Så mye mat hun vil? (10 mnd.)

Niobe skrev:

Jeg ville defintivt drøyd kumelk som drikke. Barn bør drikke MM/MME til de er hvertfall ett år.

Etter det eg har lest i den tjukke brosjyren frå helsedirektoratet er det fordi kumjølk fortrenger jernrike matvarer frå kosthaldet at det ikkje bør gis før 1 år. Dette tolker eg som at kumjølk kan vere eit problem for små barn som spiser lite fordi dei treng all den jernrike maten dei kan få i seg. (MME er jernberika, det same er frukt/yoghurt-miksene for 6+ mnd.)

Grøtungen spiser ganske jo mykje mat, og relativt variert (med forbehald om pålegget), så med litt aktsemd i forhald til når mjølk vart gitt, ville eg ikkje vore så bekymra for at kumjølka fortrengte så mykje jernrik mat der? Leverpostei og brokkoli er bra, og noko med c-vitaminer i attåt - juice eller frukt. Eg ville ikkje gitt mjølka til alle måltid, trur eg.

Eg trur vel at min unge framleis kjem til å spise ca halvparten så mykje mat som Grøtungen om 2 veker når ho blir 1 år, og håper eg ikkje treng vere bekymra for kumjølkinntaket...

Ikke bare fortrenger jernrik mat, men kalsiumet i melk hemmer også jernopptaket, og er dermed ikke så egnet som tilskudd til den jernrike maten barna trenger i denne alderen. Om hun ellers får i seg kumelkprodukter så ser jeg ingen grunn til at barna skal drikke seg mette på kumelk.

Du kan jo se på fettinnholdet i den maten hun spiser. Jeg så med meg selv da jeg begynte å lage barnemat at jeg hadde alt for lett for å tenke at fettfattig = sunn mat, og sånn er det jo ikke for små barn som vokser. La henne få rapsolje og andre sunne oljer i grøten og maten ellers, gi henne banan og avocado som du allerede gjør, og la henne få rikelig med langsomme karbohydrater, proteiner og mat som inneholder sunt fett.

Ta en ekstra titt på barnegrøten du bruker. Mange av dem inneholder både mye sukker og ellers mye finmel, noe som gir veldig rask blodsukkerstigning og dårlig med metthetsfølelse. Om du gir en av disse, kanskje bør hun da få en annen grøt eller grovbrød i stede?

Tusen takk for alle svar!

Til middag i dag, hadde vi fiskesuppe. Siden hun skulle spise selv, så kokte jeg litt fisk, potet, gulrot og litt blomkål, uten om, til henne. Hadde på litt margarin.
Vi hadde grovbrød til suppen, når snuppa så det, så SKULLE hun ha også. Hylte etter skiva mi.
Hun fikk først ei halv skive, med litt smør. Hadde ikke før gitt henne den, så var den spist opp. Og hun skulle ha en til. Så hun fikk en halv, den gikk like fort ned.
Så, endelig, kunne hun spise sin mat. Da en GOD porsjon middag. Med litt hjelp, så ble det ikke mye gris.
Men jammen tror dere ikke hun skulle ha mere brød? Jo da. Så da fikk hun skorpene på en halv skive. Så når det var spist, da fikk hun ikke mer. Rett og slett. Da fikk hun vann. Drakk omtrent 150 ml vann. (Tok ikke frem koppen før etter maten.)
To timer etterpå, en god skål grøt, som ble alt for fort tom, hyl og skrik. Tilbød MME, full nekt. Ga vann, drakk 100 ml.
La seg, skulle ha enda mer vann. Sovnet etter en god stund med turning og sang.

Ja ja, det går seg vel til. Mat er hun i alle fall glad i.

Hvorfor skal du begrense henne? For at hun kaster opp eller på grunn av at du bare syns at det er mye?

Pelen skrev:

Hvorfor skal du begrense henne? For at hun kaster opp eller på grunn av at du bare syns at det er mye?

Jeg tror at evnen til å regulere sitt eget matinntak er viktig å etablere. Jeg tror at selv bittesmå babyer har en fundamental frykt for ikke å få nok mat, jeg tror det er viktig å føle den tryggheten og få evnen til selvregulering.

Pelen skrev:

Hvorfor skal du begrense henne? For at hun kaster opp eller på grunn av at du bare syns at det er mye?

Fordi det kommer opp igjen, det er hovedsaken.
Hun spiser omtrent som en voksen, om hun får lov. Da sitter hun etter på å små gulper/brekker seg og legges hun ned, så renner maten ut av henne. Og vi snakker mengder altså.
Så jeg stopper henne fordi jeg har et inntrykk av at hun har spist mye, mye nok for en liten kropp. I og med at resultatet av FOR mye mat = oppkast.
Hun har vært til målinge og gjennomlysning, det skal ikke være noe galt med lukkemusklen. Men så klart, det kan jo være at den ikke er optimal.

