Har man mer å fare med når man skriver korrekt norsk?

Skremmern og Tinetoff;

Tja, stort sett himler jeg vel med øynene og gidder ikke lese innlegg med masse prikker, !!!, ???, smilier, fonter, farger, SMS-språk, dialekter og slurv, mm. Skriveleifer pga. dysleksi er en ting, da kan jeg overse det hvis det er tydelig at personen bak har noe å komme med (som Era). Skriveleifer pga. blondhet himler jeg over.

Jeg misliker SMS-språk, også i SMS-er. Bortsett fra det må jeg si at det eneste jeg reagerer svært negativt på i innlegg er når man kødder med teksten og lager den rosa og fet og sånt.

Når det gjelder rettskrivning syns jeg mange stiller for store krav på forum som dette. Det er ikke viktig med korrekt rettskriving her, mener jeg. Dette er primært et diskusjonsforum, og erstatter muntlig kommunikasjon. Derfor ser jeg det som helt naturlig at innleggene preges av muntlighet, både i forhold til tegnsetting, setningsbygning, ordvalg og bruk av smilier. La meg illustrere med et eksempel:

"Atte.... joa.... du har jo rett i det. 😉 "

Dette eksemplet innebærer ikke at den som skriver det ikke kan skrive norsk, eller tror at "atte" er et godkjent norsk ord. Hvis jeg skriver som over så er det for å illustrere hvordan jeg ville sagt det. I mangel av å se ansiktene man "snakker" med syns jeg eksemplet over er en grei måte å vise seg på. Jeg elsker å lese innlegg som nærmest lar meg "høre" folk snakke.

Forøvrig syns jeg det er vanskeligere å lese innlegg på dialekt enn innlegg med mange skrivefeil, og nynorsk burde jo noen ha avskaffet for lenge siden.

bina skrev:

Jeg misliker SMS-språk, også i SMS-er. Bortsett fra det må jeg si at det eneste jeg reagerer svært negativt på i innlegg er når man kødder med teksten og lager den rosa og fet og sånt.

Når det gjelder rettskrivning syns jeg mange stiller for store krav på forum som dette. Det er ikke viktig med korrekt rettskriving her, mener jeg. Dette er primært et diskusjonsforum, og erstatter muntlig kommunikasjon. Derfor ser jeg det som helt naturlig at innleggene preges av muntlighet, både i forhold til tegnsetting, setningsbygning, ordvalg og bruk av smilier. La meg illustrere med et eksempel:

"Atte.... joa.... du har jo rett i det. 😉 "

Dette eksemplet innebærer ikke at den som skriver det ikke kan skrive norsk, eller tror at "atte" er et godkjent norsk ord. Hvis jeg skriver som over så er det for å illustrere hvordan jeg ville sagt det. I mangel av å se ansiktene man "snakker" med syns jeg eksemplet over er en grei måte å vise seg på. Jeg elsker å lese innlegg som nærmest lar meg "høre" folk snakke.

Forøvrig syns jeg det er vanskeligere å lese innlegg på dialekt enn innlegg med mange skrivefeil, og nynorsk burde jo noen ha avskaffet for lenge siden.

Jeg mener at talemåten vår også har mye å si for hvor seriøst jeg tar en person. Da tenker jeg ikke på innflyttere som holder på å lære seg norsk eller folk som prater dialekt. Det jeg tenker på er om de har dårlig ordforråd, og/eller må supplere med banneord.

For eksempel de som avslutter hver setning med DA eller LISSOM, eller har ett eller flere banneord i hver setning.
Da føler jeg det er tungvint å følge med i samtalen, og samtaleemnet virker ikke seriøst.

Nabojenta skrev:

Jeg mener at talemåten vår også har mye å si for hvor seriøst jeg tar en person. Da tenker jeg ikke på innflyttere som holder på å lære seg norsk eller folk som prater dialekt. Det jeg tenker på er om de har dårlig ordforråd, og/eller må supplere med banneord.

For eksempel de som avslutter hver setning med DA eller LISSOM, eller har ett eller flere banneord i hver setning.
Da føler jeg det er tungvint å følge med i samtalen, og samtaleemnet virker ikke seriøst.

Banning er til dels også dialekt. Jeg syns jo ikke at trøndere som bruker ordene "sjø´" og "læll" for eksempel virker useriøse. Det er dialekten. Samme gjelder "da" og "lissom" og "sant".

Men alt med måte.

Dialektord er ord som har vært i alle tider, men DA og LISSOM er mer tidsbetynget, og er blir mer og mer vanlig blant de yngre. Fryktelig slitsomt å høre på og like grusomt å lese.

Jeg reagerer vel mest på måten folk formulerer seg på, feil bruk av uttrykk, veldig muntlig språk, og graverende skrivefeil. Da synker troverdigheten hos avsender. "I fjord" f.eks. i steden for "i fjor" :grøss: .

Selv om dette stedet og andre forum skal ha en litt løs tone, så klarer jeg ikke helt å se bort fra en del skrivekonvensjoner når jeg leser andres innlegg. Jeg gjør bare ikke det. Bilde av avsender dukker opp.

Kommafeil og små skrivefeil ellers tenker jeg ikke så mye på. Det er liksom en helhet som dannes.

