Hvordan lærte du å sy?

Jeg er mest nysgjerrig, men gode idèer er heller ikke å forakte. 😉

Etter at jeg fikk meg symaskin til jul har jeg tatt et nybegynnerkurs ved AOF, men jeg står stadig fast når jeg forsøker meg på et nytt mønster el.l.. Må man bare prøve og feile og håndtere alle fiaskoene underveis? Eller finnes det kanskje noen gode steg-for-steg-bøker? :vil lære mer:

Jeg har "alltid" kunnet det. I alle fall så lenge jeg kan huske. Sydde dukkeklær og puter i småskolen og har sydd hele livet med unntak av en periode hvor det ikke var tid. Om jeg lurer på noe spesielt spør prøver jeg og feiler eller spør jeg mamma eller sjekker i bøker. Jeg tok et sykurs i vinter, men det var mest for å være sosial med andre syere. Jeg kan egentlig det meste snart.

Leksjon 1: Sy sikksakk rundt vaskeklutene.
Leksjon 2: Sengesett til baby / juniordyne.
Leksjon 3: Kjøpte "Sy til babydukken" og lærte en del grunnleggende teknikker i litt mindre format og ikke så dyrt når det føk i veggen.
Leksjon 4: En enkel oppskrift fra sybutikken.

Jeg må beregne dobbelt tid på alt jeg syr, det er til alt jeg gjør galt og må sprette opp igjen. Jeg spretter mindre og mindre for hvert plagg jeg syr.
Jeg pleier å ta oppskrifta for meg og skrive den opp punktvis for meg selv på et ark, da har jeg forstått og husker oppskrifta bedre når jeg setter i gang.
Etterhvert har jeg forsøkt meg på mer avanserte mønstere og stoffer, men mest morro er det å lage mønster selv.

Fikk en gammeldags symaskin (sånn med sveiv) da jeg var liten, og begynte å sy små lappetepper til bamsene mine. Så har det bare utviklet seg. Reprasjon av klær, lagt opp bukser, enkle gardiner, poser til diverse oppbevaring... Det har blitt mye banning, men man lærer av feilene og må bare ikke gi opp. Ta en pause og prøv på nytt hvis du må sprette opp noen ganger.

Tja. Spørsmålet er om jeg kan sy. Men jeg fikk lære å bruke mammas symaskin da jeg var ca i skolestartalder, og sydde mye dukkeklær etc. Noe har jeg lært av henne, noe har jeg lært på skolen og det meste har jeg prøvd og feilet meg frem til. For eksempel lærte jeg på den stygge måten hvor godt anvendt tid det er å stryke tøy før man syr. Vi hadde noen veldig skjeve sømmer på noen alt for lange gardiner et par år.

Jeg begynte for 2 år sidewn og da kunne jeg sy rett frem på en maskin... fikk hjerte i halsen og panikk hvis jeg trykket for hardt på pedalen.
Jeg prøvde meg frem, kjøpt meg sybøker og leste og pugget tips og triks og fremgangsmåter mens jeg satt på do, halvså en film eller spiste frokost..

Prøvde og feilet og feilet litt til.

Jeg er litt allergisk for mnster, men det kn være greit å bruke noen basismodeller som utgangspunkt også endre dm selv dit man vil.. det lærer jeg masse av ihvertfall.

Sy masse masse og enda lit til.. så lærer man det fort.

Jeg trengte en gallakjole.

Og nei, det er ikke tull. Det første plagget jeg sydde var en strapless, tettsittende kjole, Donna Karan-modell. Nød lærer som kjent naken (eller i dette tilfellet dongeribuksekledd) kvinne å spinne, og etter det har jeg ikke vært så veldig redd for å prøve å sy nye ting. 😀

Teofelia skrev:

Jeg trengte en gallakjole.

Og nei, det er ikke tull. Det første plagget jeg sydde var en strapless, tettsittende kjole, Donna Karan-modell. Nød lærer som kjent naken (eller i dette tilfellet dongeribuksekledd) kvinne å spinne, og etter det har jeg ikke vært så veldig redd for å prøve å sy nye ting. 😀

Stemmer det, ballkjole var faktisk en av de første tinga jeg sydde .

har vell alltid kunnet det, fikk min første symaskin da jeg var 5 år, og syr på den samme i dag 🙂 er viktig å prøve å feile. jeg liker ikke å bruke mønster. så da lager jeg noe selv ut ifra hodet mitt

Jeg kan ikke si jeg føler meg utlært, men jeg har i hvert fall klart å sy noe. Jeg har alltid vært i stand til å sy rette sømmer og sånt og har hatt symaskin så lenge jeg kan huske. Sydde antrekket mitt til skoleballet i 9. klasse, men etter det har det bare vært gardiner og puter. Uansett - jeg importerte min mor i høst, serverte rikelig med rødvin og hadde et crash course med henne. Så var jeg i gang.

