Har du brevvenn?

I min ungdom hadde jeg alltid brevvenner. Jeg brukte mye tid på å skrive brev og synes det var så gøy. Det dabbet jo av etterhvert, og jeg tenkte at det hadde jo vært gøy å ha en brevvenn igjen, i voksen alder.

Nå som "alle" har internett og email er det jo ganske lett å holde kontakten. Men, jeg merker at jeg har blitt ganske sløv til å skrive emailer til og med. Msn logger jeg ikke så ofte på, og jeg holder meg rimelig oppdatert på Facebook om hva som skjer i mine venners liv. Det er jo egentlig helt tragisk.

Hvordan er det med dere? Er det noen her som har en god, gammeldags brevvenn? Sitter noen og skriver brev med penn og papir lengre? :funderer:

Nei, men har tenkt på det av og til. At det hadde vært moro å hatt en brevvenn.


Eller, forresten. Teller bestemor her? skriver til henne noen ganger, og det er jo veldig koselig. Er koselig når det kommer noe annet i postkassen enn regninger og reklame.

Hmm, har vell egentlig det. Ei som gikk i klassen min i mange år flytta til Australia, men lenge siden jeg har skrevet brev nå. Går mest i mail, msn og telefon. Minner meg på at jeg skal kjøpe en pakke med yndlingsteen hennes og sende avgårde, så har hun noe å kose seg med:)

Nei, har ikke brevvenn nå, men hadde i unge dager, og hadde jo egentlig vært koselig å hatt noen å skrive brev til....

Ja, jeg har en brevvenninne som jeg har skrevet med siden jeg var 15 år. Hun er ett år eldre enn meg, og er helt fantastisk til å skrive.

Vi skriver omtrent 1-2 brev i året, men brevene er lange. Hun er forfatter, så brevene hennes er som små romaner i både skrivestil og lengde. Varierer fra 70-150 håndskrevne a4-sider.
Selv er jeg ingen forfatter, så mine historier tilbake overstiger aldri 50 sider.

Vi har bodd i samme by, og faktisk i samme bydel. Vi har gått på de samme gatene og møtt de samme menneskene, men aldri hverandre. Hun sender meg av og til bøker, te og røkelse, og konsertbilletter hvis hun mener at det er noe jeg bare må få med meg.

Jeg elsker å få brev fra henne. Da setter jeg meg i en park, på en kafé eller på soverommet med en kopp te, og forsvinner inn min egen verden.

Jeg føler meg utrolig heldig som har fått kontakt med henne, og aldri at jeg får erstattet henne om vi skulle miste kontakten. Men vi mister nok aldri kontakten. Da må det skje noe med liv og helse, i tilfelle...

Nei jeg har ingen brevvenner. Hadde noen en gang i tiden. Nå gidder jeg ikke.

Hadde mange brevvenner i min ungdom. Ikke nå lenger, sånn bortsett fra de lange brevene jeg får hver jul....:)

Har ca ti stykker. Det er kjempekoselig. 🙂

Jeg har to FANTASTISKE brevvenner 😀

Hadde mange i utlandet i min ungdom, har enda kontakt med fem-seks stykker via mail og en pr brev og mail (vi liker å være nostalgiske og sende brev innimellom hehe). Har møtt tre av de i "real life" etter å ha brevvekslet i flere år. Den ene, som jeg enda sender brev med innimellom, har faktisk også blitt muslim, noen år etter meg, og ble gift med en tsjetjensk medstudent på legestudiet.

Jeg har også to fantastiske brevvenner. 😉 (Jeg har faktisk rundt 25, selv om noen skriver omtrent en gang i året, men jeg måtte nevne de to fantastiske.)