Meddommer i lagmannsretten

Jeg har blitt innkalt som meddommer, og har lest meg opp litt på domstol.no.

Men det hadde vært interessant å høre om andres erfaringer på området. Hvordan håndterte dere det følelsesmessig? Var det langdrygt, så du omtrent sovnet? Hvor stor er forskjellen på alvorlighetsgrad der det er satt av to kontra fire dager? Stilte du spørsmål til tiltalte?

Jeg har bare stillt spørsmål en gang. Da kjørte den tiltalte på at politiet hadde skrevet feil bilmerke i rapporten, og mente han måtte frifinnes. Da spurte jeg om det var uvanlig at politiet gjorde slike feil.
De sakene jeg har vært med i har jeg vært ganske sikker på at jeg har stemt riktig, så jeg har ikke ligget søvnløs.

Det er kjempespennende og absolutt ikke søvndyssende. Å være i en sånn situasjon er alvorstynget og et stort ansvar, det kjente jeg på. Er vant til å være i lignende situasjoner (fylkesnemnd og Tingrett) men da som part i saken. Veldig interessant å oppleve det fra en annen vinkel. Blir alltid berørt av å være i retten, duger ikke til mye på ettermiddag/kveld de dagene det står på.

Takk for svar, amo. Har tenkt litt på om jeg kom til å være sikker på egne meninger og avgjørelser. Men likevel ikke vært alt for stresset av det.

Jeg er emosjonell, og ser nok mer utfordring i å ha en nøytral holdning.

Nemlig, Mei. Mannen har allerede begynt å forberede seg på å være gråteskulder. Blir rart å ikke kunne si hva som eventuelt tynger meg.

Jeg har meldt meg som dommer og har blitt innkalt flere ganger, men av forskjellige årsaker så har det aldri blitt noe av. Nå er jeg innkalt igjen, og da er det satt av hele tre uker.

Jeg har bare vært meddommer i tingretten, ganske alvorlig sak. Det var satt av fire dager, men tok bare tre.

Jeg syns det var veldig interessant, spesiellt vitnene fra politiet og Folkehelseinstituttet, som forklarte godt rundt elektroniske spor, DNA-bevis, osv. I den saken jeg var vitne i var skyldspørsmålet ganske enkelt å ta stilling til - hvis det ikke var så tydelig tror jeg det hadde vært vanskeligere.

Jeg spurte ikke om noen ting i rettssalen.

Dommeren sa forresten at det var lov å snakke om saken med mannen sin. Vet ikke om det er vanlig å si det, men det er jo åpne dører - så i teorien kunne han jo hørt på alt.

Takk for fine svar!

Jeg er veldig spent, og kjenner at jeg gleder meg til å komme igang.
Har vært innkalt flere ganger tidligere, men da har det alltid blitt utsatt.

Eneste dumme er at dette ødelegger hele ferien min.

Jeg kunne gjerne vært meddommer oftere.

Jeg har sittet som meddommer flere ganger og har ikke opplevd det kjedelig. Derimot har jeg innimellom blitt sliten av å fokusere gjennom detaljerte forklaringer og bevisførsel gjennom lange dager.

Jeg har stilt spørsmål, men egentlig skal man vel helst si i fra til hoveddommeren før man gjør det.

Jeg har ikke vært usikker på skyldig/ikke-skyldig, men å skulle vurdere hva som er rett straffenivå er jo ikke rett fram for menigmann.

Nei å være med på straffeutmåling kjente jeg også var utenfor komfortsonen. Fikk god veiledning og forklaring underveis, ingen spørsmål eller innvendinger er dumme.

Vi får vel en innføring i hva strafferammen i diverse saker ligger på? Eks: SånnOgSlik - inntil 2 år, SlikOgSånn -inntil 4 år.

Jada. Og rettspraksis og alt du behøver.

Så flott. Nå gleder jeg meg!

Det er et viktig samfunnsoppdrag og du lærer mye om både rettsvesen, psykologi og ulike temaer rettssaken handler om. Alle burde egentlig ha minst en periode som meddommer. Jeg tror det ville gjort oss til bedre borgere. #store ord #flåsete #butstill

Nabojenta skrev:

Vi får vel en innføring i hva strafferammen i diverse saker ligger på? Eks: SånnOgSlik - inntil 2 år, SlikOgSånn -inntil 4 år.

Joda, absolutt. Og om det er skjerpende eller formildende omstendigheter. Og straffenivå har ikke vært en selvfølge for de proffe dommerne heller, man grubler seg fram til noe man føler er rett nivå.

Eg er meddommar i Lagmannsretten og har veldig gode erfaringar. Både sjølve rettssaka og straffeutmålinga er spennande å delta i. Eg har vore i ulike saker med både drap og overgrep. Det er utmattande, men ikkje sånn at eg blir heilt skjelven. Huskar eg grudde meg veldig til å lese obduksjonsrapport og sjå bilder men det blei så profesjonelt gjennomført at det blei lite følelsar av det.

Det er spennande, langt i frå kjedelig, og eg har lært veldig mykje om både mennesket og rettsvesen.

Nå er jeg både skuffet og lettet på en gang. Ble ikke valgt ut som én av ti jurymedlemmer. Saken virket spennende, så jeg skulle gjerne fulgt den. Men er samtidig glad for at jeg nå får vinterferie likevel.

Jeg synes det har vært veldig lærerikt og interessant alle de gangene jeg har vært med.