Å snakke i forsamlinger

Synes du dette er greit eller kjenner du angsten bre seg bare ved tanken?

Selv synes jeg egentlig at det er greit, jeg er slett ikke redd for å ta ordet. Men jeg godt tenke meg til å bli flinkere. Jeg drømmer egentlig om å bli en sånn person som bare reiser seg og gjør det, riktig der er jeg ikke enda.

Har lagt til merke at flere menn enn kvinner har denne evnen til å ta ordet i en forsamling. Har de noe på hjertet så forteller de det gjerne høyt. Dette tror jeg fører til at menn får mer makt enn kvinner. De blir jo naturlig nok mer synlige på denne måten. De får spredd sitt budskap, de oppnår tillit og de blir naturlig nok mer lagt til merke.

Nå generaliserer jeg litt her. Men jeg mener allikevel det jeg sier. Derfor kunne jeg godt tenke meg til å bli bedre på dette selv også. Erfaringer, meninger, tips og strategier tas imot med takk.

Jeg er rar slik -
i jobbsammenheng kan jeg prate til/med hvem som helst -
og det gjør meg ikke noe å stå på en scene og prate til en forsamling.

Møter du meg i privaten, er jeg sjenert som rakkeren...
og skal jeg prøve å holde en tale i et privat lag,
så begynner jeg bare å grine...

Jeg liker ikke å prate i forsamlinger. Om de er veldig, veldig små og jeg kjenner det jeg snakker om godt, så går det greit.

Jeg elsker å prate i forsamlinger. Heldigvis, får jeg vel si, siden det i stor grad er jobben min å gjøre det. Jeg får rett og slett kjempekick av å holde en god presentasjon, et godt debattinnlegg eller en god forelesning. 😀

Det spørs hvordan jeg føler meg den dagen. Som regel kan jeg godt reise meg og holde en tale når som helst, men det spørs også hvem det er. Jeg hadde feks. hatt større problemer med å stå foran sjefene på Statoil og tale, enn i bryllupet til ei venninne.

Jeg har bare store problemer med å holde kjeft, jeg...:D

Jeg synes det er helt ok, men kunne godt tenke meg å bli flinkere. 🙂

Jeg hadde meldt meg på et kurs i tale- og presentasjonsteknikk på jobben i vår, og vært på et intromøte som var spennende og inspirerende, men så ble hele kurset flyttet til neste vår fordi det var så mange som hadde det for travelt til å være med. Det var litt skuffende, særlig fordi jeg etter alt å dømme ikke kommer til å være ansatt der lenger da (men muligens freelancer), og dermed sannsynligvis ikke får være med.

Mani skrev:

Derfor kunne jeg godt tenke meg til å bli bedre på dette selv også. Erfaringer, meninger, tips og strategier tas imot med takk.

For mitt vedkommende er det viktigste stalltipset forberedelser, forberedelser og atter forberedelser. Det innebærer for det første at man har laget seg et godt manus på forhånd, og at man har åpningsreplikken helt klar før man begynner å snakke (og gjerne skrevet den ned ord for ord) slik at man slipper å stå der på podiet og lure på "Hjelp! Jeg husker ikke hva jag skulle si!" (når man først har kommet i gang, går det stort sett greit å fortsette).

I tillegg er det veldig lurt å snakke seg gjennom absolutt hele presentasjonen/talen/innlegget minst én gang på forhånd, og da mener jeg en skikkelig generalprøve der man snakker som om det skulle være publikum i rommet, med skikkelig artikulasjon, eventuell powerpoint-presentasjon på plass og hele pakka. For det første vil en slik gjennomgang avdekke svakhetene i det man sier mye bedre enn bare en innatleseing, for det andre får man timet det man skal si til den tilgjengelige tiden. (Det er 100 % forbudt å holde på en halv time hvis man har fått tildelt 15 minutter, og det er sykt pinlig å bli ferdig etter 15 minutter når man er satt opp med 45 minutter.)

Ellers er den beste måten å bli flink til å snakke i forsamlinger på, nettopp å snakke i forsamlinger. Øvelse gjør mester. Også i dette. 🙂

Uff nei, det liker jeg ikke.

Teofelia skrev:

For mitt vedkommende er det viktigste stalltipset forberedelser, forberedelser og atter forberedelser. Det innebærer for det første at man har laget seg et godt manus på forhånd, og at man har åpningsreplikken helt klar før man begynner å snakke (og gjerne skrevet den ned ord for ord) slik at man slipper å stå der på podiet og lure på "Hjelp! Jeg husker ikke hva jag skulle si!" (når man først har kommet i gang, går det stort sett greit å fortsette).

🙂

De gangene jeg er så godt forberedt, så elsker jeg det. Og jeg er høvlig flink.

Griper ordet når jeg kan.

