Mamma ser deg - om (fjern-)overvåking av barn

på SF.

Sporing av barn synes jeg blir noe ganske annet for en unge på 8 år og en unge på 15 år....

mrc skrev:

Sporing av barn synes jeg blir noe ganske annet for en unge på 8 år og en unge på 15 år....

Nja. Jeg syns vel at man skal ha peil på hvor åtteåringen er jeg og - men ikke gjennom hemmelig overvåkning og spionverktøy. Det får være grenser på å være koko.

smilefjes skrev:

Nja. Jeg syns vel at man skal ha peil på hvor åtteåringen er jeg og - men ikke gjennom hemmelig overvåkning og spionverktøy. Det får være grenser på å være koko.

Men hvem sa det skal være hemmelig? Jeg tenker heller på det må være greit å spore hvis guds forby noe skjer med dem og man finner dem ikke. Nå er barna mine ganske så små. Så det stiller seg anderledes så klart. Enn å spore voksne barn.

smilefjes skrev:

Jeg har ikke engang sjekket linkene. Jeg bare regner meg frem til hva det er. Jeg skal ALDRI ha dette. Jeg har sagt til gutta at de kan stole på meg uansett hva søren siden de ble født. Jeg akter å holde det løftet.

Nå skjønner jeg litt hvorfor du reagerer. Vi tenker veldig ulikt. Tror hvis man skal overvåke barna sine uten en grunn så har man virkelig lite å gjøre. Men jeg tenker heller på hvis noe skjer med barna. Og man finner dem ikke. Det gjør lettingen lettere enn å springe rundt overalt i nabolaget for å finne dem.
Men så snakker jeg om mindre barn. Altså 7-10 åring og ikke store tenåringer.

smilefjes skrev:

Nja. Jeg syns vel at man skal ha peil på hvor åtteåringen er jeg og - men ikke gjennom hemmelig overvåkning og spionverktøy. Det får være grenser på å være koko.

Jeg vet hvor åtteåring min er - fordi jeg stoler på at hun er der hun sier hun skal være. Men ejg vet også hvor vi bor, jeg vet at mye kan skje, jeg vet at det ikke alltid er voksne i nærheten for å hjelpe, jeg vet at det kan være langt fra der hun er og hjem osv.

Azi skrev:

Men hvem sa det skal være hemmelig? Jeg tenker heller på det må være greit å spore hvis guds forby noe skjer med dem og man finner dem ikke. Nå er barna mine ganske så små. Så det stiller seg anderledes så klart. Enn å spore voksne barn.

Helt enig - og vi kommer heller ikke til å holde det hemmelig for henne - hvorfor skulle vi det? Tvert imot, hun er smart nok til både å få se denne nettsiden man skal bruke, og også smart nok til å skjønne hvorfor vi velger å gjøre det på denne måten. Jeg vet, fra faktiske hendelser, at andre i hennes aldersgruppe og omgangskrets har mottatt meldinger og telefoner av en type og fra personer jeg på ingen måte ønsker skal ha kontakt med mitt barn. Jeg vet også at barna har blitt truet til ikke å si noe om dette til voksne, og at det har blitt oppdaget grunnet tilfeldigheter. Dette slår meg som en bedre mulighet for oss til å ivareta henne. Over tid, når hun blir eldre og skjønner enda mer, vil vi selvsagt gi enda mer frihet og skjekke slikt sjeldnere.

Azi skrev:

Nå skjønner jeg litt hvorfor du reagerer. Vi tenker veldig ulikt. Tror hvis man skal overvåke barna sine uten en grunn så har man virkelig lite å gjøre. Men jeg tenker heller på hvis noe skjer med barna. Og man finner dem ikke. Det gjør lettingen lettere enn å springe rundt overalt i nabolaget for å finne dem.
Men så snakker jeg om mindre barn. Altså 7-10 åring og ikke store tenåringer.