Jeg bruker mønster eller avlagte klær som utgangspunkt for å finne størrelser og så endrer jeg derfra. Har sydd til begge ungene, mannen og meg selv.

Det er videns kjent at det lærte visst aldri jeg...

Mamma sydde klærne våre da vi var små, og jeg har alltid fått sitte med henne og sy. Fikk min første symaskin da jeg var 4 - det var en barnesymaskin med rød sveiv husker jeg, husker enda hvor fin jeg synes den var

Men vi sydde da også på skolen? Forkle med bånd hele veien rundt og skaut og grytekluter i patchwork. Forkleet var på barneskolen, men kanskje gruteklutene var noe valgfag-greier påungdomsskolen
Sydde ikke dere andre på skolen? (og strikket og heklet?)

Jeg har hvertfall alltid sydd, klær, lekegreier, barbieantrekk, ballkjole av 10m stoff da jeg var student (men da måtte jeg be om hjelp fra mamma siden jeg begynte 1 uke før jeg skulle ha den på og ikke fikk til å passe den til )
Mamma ordner alltid glidelås for meg, dog.

Har ikke sydd på leeeenge.

Jeg kan heller ikke tidfeste nøyaktig når jeg lærte å sy, men tror det var før skolealder på mammas symaskin. Så lærte jeg mer på skolen og av bestemødre. Øvelse gjør mester, men ferdig utlært tror jeg ikke jeg kan si jeg er. Det er stadig noe nytt å lære.

Jeg tror jeg lærte på mormors håndsveivmaskin. For jeg vet at jeg sydde lappetepper til dukkene de helgene jeg var på besøk hos dem, og da var jeg ikke så veldig gammel. (Lappeteppe = lapp på lapp sydd sammen på barns vis)
Og som m^2 sydde vi forklær og skaut og grytekluter i patchwork på skolen.
Ved siden av har jeg en mamma som har sydd litt, så hun har også tatt sin tørn med å lære meg.

Lærte litt hjemme, både mor og mormor har sydd mye tøy, gardiner og sånn. Og på håndarbeiden på skolen lærte jeg masse, vi var bare 12 i klassen og byttet på å ha sløyd og håndarbeid. Ergo fikk vi mye hjelp. Et romslig budsjett til materialer hjalp også. Jeg sydde shorts, skjørt, sekk, bag, det obligatoriske forkleet, grytekluter, dukkekjole og dukke osv før jeg var ferdig med 7. klasse.

Nå prøver jeg meg frem og syr litt forskjellig. Barnetøy, kostymer, gardiner osv.

Moren min sydde mye da vi var små, så jeg lærte det først hjemme. Og så hadde jeg håndarbeid som valgfag på ungdomsskolen, med en veldig pirkete lærer som tvang oss til grundig tråkling osv. Kjedlig da, men nyttig. Så har jeg hatt et år med tekstilforming på videregående der jeg bl.a. lærte å lage mønster og sy klær, og mange teknikker som jeg har hatt nytte av oppigjennom. Syr ikke mye nå, men det er veldig greit å kunne. Lykke til!

Noterer at veldig få av dere har gått på sykurs eller gått på skole for å lære. Dette er først og fremst en kvinne-til-kvinne-greie? Min mor ville aldri slippe meg til på sin maskin, for jeg kom helt sikkert bare til å ødelegge noe. Av samme grunn lærte jeg aldri å lage mat hjemme - det var jo så mye rot og styr med meg. 🙄

Jeg hadde en gammel tråkkesymaskin som barn, og sydde dukkeklær fra jeg var omtrent 5 år tenker jeg. Jeg har også gått på tegning, form, farge hvor vi lærte å tegne og lese mønster. Ellers har jeg prøvet og feilet.

Min mor har jobbet som syerske i sin tid - og hun har vært flink til å la meg låne maskina. Noen læremester kan hun ikke definineres som - hun er litt for "ja, men det er jo bare å..." for å være noen lærer.

Jeg tror det i hovedsak er vilje og god selvtillitt på syfronten som gjør at jeg greier det. (At jeg ikke sier: Jeg kan ikke...)

Jeg tok symaskinsertifikat på barneskolen.
Ellers er jeg stort sett selv-lært. Min mor kan sy, men har vel ikke akkurat lært så mye bort. Men jeg kan spørre både henne og svigermor om råd ved behov.