Teofelia skrev:

Jeg får rett og slett kjempekick av å holde en god presentasjon, et godt debattinnlegg eller en god forelesning. 😀

Samme her! Men det må være godt forberedt eller noe jeg er veldig god på.

Som regel har jeg ikke noe problemer med det nei. Bortsett fra når jeg blir bedt om å snakke om et eller annet jeg liksom skal vite på f.eks. Rep.skapsmøte i fagforening. Da får jeg litt angst, fordi jeg vet at det er så mange som kan plukke alt i fillebiter om jeg sier noe feil.

MinaX skrev:

Samme her! Men det må være godt forberedt eller noe jeg er veldig god på.

Det er en kjennsgjerning at 95 % av verdens befolkning ikke er i stand til å holde en god presentasjon uten å være godt forberedt. De aller dyktigste talerne høres alltid ut som om de bare reiser seg opp og lirer av seg noe de kom på der og da, men det er så godt som alltid de som har forberedt seg mest.

Den typen "guddommelig inspirert tale", som hovedpersonen alltid lirer av seg spontant og på et øyeblikks inspirasjon i siste akt i Hollywood-filmer er bare filmtriks. Folk flest kan ikke snakke godt i forsamlinger (om de er aldri så mye inspirert) uten å forberede seg.

Teofelia skrev:

For mitt vedkommende er det viktigste stalltipset forberedelser, forberedelser og atter forberedelser. Det innebærer for det første at man har laget seg et godt manus på forhånd, og at man har åpningsreplikken helt klar før man begynner å snakke (og gjerne skrevet den ned ord for ord) slik at man slipper å stå der på podiet og lure på "Hjelp! Jeg husker ikke hva jag skulle si!" (når man først har kommet i gang, går det stort sett greit å fortsette).

I tillegg er det veldig lurt å snakke seg gjennom absolutt hele presentasjonen/talen/innlegget minst én gang på forhånd, og da mener jeg en skikkelig generalprøve der man snakker som om det skulle være publikum i rommet, med skikkelig artikulasjon, eventuell powerpoint-presentasjon på plass og hele pakka. For det første vil en slik gjennomgang avdekke svakhetene i det man sier mye bedre enn bare en innatleseing, for det andre får man timet det man skal si til den tilgjengelige tiden. (Det er 100 % forbudt å holde på en halv time hvis man har fått tildelt 15 minutter, og det er sykt pinlig å bli ferdig etter 15 minutter når man er satt opp med 45 minutter.)

Ellers er den beste måten å bli flink til å snakke i forsamlinger på, nettopp å snakke i forsamlinger. Øvelse gjør mester. Også i dette. 🙂

Takker for det. men her er jeg også ganske flink. Vet jeg hva jeg skal si så går det som regel greit.
Men for å spesifisere dette litt da. Var i kommunestyremøte i går. Her er det jo endel folk og ingen aner hvilken vei debattene går. (det var første gang jeg møtte) I dette foraet må man jo melde seg på taler listen og gå frem på talerstolen for å ytre sin mening. Jeg satt tydelig å kjente på en liten sperre i forhold til dette.
Men jeg tror nok at du har rett da. Øvelse gjør mester 🙂

Mani skrev:

Nå generaliserer jeg litt her. Men jeg mener allikevel det jeg sier. Derfor kunne jeg godt tenke meg til å bli bedre på dette selv også. Erfaringer, meninger, tips og strategier tas imot med takk.

Dette har du jo fortalt til 35 stykker når man ser på visningene. Det er litt folk det, nesten to skoleklasser. 🙂 Ellers tror jeg det er trening som gjelder - og en realistisk holdning til det med å "tabbe seg ut".

Selv synes jeg det er greit å ta ordet og holde det, men jeg liker ikke så godt å stå foran folk mens jeg gjør det.

Lille Ru skrev:

Da får jeg litt angst, fordi jeg vet at det er så mange som kan plukke alt i fillebiter om jeg sier noe feil.

Nettopp dette var det nok jeg også satt og følte litt på. I denne sammenhengen er det jo nettopp meningen at man skal plukke hverandres innlegg i fillebiter.

Myrsnipa skrev:

De gangene jeg er så godt forberedt, så elsker jeg det. Og jeg er høvlig flink.

Det kommer kanskje ikke som en overraskelse at jeg liker å snakke

Jeg er rar. Å snakke foran en klasse, gjerne med kollegaer til stede gjør meg ingenting. Å snakke foran andre forsamlinger liker jeg lite. Å snakke i små grupper er jeg alt for god til.

Dette er jo jobben min, så det liker jeg godt. 🙂

Jeg er helt enig i Teofelias triks med å kjøre ordentlig generalprøve, og aller best blir det hvis man snakker til speilet eller foran et videokamera. Da kan man plukke bort en del plagsomme nonverbale småting også