Men hvor ofte har man bruk for noe slikt? Hvis man har brukt for det veldig ofte, så er det kanskje andre ting ved dagliglivet og hvordan man omgås barna sine man bør endre på.

Jeg tror at de som skaffer seg det her, gjør det med den grunnen du sier i hodet, men det kommer til å bli brukt som overvåking. Mine barn skal få oppleve hvordan det er å bli stolt på, og respektert, ikke leve med GPS-chip i nakken.

smilefjes skrev:

Nja. Jeg syns vel at man skal ha peil på hvor åtteåringen er jeg og - men ikke gjennom hemmelig overvåkning og spionverktøy. Det får være grenser på å være koko.

Azi skrev:

Men hvem sa det skal være hemmelig? Jeg tenker heller på det må være greit å spore hvis guds forby noe skjer med dem og man finner dem ikke. Nå er barna mine ganske så små. Så det stiller seg anderledes så klart. Enn å spore voksne barn.

Er det egentlig mer OK å overvåke noen, bare fordi man forteller dem at det er det man gjør?

Men kanskje er ikke spørsmålet om man stoler på barnet sitt, men heller om man stoler på alle barnet kan komme i kontakt med? Det er jo ikke engang sikkert at det er barnet som initierer kontakt - og hvor kritisk er egentlig en 7-8 åring (som i mitt tilfelle) til hvem hun ønsker kontakt med gjennom mobiltelefonen?

En slik ordning kunne vært nyttig for meg, fordi lillegutt ikke har språk til å få forklart seg ordentlig hvis han kommer bort fra meg, og fordi han ikke nødvendigvis forstår at det å gå seg bort er en Dum Ting. Men da finnes det andre produkter på markedet som er ... hva skal man kalle det - mindre invaderende.
Det finnes f.eks en dings som man putter i barnets lomme, også en dings i sin egen lomme eller i huset eller hvor som helst barnet skal holde seg i nærheten av, også piper det i dingsen i egen lomme hvis barnet går utenfor en forhåndsdefinert radius. Et tenkt bruksområde for dette er f.eks autister eller andre barn som ikke helt skjønner sitt eget beste i skolegården - f.eks hvis det gis frihet under ansvar, men man allikevel vil vite om barnet stikker avgårde.
Det går an å få tak i tilsvarende med en gps-dings også, da kan man definere hvilket område barnet skal være innenfor definert ved gater f.eks, og går det utenfor det området så piper det i en alarm el. Og da kan barnet også trackes med den dingsen. Men da _er_ det jo helt bestemt en "tracking device" og ingen telefon liksom. Jeg liker litt tanken med å separere det ene fra det andre...

Høst skrev:

Men kanskje er ikke spørsmålet om man stoler på barnet sitt, men heller om man stoler på alle barnet kan komme i kontakt med? Det er jo ikke engang sikkert at det er barnet som initierer kontakt - og hvor kritisk er egentlig en 7-8 åring (som i mitt tilfelle) til hvem hun ønsker kontakt med gjennom mobiltelefonen?

Du mener at det er et så stort og omfattende problem at man trenger en slik greie?

glitterchick skrev:

Du mener at det er et så stort og omfattende problem at man trenger en slik greie?

Det vet jeg ikke. Men jeg vil aller helst, så langt det går, forsøke å unngå at det blir noen form for problem, stort eller lite. Jeg vil vite det dersom det skjer, så fort som mulig, og ikke få vite det lenge etterpå ved en tilfeldighet.

Og igjen, jeg stoler på barnet mitt. Men jeg vet barn kan være lette å manipulere, jeg vet at det er lett å få et barn til å tie dersom man ønsker det.

Og GPS-delen er ikke hovedpoenget for meg - men jeg ser absolutt nytten i den også i en nødsituasjon

Høst skrev:

Men kanskje er ikke spørsmålet om man stoler på barnet sitt, men heller om man stoler på alle barnet kan komme i kontakt med? Det er jo ikke engang sikkert at det er barnet som initierer kontakt - og hvor kritisk er egentlig en 7-8 åring (som i mitt tilfelle) til hvem hun ønsker kontakt med gjennom mobiltelefonen?

