Spinnoff: Hadde du skrivemaskin som tenåring?

Hadde du skrivemaskin selv om skrivemaskinens dager åpenbart var talte?

Skrivemaskinens dager var ikke åpenbart talte da jeg var tenåring. Faktisk skrev jeg på maskin med blåpapir til kopier i min første sommerjobb.

Hjemme hadde vi skrivemaskin med armer, ikke kulehode. Det var veldig gøy å trykke fort, så alle armene låste seg sammen.

Tja, jeg hadde forsåvidt tilgang til mammas gamle hålk (som manglet spørsmålstegn og utropstegn og som man måtte trykke så hardt på at man fikk gitarfingertupper, men som til gjengjeld ga sånn stilig drapstrussel-skrift, så den var jo meget anvendelig),
men i det daglige kunne jeg velge blant diverse nymotens compjutere ettersom pappa er IT-konsulent og alltid fikk teste ut det siste store gjennom jobben.

Jeg kjøpte meg en skrivemaskin på loppemarked, for jeg synes det var så kjekt å skrive maskinskrevne brev! Jeg leste ikke bibelen. Hvilken sammenheng leter du etter her da?

Ja, begge deler.
Jeg leste bibelen og jeg fikk min første skrivemaskin av pappa da jeg begynte på videregående.
Klikk, klikk, klikk. 6 i maskinskriving, best i klassen, og stolt som en hane. 😀

Jeg skriver fortsatt i superfart og synes fortsatt det er like gøy.

Skreiv på maskin ja - kjøpte meg pc i 1994, og var då 24 år gammal.

Datt litt ut på det der med bibelen, men den las eg altså ikkje. Trur eg har gått glipp av eit poeng i denne undersøkinga

Jeg hadde vel skrivemaskin fordi dens dager var talte. Mamma tok med seg en fra jobben, og den var min store stolthet på skrivebordet i flere år. Ah, jeg savner lyden av den!

Og jeg leste Bibelen, ja.

Jeg leter bare etter åndsfrender, jeg.

For øvrig leste jeg litt i det gamle testamentet, men jeg tror helst det var før jeg ble tenåring når jeg tenker meg om.

Niobe skrev:

Jeg hadde vel skrivemaskin fordi dens dager var talte. Mamma tok med seg en fra jobben, og den var min store stolthet på skrivebordet i flere år. Ah, jeg savner lyden av den!

Jeg mente at datamaskiner var for latsekker. Kunne de ikke disponere i hodet? Måtte de liksom rette ting hele tida?

Jeg hadde maskinskriving som valgfag i første gym, så da måtte jeg kjøpe meg skrivemaskin. Det var i 1985. Kjøpte en fænsi elektrisk en. Men den ble ikke brukt noe særlig av meg etter at jeg var ferdig med valgfaget. Men mamma brukte den lenge etterpå, vet jeg.

Jeg leste også litt i Bibelen, men ikke fra perm til perm.

Toffskij skrev:

Jeg mente at datamaskiner var for latsekker. Kunne de ikke disponere i hodet? Måtte de liksom rette ting hele tida?

Ingen hadde datamaskin da jeg var tenåring. :steingammal:

Jeg så en datamaskin for første gang da jeg begynte på videregående. Vi var så heldige, og hadde EDB en time i uka. :skikkelig steingammal:

Toffskij skrev:

Jeg leter bare etter åndsfrender, jeg.

Blir man sjekket inn eller ut dersom man leste bibelen? (Jeg tror jeg skal helgardere meg med å stå med en fot i hver leir. Jeg leste selvsagt i bibelen rundt konfirmasjonstider. Og i forbindelse med å være leder på konfirmasjonsleir. Men utover det, ikke noe. )

Toffskij skrev:

Hadde du skrivemaskin selv om skrivemaskinens dager åpenbart var talte?

Ikke da dagene åpenbart var talte, nei. Jeg er dog så gammel at jeg hadde skrivemaskinskriving som valgfag.

Nei, men det var veldig stas å trykke på pappa sin på jobb når vi var små. Vi hadde en hjemme også en periode, men da var de dagene forlengst talte, men det var litt stas på et sært vis.

Bibel-lesing på lavt nivå, totalt uavhengig av skrivemaskinen, vil jeg si (og etter at den hadde flyttet ut av huset, og en pc var kommet inn. Med printer med fargebånd, og en.. egen sjarmerende lyd...)

Jeg er åpenbart ikke sååå steingammel, når Devine gikk første gym hadde ikke jeg begynt i 1. klasse....

Også ser jeg at det står "som tenåring" og der blir jeg litt usikker, det var muligens når jeg var sånn 12-13-14 år den var der? Eller var jeg yngre? Min aller første egne pc kjøpte jeg som 16-åring, det var etterfølgeren til den steingamle 286-maskina pappa hadde hatt med hjem fra jobb med den tidlligere nevnte printer...

Vi hadde datamaskin i hus da jeg var tenåring, men den var jo ikke min! Skrivemaskinen var liksom min medsammensvorne, min betrodde.

...og nei, ingen Bibellesing.

Nei, ikke som tenåring - jeg fikk den til 20-årsdagen. Det var i 1993. Samboeren min forsøkte å insistere på at jeg skulle ønske meg PC i stedet, men jeg ville ikke. Det ville forstyrre min kunstneriske prosess og måtte nærmest betegnes som juks å kunne redigere.

Toffskij skrev:

Jeg mente at datamaskiner var for latsekker. Kunne de ikke disponere i hodet? Måtte de liksom rette ting hele tida?

PC-er var for de litt dumme.

Bibelen har jeg ikke lest nevneverdig i, verken som tenåring, før eller siden.

Null skrivemaskin her, jeg har data-pappa, så vi hadde bare noen monstre av noen datamaskiner. Og internett før det var internett - det var bare en haug med koder, ingen bilder eller annet gøy.