Skal forsøke å øke maten, en del de neste dagene. Tar litt og litt, så ikke magen får sjokk.

Og så det at hun skal spise selv. Problemet med brød(som jeg fikk oppleve under middagen), er at hun spiser da bortimot ei skive på et minutt, mot 10-15 minutter når jeg gir. Så vi får bare prøve oss frem.

Jeg har fått mange gode tips her. Og også en pekepinn på at hun ikke spiser verken for mye eller for lite, men at vi samtidig helt klart kan øke mengdene. Mageplagene hennes har nok gjort meg litt usikker, rett og slett.

Føler jeg er, back on track nå, så da er det bare å se hvordan det går.

Og for all del altså, jeg vet at en unge trenger mer mat etter hvert som de blir større.
Jeg har to fra før. En godt i stand og en slank.
De får mat. :litt redd for at folk tror jeg ikke gir ungen mer mat, med vilje:

Jeg lurer også litt på hvorfor du syns du må begrense henne? For meg ser det ikke ut som hun spiser så veldig mye, akkurat. Og ikke glem at kjøpebrød er ganske mye luft i. Hva med å bake brød selv? Med proteinrikt pålegg? Og er det kjøpegrøt du bruker så er det mange varianter som har lite næring og mye sukker - som metter lite. Jeg kokte havre/hirsegrøt til mine og tilsatte banan og olje/smør i. Veldig puppulært.

En unge rundt ti måneder gammel er ulvesulten, og kan godt spise like mye som en voksen. De trenger det, for de vokser forferdelig fort, og har et vanvittig aktivitetsnivå. Å begrense matinntaket er ikke lurt. En gang når de har passert året vil ulvehungeren gi seg, og da går du over til å bli superbekymret fordi ungen ikke spiser. :btdt:

😮 Men... Min er 10 måneder om to dager, og har virkelig ingen ulvehunger... 😮

For oss ble faktisk banan redningen når magen til eldste slo helt krøll på seg fra han fikk de første smaksprøver med grøt omtrent.
VI startet med smaksprøver når han var 5 mnd og magen hans reagerte med å nesten stoppe opp føltes det som. Han bæsjet ikke uten hjelp. Vi prøvde masse forskjellige grøter og husker Helsesøster anbefalte maisgrøt (det var virkelig djevelens verk altså)
Vi kuttet ut grøt og jeg bare ammet. Men når neste runde med prøving av grøt startet fikk vi samme problem.
Så fikk han banan, or å prøve noe annet og plutselig bøsjet gutten uten hjelp og da var han nesten 8 mnd. Så en halv banan om dagen holdt magen hans i gang.
Da ble plutselig puppen mindre spennende også så når han var 9 mnd sluttet jeg å amme. (han var da lagt inn på sykehus)

Men jeg er også klar over at banan kan virke forstoppende på andre igjen da.

Føler egentlig ikke at jeg har dirkete begrenst henne, men dersom dere mener at det hun spiser er lite, ja så må jeg jo bare ta den, altså.
Helt klart.

Men ta et eksempel, nå har ikke snuppa fått mye middagsglass, da hun synes min mat er MYE bedre. Men noen har hun fått. :innrømmer: Og det er lett å bruke i eksemplet, med tanke på mengdeforholdene.
Si hun en dag får et glass, hun spiser helle. På få minutter. Hun blir da hysterisk når det er tomt, men som barn flest, så går det over så fort hun er tatt ut av stolen. Leker et par timer og så vil hun ha mat. Noe hun da får. Selvfølgelig.

Så kan jeg da, si dagen etter, bestemme at ok, hun skal få mer enn det ene glasset. Varmer 1 1/2-2 glass. Hun blir like hysterisk når det er tomt, det går like fort over. MEN, hun gulper som en GRIS!! Mengder. Lenge etter på. Og etter et par timer, så får hun mat igjen.

Så derfor, har jeg, etter flere slike forsøk, valgt å prøve å begrense det. Må innrømme at jeg har følt det har vært rett. Men ser at det kanskje ikke har vært rett.

Jeg skjønner at det føles feil å gi henne så mye så at hun kaster opp eller gulper opp maten, spesielt når hun spiser så raskt. Kanskje det løser seg automatisk når hun kan spise mer og mer selv?

Jeg skulle også gi henne mer mat til mellommålet.

Det hender minsten mates med sammenmost mat, siden ikke alt egner seg til selvspising for en som tror skjeen er musikkinstrument. Da får han alltid noe annet i hånden som han kan tygge på selv. En brødbit, en brokkolikvast, blomkål, etc. Kanskje det hadde vært noe for jenta di, så hun ikke blir så fortvilet når det er tomt for mat i skålen/glasset?