Det der er jo en samtale man må ta med barna når de får seg mobiltelfon, heller enn å stole på at teknologi skal ta seg av dette. Dessuten tror jeg at skumle telefonsamtaler er vanligere blant tenåringer som kanskje har kommet i kontakt med noen de ikke burde komme i kontakt med på nettet enn blant 7-8 åringer. Og man kan jo ikke overvåke barna til evig tid. Hvis telefon-nummeret ikke står i telefonkatalogen, hvordan skulle noen få tak i nummeret?

glitterchick skrev:

Er det egentlig mer OK å overvåke noen, bare fordi man forteller dem at det er det man gjør?

Nei.

kristine skrev:

Det der er jo en samtale man må ta med barna når de får seg mobiltelfon, heller enn å stole på at teknologi skal ta seg av dette. Dessuten tror jeg at skumle telefonsamtaler er vanligere blant tenåringer som kanskje har kommet i kontakt med noen de ikke burde komme i kontakt med på nettet enn blant 7-8 åringer. Og man kan jo ikke overvåke barna til evig tid. Hvis telefon-nummeret ikke står i telefonkatalogen, hvordan skulle noen få tak i nummeret?

Jeg er her jeg også. Jeg tror man lager seg et større problem enn hva dette egentlig er.

kristine skrev:

Det der er jo en samtale man må ta med barna når de får seg mobiltelfon, heller enn å stole på at teknologi skal ta seg av dette. Dessuten tror jeg at skumle telefonsamtaler er vanligere blant tenåringer som kanskje har kommet i kontakt med noen de ikke burde komme i kontakt med på nettet enn blant 7-8 åringer. Og man kan jo ikke overvåke barna til evig tid. Hvis telefon-nummeret ikke står i telefonkatalogen, hvordan skulle noen få tak i nummeret?

Vi kommer selvsagt til å snakke med henne om disse tingene også - og vise henne nettsiden, forklare hvorfor osv. Nummeret kommer til å stå i mitt navn, ikke hennes. Men hvordan skal jeg forklare henne at hun ikke får gi det bort? Hun gir det til en venninne, som gir det til noen andre, som igjen kan gi det videre osv....

Vesla har egen datamaskin, og er flink med denne. Men hun vet også at jeg sjekker logger osv for å vite hva hun har brukt nettet til. Hun kan heller ikke bruke nett uten at vi vet om det når det skjer (naturlig nok, da vi deler trådløst bredbånd) osv....

Går det forresten an å slå sammen disse to bipper-trådene? Jeg oppfatter at de egentlig er helt like.

glitterchick skrev:

Er det egentlig mer OK å overvåke noen, bare fordi man forteller dem at det er det man gjør?

Det er ikke snakk om å overvåke dem. Det finnes en grense og så klart når man klarer å balansere og ikke drive med "heksejakt" så ser jeg ikke negativt i Bipper systemet. Alle har forskjellige syn på ting og det betyr ikke at bare man vil dette så stoler man ikke på barna eller overvåker dem stadigvekk.

glitterchick skrev:

Går det forresten an å slå sammen disse to bipper-trådene? Jeg oppfatter at de egentlig er helt like.

Enig. Done.

glitterchick skrev:

Men hvor ofte har man bruk for noe slikt? Hvis man har brukt for det veldig ofte, så er det kanskje andre ting ved dagliglivet og hvordan man omgås barna sine man bør endre på.

Forhåpligvis aldri!

glitterchick skrev:

Jeg tror at de som skaffer seg det her, gjør det med den grunnen du sier i hodet, men det kommer til å bli brukt som overvåking.

Det er kanskje noe du ville ha gjort hvis du skaffet deg det. Ikke sikkert dem som skaffer seg slikt tenker på den måten som du gjør.