Duh! Jeg bor jo i hippieland, jo!
Nei, men altså - jeg hadde aldri prøvd hasj. Jeg har aldri røyka tobakk, og jeg har vært avholds siden jeg var 20 og drakk lite og sjelden før det. Det var rett og slett ganske utenkelig. Selv om det ble røyka rundt meg i russetid osv.
Jeg har hatt kroniske smerter i elleve år. Og jeg må være forsiktig med smertestillende fordi leveren min fikk seg en trøkk i forbindelse med en gallehistorie for ti år siden. Samtidig som legene er veldig klare på at jeg for å unngå de smertesirklene jeg går inn i bør bruke mer smertestillende enn jeg gjør når jeg begynner å få vondt.

Jeg får vondt i bekkenet og så varer det et par dager, men da har jeg spent masse muskler og så har jeg smerter i korsrygg og hofter og lår i ei uke. Og så kom vi hit til hippieland, og så endte jeg opp med en del mer smerter enn vanlig fordi jeg var litt overoptimistisk og gjorde litt for mye en stund, og så gikk jeg til legen. Og lurte på om de hadde noe smertestillende her som ikke var fullt så skadelig for leveren min, som var muskelavspennende og smertestillende og kanskje også litt antiinflammatorisk. Og det hadde de.

Jeg gikk ut fra den legetimen med et "medical marihuana"-kort, med tre måneders gyldighet, for å teste ut dette.
I den lille byen vi bor i er det minst åtte utsalg som opererer strengt innenfor "medical marihuana"-regelverket. Noen av dem er fysiske butikker, noen av dem er bare tilbringertjenester. Da kan man sjekke en meny på nett, ringe og bestille og så kommer de innen en time - ellers får du en gratis joint.

Da står din friendly dealer Clyde på døra med metallkofferten sin, og kommer inn og åpner opp på kjøkkenbordet. Fjorten forskjellige ting å røyke, tinkturer, kapsler, brownies, chocolate chip cookies, fudge... take your pick! Jeg røyker ikke, men jeg kan spise kaker, altså.
Kort sagt fungerer det fantastisk. Ettersom jeg ikke bruker alkohol, tobakk, kaffe, cola, svart te og lite smertestillende skal det veldig lite til for at jeg får en ganske kraftig effekt. En liten kapsel med økologisk marihuana i kaldpresset økologisk kokosolje, en kvart chocolate chip cookies. Inntas den kvelden jeg begynner å få vondt, så ligger jeg i en stressless og er svimmel og rar i noen timer før jeg legger meg, og neste morgen har jeg bare litt vondt og jeg går ikke inn i den vanlige smertesirkelen. Jeg kan gå på paralgin forte hver dag i sju til ti dager, eller jeg kan ta en kvart cookie én kveld. Det er mindre vanedannende, det virker mot betennelse, og det er så muskelavspennende at de første gangene kunne vi
se de vondeste musklene i lårene mine begynne å vibrere før de slappet av.
Jeg hater følelsen av å være full, eller rusa, eller høy. For meg er det en litt kjip bivirkning. Derfor bruker jeg det aldri med mindre jeg må, det ville ikke ramlet meg inn å ta det for "moro skyld". Dvs. en liten dose ca en gang i måneden. Og det lever jeg godt med, og jeg gruer meg til å reise tilbake til Norge og mer smerter og de gamle pillene mine.
Men så er det en helt annen holdning til marihuana her. Jeg har uten tvil sett flere mennesker røyke hasj enn tobakk siden vi kom hit i januar. Og da var jeg ikke engang på 420, dvs. den årlige hasjens dag 20 april oppe på campus, hvor 1500 studenter og professorer sto og røyket kollektivt inne i skauen så tåka lå tungt over trærne. Ulvefars labmøte sluttet tidlig den dagen, for alle, inkludert professoren, skulle jo ut og røyke.
