Rååsa

bina skrev:

Prøver du å si at homofile har et spesielt lettgjenkjennelig utseende?

De går i rosa skjorter.

Haugtussa skrev:

Syns dette er fint eg.

Men rett skal være rett - det var langt fra BARE den rosa skjorta som ga kvalme her!

Scarlett skrev:

De går i rosa skjorter.

Nooria skrev:

Mannen min er forresten dødslekker i lyslys rosa (Han er mørk).

Min også!

bina skrev:

Men rett skal være rett - det var langt fra BARE den rosa skjorta som ga kvalme her!

Hæ? Er ikkje dette ganske typisk framtreden for unge menn i dag?

Jeg har vel to rosa plagg. En cardigan og en undertrøye. For meg er rosa litt småjentefarge, men jeg syns det kan være fint på voksne også. Mannen min elsker av en eller annen grunn at jeg går i rosa klær, men selv føler jeg ikke at det kler meg så veldig. 🙂

(At han skulle bruke noe som helst rosa er derimot helt utenkelig).

bina skrev:

Prøver du å si at homofile har et spesielt lettgjenkjennelig utseende?

Vel, det er en diskusjon i seg selv... men nei, bare at mannen min ikke ser homofil ut selv om han går med rosa skjorte.

Haugtussa skrev:

Hæ? Er ikkje dette ganske typisk framtreden for unge menn i dag?

I såfall er saken klar. Jeg bytter ikke ut gubben med noen yngre modell - hvis DET er hva man får nå til dags!

En turkisblu akademiker melder seg! Jeg er ikke glad i rosa i klesveien for egen del, men har selvfølgelig ingen problemer med at andre voksne damer bruker det. Mange kler det også - det gjør ikke jeg. Min motvilje skriver seg dog hovedsakelig fra 80-tallet, må jeg innrømme. Jeg fikk kort og godt en solid overdose som fjortis: rosa dunjakke, rosa skinnjakke, rosa slalåmski, rosa kassettspiller, rosa møbler, rosa lamper (var selv framme med malerkosten), rosa sykler, rosa kamera and what not. 😮

Jeg ser ingen sammenheng mellom rosafargen og (mangel på?) feminisme, og kan gjerne kle meg i bringebærrødt eller andre utpreget feminine farger. Enkelte rosa og lyseblå toner på visse plagg gir meg imidlertid litt vestkantjuristassosiasjoner, må jeg tilstå. Å forestille seg at mannen min skulle ikle seg rosa, er omtrent like lattervekkende som å se ham for seg i crocs. Det forhindrer ikke at andre kan se bra ut i det hvis de er den rette typen.

Jeg bruker for øvrig litt rosa på babyen min, men benytter hovedsakelig anledningen til å iføre henne grønt og turkis så lenge hun selv ikke kan styre klesvalget.

bina skrev:

Jeg er muligens firkantet, men rosa - i alle nyanser - er småjentefarger.

😱

Men en god del ser rett og slett simple ut. De ser ut som om de har prøvd å se ut som de er 14, eller de ser horete ut.

😱

Og når det gjelder voksne menn.... rosa er for homser!

😱

----

Nok en råsa akademiker melder seg.

Desembermamma skrev:

Nok en råsa akademiker melder seg.

Her også. Jeg kan godt bruke rosa topper og gensere.
Har faktisk en god del av det. Men har ikke bukser eller jakker i fargen.

Når det gjelder min datter prøvde jeg lenge å holde meg unna babyrosa som den dominerende fargen i antrekket, men har måttet kapitulere litt på det siste tiden.

Glemte å si at samboer har rosa skjorte som han kler veldig godt:)

Jeg liker rosa. Det kom vel kanskje ikke som noe sjokk.

...har tenkt det samme som deg. At det liksom er "feil" å like rosa.🙄

Jeg hadde aldri noe forhold til rosa før jeg fikk barn, siden jeg er rødhåra og absolutt ikke kler fargen. Noen desperate forsøk på å bruke rosa på 80-tallet var effektivt fortrengt. Nå som jeg har fått ei lita jente med farger som kler det meste, har det selvsagt kommet en del rosa inn i huset sjøl om hun ikke er fanatisk rosafan. Og etter hvert har jeg funnet ut at det er jo en fin farge til sitt bruk og i begrensa mengder. Men jeg synes det har en tendens til å bli for mye av den, og jeg synes absolutt det er en farge for barn, evt ungdom.

Midt i mellom-akademiker her, altså.

Jenta mi fikk forresten latterkrampe første gang hun oppdaga rosa plagg på en herrebutikk. Det var visst det latterligste hun hadde sett; rosa er for jenter i følge henne...

Det jeg ikke liker med råååsa er den generelle oppfatning av at små pikebarn har monopol på fargen.

Forøvrig har jeg ingen rosa plagg selv og kunne kun brukt det i rosa/brunt- eller i rosa/oransje/rødt/osv.-sammenhenger. I teorien.

Den unge mannen på 2 år her i huset har et par helrosa og delrosa plagg. Jeg vet ikke ennå om han her homofil.

En dag i forrige uke gikk jeg med ett av to rosa plagg jeg har, det er en veldig blekt rosa cardigan. Da jeg kom inn i barnehagen med sønnen min så jeg bare et HAV av rosa - det satt 8-10 jenter rundt et bord og tegnet, alle i rosa klær. Førskolelæreren som satt sammen med dem var også i rosa, da kjente jeg at det ble litt too much og at jeg heller ville hatt på meg en annen farge.

Jeg liker rosa i teorien, i praksis ser jeg ikke ut i det.

Jeg forbinder det først og fremst med småjenter, uansett. Ellers synes jeg at det er mange voksne som egentlig kler rosa, men som går i feil rosatone og ser syke ut. Feil rosafarge mot ansiktet er virkelig ufordelaktig.

Jeg liker noen ytterst få rosatoner, gammelrosa og dus lyserosa, men der stopper det for min del. Tror det ikke nødvendigvis har så mye med selve fargen å gjøre, men er fordi det med rosa ofte føler utrolig mye dill og dall på småjenteklærne. Jeg ble overtalt til å kjøpe en knallrosa topp da jeg var i Danmark i fjor. Ser at den er frisk og fin til meg, men har brukt den veldig lite, føler den er så lite meg som den kan få blitt.

Jeg liker bringebærrosa og en helt lys rosanyanse. Gammelrosa (saftsuppefarge) er kanskje den fargen jeg liker minst i hele verden.

Jeg og største jenta elsker rosa!
Ikke bare på klær, men på ALT!
Jeg hadde DENNE rosafargen på jenterommet mitt til jeg var 20.
Alle sammen syns det var grusomt, men jeg elsket den. Dette var før rosa ble litt mere moderne da 😉

Lillesøster er så liten att hun ikke bryr seg noe om farger ennda, men hun bruker mest rosa hun også.
Andre farger havner lengere bak i skapet.

Jeg liker ikke fargen rosa. Jeg har aldri hatt noen "rosa periode" som lita jente heller. Men for all del, voksne kvinner som føler for å gå i rosa må da gjerne gjøre det!

Men når jeg blir hissig eller lett oppgitt (avhengig av søvnmangel, hormoner osv.) når man bare kan ha rosa tepper, klær osv. til små jentebabyer (og ditto med lyseblått til gutter) så er det fordi jeg synes at kjønnssosialiseringen begynner altfor tidlig og jeg får fnatt av behovet for å signalisere om en liten rød, skrukkete sak er gutt eller jente. Særlig fordi undersøkelser viser at det avgjør hvordan man snakker til ungen.