Du vet du er trøtt når

Taien skrev:

Vet du Carrera, det der kunne VELDIG LETT ha kommet fra meg!

Jammen, fromasj da, av alle ting liksom... Noen ganger lurer jeg virkelig på hva som skjer oppe på øverste plan av kroppen min

Polyanna skrev:

Når du heller melk på brødskiva i stedet for i glasset. (denne husker barna mine levende fortsatt, et par år senere)

Jeg helte melk i vannglasset (med vann i) i stedet for i kaffen i dag. Trøtt ja.

Jeg tror min trøtthetsrekord kom da jeg glad og fornøyd satte meg på flytoget på vei mot Oslo S.

Bilen sto i parkeringshuset på OSL.

Tannkrem på hårbørsten er ikke så lurt.

Det nytter ikke å låse opp garasjeporten til fellesgarasjen med bilnøkkelen heller.

For en herlig tråd på morgenkvisten!

Det er ikke mulig å betale i kantina med adgangskortet til bygget har jeg hørt.

Nenne skrev:

Det er ikke mulig å betale i kantina med adgangskortet til bygget har jeg hørt.

Å! Det er det hos oss! Genialt. Så lenge man har fyllt på med penger, vel og merke.

Hva med hvis man lar nøklene stå i tenningen når man kommer på jobb, finner dem ikke når man skal låse bilen, får panikk fordi de sikkert står i døra hjemme og noen kommer til å stjele Alt Man Eier og Har.

For man trenger jo som kjent ikke bilnøkler for å kjøre til jobb.

Neket skrev:

Hva med hvis man lar nøklene stå i tenningen når man kommer på jobb, finner dem ikke når man skal låse bilen, får panikk fordi de sikkert står i døra hjemme og noen kommer til å stjele Alt Man Eier og Har.

For man trenger jo som kjent ikke bilnøkler for å kjøre til jobb.

Du vet du er trøtt når du tar sennep på selve osten, i stede for osten på brødskiven. Det verste var at det tok lang tid før jeg skjønte hvor sennepen hadde blitt av.

Adgangskoden på jobb er ikkje lik pinkode på visakortet, og kan dermed ikkje nyttast til å fylle diesel. Ein kan heller ikkje trykka inn feil kode meir enn tre gongar, før kortet vert sperra. Og nei, det er ikkje alltid den teite pumpa sin feil, så det kan vera unødvendig og banna høgt medan ein spenner i nevnte, teite pumpe for deretter halte rundt med vond tå resten av dagen.... har eg høyrt.

du bruker opp igjen karamellkaffe-kapselen fra i går ettermiddag til morgenlatten din. Urgh.

Neket skrev:

Hva med hvis man lar nøklene stå i tenningen når man kommer på jobb, finner dem ikke når man skal låse bilen, får panikk fordi de sikkert står i døra hjemme og noen kommer til å stjele Alt Man Eier og Har.

For man trenger jo som kjent ikke bilnøkler for å kjøre til jobb.

Eller å kjøre rundt med bilnøklene i passasjerdøra en ukes tid fordi man ikke finner dem, parkerer rundt overalt og oppdager det først når en mann i køen ved siden av åpner døra si, hopper ut av bilen, røsker til seg nøklene og kaster dem inn gjennom vinduet. PS. Reservenøkler er godt å ha.

Når man går på feil buss etter en slitsom jobbdag og ikke oppdager det før etter ti minutt. "jaså, har vi kjørt her før?"

Jeg har vært konstant trett de siste årene, og gjør mye tull ofte, som å sette knekkebrødet i kjøleskapet etc. Men det jeg husker best er nok da jeg begynte å pusse tennene med mascarakosten.

... du tar håndkrem på tannbørsten.

... eller når du prøver å dra jobbens adgangskort i heisen. Særlig når du gjør det flere ganger og ikke skjønner hvorfor det ikke skjer noe.

Eller følgende båttur: alt er pakket og klart for en tur med båt til en strand. Kjølebag med mat pakket. Rett før man skal kjøre avgårde, husker "pakkeren" at man har glemt skjeer til yoghurtene. En ildsjel løper hjem og henter (dette tar et kvarters tid). Underveis i båten kom man på at man hadde glemt å pakke kopper til drikken......, jaja, løsningen blir at vi kan spise yoghurtene først, skylle begrene og bruke de som kopper. Alle fornøyd. Vel fremme på stranden, etter bading, er det spisetid. Det viser seg at noen har glemt å pakke yoghurtene.

Når man lurer på hvorfor bilvinduene er så tåkete og vanskelige å se gjennom. Og først langt om lenge oppdager at det er fordi man ikke har tatt på seg linsene.

Milfrid skrev:

Når man lurer på hvorfor bilvinduene er så tåkete og vanskelige å se gjennom. Og først langt om lenge oppdager at det er fordi man ikke har tatt på seg linsene.

Eller ein lurer på kvifor alt er så tåkete, berre for å oppdaga etter nokre timar at ein har på både linser og briller.