Barn og besøksrett?

Hei.:)

Jeg lurer på noe ang skillsmisse. Barnet er 4 år, har vært hos far hver fjortende
dag, og en overnatting i uken. Ikke en time mere en avtalt.
Nå er mor så utkjørt av en lang skillsmisse, og deling av innbo osv.(tatt over to år, ja det er faktisk mulig).

Mor ønsker og flytte til en helt annen kant av landet, har familie der. Dette fordi hun må komme seg på "beina" igjen, både psykisk og fysisk.
Kan far evt. i en rettsak (tror det havner der), få det slik som det har vært ang besøksretten ?
Må da bli sendt med fly alene og hele pakka....
Eller står det veldig sterkt det at hun er bare 4 år?

Er usikker på dette.

Håper noen kan svare meg, mulig noen har erfaring selv.

Ønsker alle en super påske.

Må bare tilføye, at dette er ikke noen hevn mot far.
Synes det er veldig viktig og få sagt.

Men det vil nå kanskje føles slik, både for han og barnet.

bollerulla skrev:

Kan far evt. i en rettsak (tror det havner der), få det slik som det har vært ang besøksretten ?
Må da bli sendt med fly alene og hele pakka....
Eller står det veldig sterkt det at hun er bare 4 år?

Med mindre det er snakk om misshandling av barnet el. (bevist) så er det ekstremt vanskelig å ta fra far samværsrett ja.
Så og si umulig. Hvis far står på at han vil det.
Og dersom mor nekter samvær, så kan far få barnet istedet, fordi det norske rettssystemet er bygget på at det beste for barnet er jevn og god kontakt med begge foreldre.

Her har jeg virkelig ordlagt meg helt feil. Sorry.

Jeg mener ikke at all samvær med far skal opphøre. Uff, så klønete skrevet av meg.
Det som mor mener er en måte og gjøre det på er:

1 uke i skolens høstferie, 1 uke i juleferien, 1 uke i vinterferien, og påskeferien. Dette er ikke en permanent flytting. I første omgang for et eller 2 år.
Far ønsker det slik som det har vært . Hver fjortende dag og en dag i uken. Og det er jo ikke mulig og få til.

Dette burde ha stått i hoved innlegget....

Selvsagt er det ikke mulig å ha en dag i uken. Men han kan ha langhelg. F.eks. torsdag til søndag eller fredag til mandag. Det har både han og barnet all rett til, men jeg TROR at barnet må være fem år før det kan fly alene. Ellers må du følge. Så deler dere utgiftene.

Jeg kan ikke hjelpe deg med det du lurer på, men jeg vil bare si at jeg skjønner godt at far ønsker å opprettholde ordningen. Selv kan jeg ikke en gang holde ut tanken på at jeg ikke skulle få se barna mine jevnlig.

Uansett hvor sliten en forelder er, kan jeg ikke begripe at de kan ønske å forhindre barn og den andre forelderen å være sammen jevnlig.

bollerulla skrev:

Her har jeg virkelig ordlagt meg helt feil. Sorry.

Jeg mener ikke at all samvær med far skal opphøre. Uff, så klønete skrevet av meg.
Det som mor mener er en måte og gjøre det på er:

1 uke i skolens høstferie, 1 uke i juleferien, 1 uke i vinterferien, og påskeferien. Dette er ikke en permanent flytting. I første omgang for et eller 2 år.
Far ønsker det slik som det har vært . Hver fjortende dag og en dag i uken. Og det er jo ikke mulig og få til.

Dette burde ha stått i hoved innlegget....

Det var da fryktelig lite samvær hun unnet barnet, med sin pappa.
Og ikke minst er det viktig for et så lite barn å ha jevn kontakt med faren sin vel? Jeg bare antar at dette er en normalt oppegående og omsorgsfull far. Synes hun virkelig det er opptimalt? 4 uker i året? Av 52. Og ingen sommerferie eller glemte du det?
En dag i uken blir fryktelig vanskelig, men langhelg, torsdag til mandag foreks. annahver uke, det burde være minstekrav.
Så jeg skjønner vel i grunn at far går rettens vei hvis hun virkelig synes det var greit.

Og som Sitronen tror jeg ikke en 4 åring kan fly alene, at de må ha følge til de er 5, så bytter man på både følge og utgifter.

