Hvordan ville du feriere om det bare var opp til deg?

Strå skrev:

Hva skal til for at du får noe i nærheten av drømmeferien din?

Annen jobb og lottogevinst.

Ferierer i grunnen ganske som jeg selv vil. Et sted med litt god temperatur, kan godt være strand og palmer selv om jeg ikke liker å ligge på en solseng noe særlig lenger enn 7,5 min. Liker å gå tur eller eller traske gatelangs og "føle stedet" og se på omgivelsene. Kan, men må ikke være muligheter for treningsrom eller organisert aktivitet. Nå som det er store barn lar det seg lett gjennomføre, men i grunnen har vi gjort mye av det hele tiden. Har lyst på en stor Japan-tur, der har det mest vært pengene som har stoppet. Det har mest vært meg som har villet, og vil ikke bruke så mye penger på en tur for folk som egentlig ikke har så lyst. Da reiser jeg heller alene når jeg kan.

Har vært på organisert jentetur med Vilja (tidligere Jomfrureiser)og gjør gjerne det igjen.

Det er økonomien som setter grenser, ikke reisefølget. Jeg vil både på fjellet, til storby, småby, strand og kultur.

Jeg er egentlig ekstremt fornøyd med lavterskel, rolig ferie i feriehuset vårt. Heldigvis, for vi har mer enn nok å gjøre her. At vi har sånne ferier er en kombinasjon av at vi voksne trives godt her og at begge barn har autismediagnoser og trives godt med kjente omgivelser. Vi har vært på andre ferier med dem, og gjør det sikkert igjen, men alle trives egentlig best sånn som vi gjør det nå. Jeg har reist en god del før jeg fikk barn (var nesten 36 da jeg fikk eldste), så det er mulig jeg har fått det litt ut av systemet? Det kan jo endre seg etter hvert, men jeg føler ikke at jeg ofrer noe til fordel for andre. Hvis det er noe jeg savner, er det å kunne ta en helgetur med mannen et eller annet sted, men det kan hende det er innenfor rekkevidde etter hvert.

Dersom jeg kunne lagt opp til ferie bare for meg og mannen ville det blitt bil loffing. Gjerne u Norge. Kjøre små sære veier fra sted til sted og besøke små steder. Sove på hotell, rusle rundt og kjøre litt videre når vi var lei.

Jeg drømmer om en uke helt alene. Gjerne i London. Rusle gatelangs, lese i parkene, dingle på kaffebar, se på tv i fred og ro på rommet.

Jeg er frareist av ski-sporty familie og sitter igjen hjemme med joggeturer, massiv sykling, puslespill, gåturer (også med mor eller venninne), påskemarsipan, litt jobbing, litt shopping, sykehusbesøk, rødvin og store mengder påskekrim. Det er vel sånn ca. meg i et nøtteskall, egentlig. Jeg er ekstremt lite eventyrlysten.

Det er økonomien, og antall feriedager, som begrenser, ikke reisefølget. Jeg liker både storbyferier, besøke venner og familie og å slappe av på hyggelige steder med fint vær, og jeg har en lang mental liste over lengre reiser og turer jeg ønsker meg – Japan, Vietnam og India, for eksempel, og bilferie tvers over USA, dessuten reise til Orknøyene, og interrail gjennom tidligere østblokkland, og kjøretur langs finnmarkskysten, og tilbake til øyloffing på greske øyer, og reise mer rundt på de britiske øyer, og Egypt, og og og …

Akkurat nå har jeg helt oppheng i å dra til et sted som dette.

Noe jeg ikke kan/skal, blant annet fordi treåringen hadde falt ned i havet etter fire sekunders opphold.

Marla Singer skrev:

Noe jeg ikke kan/skal, blant annet fordi treåringen hadde falt ned i havet etter fire sekunders opphold.

Min erfaring er at slike steder tvert om er perfekt med små barn. Ingen biler i sentrum, så de kan løpe fritt, og det er ren luft og lite forurensing, mange små piazzaer, med små fontener, trapper opp og ned, et eventyr for de små. Og maten er svært barnevennlig, ingen "barnemeny", men halv porsjon med f.eks pasta og tomatsaus til halv pris. Hadde med toåring en gang, og hadde det supert! (Riktignok Amalfikysten, ikke Cinque Terre, som jeg antar dette er fra, men litt lignende type bratt og bilfri by ved havet).

Marla Singer skrev:

Noe jeg ikke kan/skal, blant annet fordi treåringen hadde falt ned i havet etter fire sekunders opphold.

Det minner meg om den gangen vi ankom en gresk øy og den da antagelig ca. treårige Secunda straks stormet ut i havet fordi hun var sikker på at hun kunne svømme (eller eventuelt kunne lære seg det underveis). Det kunne hun ikke, så hun forsvant umiddelbart under vann med bare et lite spor av luftbobler på overflaten. Vi stormet etter og fikk henne opp. Oppsiden var at hun faktisk aldri gjorde det igjen.

Reiseplanlegging er for øvrig en av de tingene det er aller morsomst å gjøre sammen med mannen min, så det er aldri reisefølget som legger bånd på meg. (Er ikke så god med sånne bånd, egentlig.)

Maverick skrev:

Annen jobb og lottogevinst.

Beklager altså, men det kan jeg ikke hjelpe deg med.

Marla Singer skrev:

Akkurat nå har jeg helt oppheng i å dra til et sted som dette.

OT: Det bildet hadde blitt perfekt motiv for et puslespill på 3000 eller 5000 biter. Er det ditt bilde?

Lottogevinst ja. Og flere feriedager. Det kan følge med den lottoen om den er stor nok, kanskje. For det er ikke det at jeg ikke ønsker å treffe svigers. Bare at det ikke går opp med alt jeg vil i ferien,og tre felles ferieuker.

Marla Singer skrev:

Akkurat nå har jeg helt oppheng i å dra til et sted som dette.

Vi var på Italiaferie i fjor sommer. Vår lille landsby lå på et fjell, men så ellers helt lik ut. Helt magisk.

Vi reiste med store tenåringer og de likte også Italia veldig godt.

Jeg har lyst til å kjøre nedover i Europa og ende opp i Italia. Mannen har ladeangst, så det kommer ikke til å skje. Jeg elsker å kjøre fra sted til sted. Gjerne uten mål og mening.

Pelen skrev:

Mange av oss må tilpasse ferien til andre. Hvordan ville du ha din ferie om du kunne legge planene helt som du ville selv?

En fin blanding av sol, bading og opplevelser. I det sistnevnte hører både halvdagsutflukter og gode restaurantbesøk inn.

Bokormen skrev:

Jeg drømmer om en uke helt alene. Gjerne i London. Rusle gatelangs, lese i parkene, dingle på kaffebar, se på tv i fred og ro på rommet.

Å, ja! Tenk!