Av en eller annen grunn fikk denne tråden meg til å tenke på noen poeng Retz kom med på NM om dette med å skulle skånes for sånne ting.
http://www.nybaktmamma.com/plassen/showthread.php?t=46382
Hva tror dere er grunnen til at enkelte mødre ikke fanger opp ungenes signaler? At de ikke ser dem? Nope. Årsaken er ofte at de vil ikke se, det gjør for vondt i ens eget følelsesliv, det skaper sorg, sinne, fortvilelse og desperasjon. Og hvem i svarte helvete er det som betaler for denne "morsforskånelsen"? Gjett da! De samme reaksjonene ser jeg i innlegga deres; Vil ikke se ekle program om barneporno fordi det skaper ubehag. Get real, se programmet om dere så må spy dere gjennom det. Disse ungene er viktigere enn deres følelser. Enkelte ting skal gjøre vondt.
Vi skal ikke være så forbanne redde for å ta ubehagelige ting innover oss, vi trenger å skakes opp en gang i blant. Behageligheten er langt fra verneverdig, den kan tvert i mot bidra til sløvhet og likegyldighet i forhold til temaer som som fortjener vår oppmerksomhet.
Jeg har en følelse av at dette var noe av tanken med programmet også. Jeg synes svaret til NRK var ryddig.
I ettertid ser vi at vi burde ha advart tydeligere mot det som kom, men vi mener innslaget totalt sett var nennsomt satt sammen selv om starten og slutten inneholdt sterke virkemidler i form av lyden av et gråtende barn.
Reporteren jobber tett med Redd Barna og politiet i disse sakene.
Kun 510 barn av 20.000 er identifisert i Interpols database.
Dagsrevyen jobber med å sette søkelyset på de minste og sårbare, det må politisk vilje til for å gjøre noe med situasjonen. Og den kommer fra publikum og media.
Jeg så innslaget og tårene kom da jeg hørte barnegråten. Det var slett ikke NRK mitt raseri retter seg mot. For meg ville det være å miste fokus totalt.