Jeg forstår godt at du ikke vil la henne spise til hun gulper opp igjen. Jeg tror noen barn må lære å kjenne igjen metthetsfølelse. Det er jo ikke alle voksne som kan det..

Gulper hun like mye om hun får spise til hun stopper selv, uten å få så mye veske til?

Vi sleit veldig med gulping og det var vann og mme som var det store problemet. Det stoppet når vi sluttet å gi han melk overhode, men det er en annen sak.

Grøten skrev:

Føler egentlig ikke at jeg har dirkete begrenst henne, men dersom dere mener at det hun spiser er lite, ja så må jeg jo bare ta den, altså.
Helt klart.

Men ta et eksempel, nå har ikke snuppa fått mye middagsglass, da hun synes min mat er MYE bedre. Men noen har hun fått. :innrømmer: Og det er lett å bruke i eksemplet, med tanke på mengdeforholdene.
Si hun en dag får et glass, hun spiser helle. På få minutter. Hun blir da hysterisk når det er tomt, men som barn flest, så går det over så fort hun er tatt ut av stolen. Leker et par timer og så vil hun ha mat. Noe hun da får. Selvfølgelig.

Så kan jeg da, si dagen etter, bestemme at ok, hun skal få mer enn det ene glasset. Varmer 1 1/2-2 glass. Hun blir like hysterisk når det er tomt, det går like fort over. MEN, hun gulper som en GRIS!! Mengder. Lenge etter på. Og etter et par timer, så får hun mat igjen.

Så derfor, har jeg, etter flere slike forsøk, valgt å prøve å begrense det. Må innrømme at jeg har følt det har vært rett. Men ser at det kanskje ikke har vært rett.

Jeg forstår at du tenker som du gjør etter å ha lest dette, altså. Kan det være at hun det vil hjelpe å få noe som krever mer tyggemotstand? Noe som ikke allerede er ferdig most? Og så ville jeg nok prøvd å styre inn på proteinrik mat og hjemmebakt brød, som nevnt. Kjøpebrød er ikke rare greiene i magen sammenliknet med hjemmebakt, altså. Kanskje tilsette litt mer fett i maten også?

Niobe skrev:

Hun spiser en god del mer enn min som er like gammel, men jeg vil si han spiser lite og hun mer normalt.

Samme her. Men her spises det adskillig mer morsmelk iløpet av et døgn, for vann er det vanskelig å få i henne. Minsta spiser også mindre sånn generelt. Så jeg synes ikke jenta di spiser spesielt mye, nei. 🙂

Tusen takk for svar og gode tips.

Nå til frokost, smurte jeg to skiver med litt smør og leverpostei. La sammen og delte i 4. Hun spiste dem på ca 5 minutter. Ikke mye gris, men SOM hun brekker seg. Det går rett og slett ikke, for hun stapper hele skiva i munnen. Altså en halv skive.

Det må deles i biter, gies en og en, men hun kan spise dem selv. Så kan vi, etterhvert, la henne få større biter. Hun er for hol, rett og slett.
Prøvde med MME også, i kopp, etter mat. Nei, hun skulle ha vann. Men gikk fint å ikke la henne drikke under måltidet. Så da er det jo en stor sjans for at det i alle fall er mat magen fylles med og ikke alt for mye væske. Kanskje vi da slipper all gulpingen. Bare kroppen får nok væske. Vet ikke hvor mye slike små trenger??

Større mellommåltid, det kan jo være lurt. Skal se nå, øker litt på lunsj og frokost, først. Så ser vi.

I forhold til MME, så får jeg bare i henne litt på formiddagen og i grøten. Så det får bare stå sin prøve.

Bake brød, det står ikke på. Gjør det innimellom, men jeg er ikke det store brødmenneske, så hører det til sjeldenheten.

Hun får ofte ting å spise på, under måltidene. En bitt knekkebrød, mais, gulrøtter osv. Men det må være hard eller smått, slik at hun ikke stapper. Det fører ofte til utålmodighet og mas etter mer mat, fort, eller min mat. Det nettet (husker aldri hva det heter) er godt brukt. Men hun er for nysgjerrig på alt annet av mat, så det varer ikke så lenge.

Vet du, Grøten, jeg skulle ønske minsten hadde litt av matlysten til jenta di! Han liker alt, spiser det som blir satt foran han, men han er veldig småspist! Man kan bli rastløs av å se ham pirke i brødbitene sine.

Med eldste også, så drømte jeg om sånne babyer som bare gaper og gaper etter maten. Særlig nå, når minsten skal komme seg etter diverse sykdom og er blitt litt slunken. Det hadde vært så beroligende om han hadde spist med litt iver...

Men jeg skal ikke klage, han er i det minste ikke kresen!