Hva er flørting for deg?

Hvis man går inn for å sjarmere / være sjarmerende så flørter man, jo. Sant?

Nettopp. Og vi som er naturlig sjarmerende uten å gjøre noe for det, vi flørter ikke.

Maverick skrev:

Nettopp. Og vi som er naturlig sjarmerende uten å gjøre noe for det, vi flørter ikke.

Det bare blidde sånn?

Kirsebær skrev:

Det bare blidde sånn?

Stadig vekk.

Mange er jo såpass ekstroverte at det de anser for å bare være hyggelig kan jo kanskje en som er veldig introvert oppfatte som virkelig flørting?

Mex skrev:

Mange er jo såpass ekstroverte at det de anser for å bare være hyggelig kan jo kanskje en som er veldig introvert oppfatte som virkelig flørting?

Det er mulig! Jeg er ekstrovert og kan i følge deres definisjoner sikkert være flørtende. For meg er flørting noe som kun er forbeholdt det motsatte kjønn (i tida før jeg fant mannen min) og absolutt ikke noe jeg kunne tenke meg å bedrive i forhold til venninner, kollegaer eller andre mennesker jeg treffer.

Det finst uendelig mange måter å flørte på da, ingen definisjon i det hele, det hele koker vel sammen til at om man prøver å gi en person et særs godt inntrykk av en, ved små smil, latter kanskje, kommentarer, litt forlange blikk, tilfeldig berøring osv, så er det flørt. Iallefall for meg.

Maverick skrev:

Jeg flørter ikke. I hvertfall ikke mer med menn enn kvinner. Jeg er vennlig og ekstrovert og smilende og gir komplimenter og spiller til tider på sjarmen in a tight spot, men jeg flørter ikke. Hverken på jobb, på fester eller noe annet sted.

Samme her.

Jeg syns noen av dere har for brede definisjoner av flørting. Det er jo noe annet å flørte enn å være vanlig hyggelig, vennlig og eventuell morsom? Det må jo være en forskjell, mener jeg?

Min definisjon av flørting er litt lange blikk, at man tar frem glimtet i øyet og på en måte lager en intern inneforståtthet som bare to stykker tar del i.

Har nok slutta å flørte jeg, og savner det.

Ja, jeg tror nok også at flørting er forsøket på å skape et felles "vi".

Jeg er en stor flørt og skulle nok helst vært singel så jeg helt kunne leve ut den flørtende siden av meg. Jeg tok meg selv senest på lørdag i å blikkflørte med en kollega. Jeg skjønner ikke hva som driver meg. Det kan være spenningen av å se om du er spennede nok til å bli flørtet tilbake med. Eller kanskje bare jeg liker det.

Jeg behersker ikke kunsten å flørte og anser meg for å være ditto lite charming.

Jeg flørter (tøyser, tuller, smiler, sjarmerer, gir komplimenter, dulter, viser interesse, følger med, osv.) både med menn og kvinner, men det har ingen erotisk undertone. Sistnevnte sparer jeg til min mann på freddan.