Nooria skrev:

Jeg kan ikke hjelpe deg med det du lurer på, men jeg vil bare si at jeg skjønner godt at far ønsker å opprettholde ordningen. Selv kan jeg ikke en gang holde ut tanken på at jeg ikke skulle få se barna mine jevnlig.

Uansett hvor sliten en forelder er, kan jeg ikke begripe at de kan ønske å forhindre barn og den andre forelderen å være sammen jevnlig.

Jeg også forutsetter da at far er en normalt oppegående far 🙂.

Sitron skrev:

Det har både han og barnet all rett til, men jeg TROR at barnet må være fem år før det kan fly alene. Ellers må du følge. Så deler dere utgiftene.

Barnet må være fem år, ja, så inntil barnet blir fem må en av foreldrene hente og bringe barnet frem og tilbake. Denne ekstra utgiften skal i så fall foreldrene dele på. (Slik jeg har skjønt det fra tidligere diskusjoner om samme emne her og på NM.)

Jeg vil tro at det skal mye til å få lov til å redusere samværet så drastisk som denne moren ønsker, hvis dette strider mot farens ønske. Fire–fem besøk i året er jo hårreisende lite.

Uansett hvor sliten mor er, bør hun innse at en slik samværsordning vil frata barnet muligheten til å bli kjent med sin far, og dele noe annet enn ferier med ham. For å opprettholde god kontakt og tilknytning, bør mor vurdere å la være å flytte.

Kunne mor tenke seg å gi far hovedomsorgen og selv se barnet 4 uker i året?

Takk for svar .
Jeg glemte og si sommerferien også.

Skjønner godt dere som mener det er lite samvær, ikke noen ønskesituasjon.
Men det er mere her, som jeg ikke har skrevet.

Mor bare må komme seg bort, barnet har da krav på ei mor som er "oppegående" ?
Reisen tar en helt dag for barnet, med buss, fly, tog (bil), venting osv.

Veit mor ønsker at far skal ha god kontakt med barnet, men jeg mener bestemt at flytting er det aller beste nå. Etter alt som har vært i løpet av disse årene.
Er jo ikke lett for dere og skjønne, når ikke all info er kommet frem her.

Jeg kan vanskelig se for meg grunner gode nok til å forsvare en flytting, uansett hvor vanskelig prosessen har vært. Dersom det likevel skulle gjennomføres, synes jeg mor bør flytte, men la barnet bli værende i sitt vante miljø.

En skilsmisse er også krevende for barnet, og det tar tid å falle til ro når livet er blitt endret på en slik måte.

At barnet skulle bli boende hos far, er bare helt uaktuelt i denne saken.
De trygge gode omgivelsene har barnet hos sin mor.

Da har jeg ikke så mye mer å bidra med i denne saken.

Det høres ut som om mor ikke er interessert i innspill, men mer i å bli forsikret om at det finnes en måte hun kan argumentere for at hun skal flytte bort. Jeg går ut fra at det neste argumentet som kommer, er at det er til barnets beste å flytte.

Jeg håper virkelig det finnes en annen måte for mor å "finne tilbake til seg selv" uten å flytte. Lykke til.

I det man valgt å få barn så har man også samtidig forpliktet seg til å sette et annet menneskes ve og vel foran sitt eget. Jeg kan ikke se noen gode grunner til at samværet her skal begrenses. Så lenge det ikke er tungtveiende grunner til at far ikke skal ha samvær i det hele tatt, så syns jeg at mor bør legge til rette for at samvær kan opprettholdes på samme nivå som i dag, såfremt far ønsker det.

Eller for å si det på en litt annen måte - jeg syns mor bør tenke seg veldig nøye om før hun velger å flytte barnet langt bort fra far.

Enig med de andre. Hvis mor absolutt MÅ flytte et annet sted, så finnes det vel steder som er nærmere enn en hel dagsreise fra far?

Det kunne ikke falt meg inn å overkjøre barnet på denne måten.

d
Det er ikke snakk om overkjøring av barnet.

De flytter til en plass der både mor og barnet er kjent, har mye familie rundt seg der.
Et samvær med far som før er jo helt umulig og gjennom føre.
Sier ikke at det blir slik mor sa, det var bare et forslag.
Blir nok en hard kamp i retten, jeg håper selvsagt at det blir til barnets beste tilslutt.

Så du vil heller gå til retten fremfor å la far ha barnet hver fjortende dag? Det sier litt om deg, ja.

Jeg snakker ikke om meg selv.
Så lenge mor og far ikke blir enige, blir det rettsak. Sånn er det bare.