig å holde tunga i munnen vedr. å ligge og å legge.

Her hvor jeg jobber har pasienter til stadighet "lagt i sengen hele vakten".

Når det er snakk om å få brekningar meiner eg det er riktig å bøye det "brekte". Når noko brekk, er det noko som går i to. Det blir litt som hang og hengte - det har to ulike betydningar.

Appelsin skrev:

Da er det langt mer viktig å holde tunga i munnen vedr. å ligge og å legge.

Her hvor jeg jobber har pasienter til stadighet "lagt i sengen hele vakten".

Jøss! Det er sånt som minstemann kan komme på å si det.