Jeg har - etter noen år som forumbruker - merket at skrivemåte er veldig smittsomt. På noen foraer finner man nesten ingen innlegg uten utropstegn, mens på andre igjen, hvor det er et annet "klientell", er det andre uvaner. Jeg husker bla på et fora hvor noen begynte å prikke etter hver setning, etterhvert begynte flere og flere å prikke. Jeg merker på meg selv at jeg blir påvirket, enda jeg er av de som grøsser på ryggen av all overdrivingen og feilene.

Derfor er jeg ikke så glad i at forumspråket skal bli sett på som et muntlig språk, fordi det preger hvordan ens skriftspråk blir.

Og for å svare på hovedspørsmålet, så kan det virke sånn.;) En kamerat begynte å beile ei jente han likte godt. Så fikk han brev av henne, og da ble hun dumpet. Hun hadde ikke fin handskrift, og skrev visst veldig mye feil.🙄

Electronica skrev:

"I fjord" f.eks. i steden for "i fjor" :grøss: .

Jeg synes det var bedre med hun som skrev "jeg gikk til jordmord i fjord". Høres skummelt ut.

Jeg skulle ansette sekretær for noen måneder siden, og mottok tilmin store overraskelse flere søknader med mange skrivefeil, orddelingsfeil og ukorrekte forkortelser. Ikke spesielt imponerende, og nei, man har ikke noe å fare med, ihvertfall ikke som sekretær, dersom man ikke er i stand il å skrive korrekt norsk.

Det er *mulig* noen bruker dysleksi som en unnskyldning, jeg jobber med to som har det, og jeg merker tydelig forskjell på hvordan de skriver feil og hvordan dem uten gjør det. Desom ikke har dysleksi har snarere litt rare formuleringer, (ikke tapt bak en stol osv) slurvefeil (innteresant, prossess osv) og sånn.

Aminta skrev:

Tja, stort sett himler jeg vel med øynene og gidder ikke lese innlegg med masse prikker, !!!, ???, smilier, fonter, farger, SMS-språk, dialekter og slurv, mm. Skriveleifer pga. dysleksi er en ting, da kan jeg overse det hvis det er tydelig at personen bak har noe å komme med (som Era). Skriveleifer pga. blondhet himler jeg over.

På et annet forum er det alltid en som bruker ,,,, mellom hver setning.
Bruker tydeligvis ,,,, istedet for punktum.
Ser jo helt merkelig ut.

Ah.

Jeg irriterer meg vilt og hemningløst over NM-språk, og innser at jeg gjorde meg skyldig i overdreven smileybruk selv.

NM-språk er for meg å ikke gidde å skrive korrekt, å ikke bry seg med å tenke over at det kanskje ikke skal være å overalt, å bruke teite farger, teite fonter og en tegnsetting fra helvete, da i forhold til mengder med prikker og utropstegn som Skremmern så flott har demonstrert. Sa brura.

Det er en stor forskjell på hvordan dyslektikere som har noe å komme med skriver, og hvordan disse blånne brødhuene skriver. Eras innlegg leser jeg med glede, hun har et så levende språk og så morsomme formuleringer som gjør at skrivefeilene kommer langt i bakgrunnen.

Også ønsker jeg meg den "prefectionist" t-skjorta!

Jeg syns det er vesentlig forskjellig om skrivefeilene opptrer i et innlegg på FP, eller i en jobbsøknad på en sekretærstilling. Ikke sammenlignbart i det hele tatt.

Jeg er av dem som har en svært bevisst holdning til språket, og bruken av det. Jeg ville aldri sendt fra meg et brev i jobbsammenheng, eller en årsrapport, som var full av feil. Men på FP velger jeg en mer muntlig framstilling. Og det preger setningsbygningen, og hele teksten.

Samtidig syns jeg at det blir feil å henge seg opp i ungdomsspråket. Noen bruker nå "lissom" i alle setninger, og "vi" hadde sikkert våre uttrykksformer da vi var unge også. En av dem, "kul", er gått inn i språket som et normalt ord som brukes av alle. Er det ikke dette som kalles sosiolekt, da? Det at man i et miljø eller en gruppe bruker spesielle ord og uttrykksformer, som bidrar til å skape en identitet? Jeg har selv stått (oftest stått, ja) på bussen og hørt ungdommen prate seg i mellom, og jeg forstår knapt nok hva de sier. Men det er jo strengt tatt ikke meg de snakker til heller...

Dessuten er jeg litt lei av den evige nedvurderingen av østnorske dialekter. Det er liksom forutsatt at enhver østlending skal ikke bare skrive, men også snakke, perfekt bokmål. Det ER dialekter også på østnorsk. Mange av disse dialekt-variantene anses som feil, eller "mindre bra". Mens trønder, det er nærmest status-dialekt. Det er helt greit at trøndere avslutter setninger med "sjø´", men ikke like "fint" når østfoldingene avslutter setningene med "se´". Selv om man har en dialekt som ligner på bokmål syns jeg ikke man er forpliktet til å snakke bokmål. Bokmål er et skriftspråk, ikke et talemål.

bina skrev:

Jeg syns det er vesentlig forskjellig om skrivefeilene opptrer i et innlegg på FP, eller i en jobbsøknad på en sekretærstilling. Ikke sammenlignbart i det hele tatt.

For meg spiller det liten rolle. Jeg tenker mitt uansett. Jeg skjønner ikke helt hvordan det går an å tillate seg skrivefeil bare fordi man ikke er på jobb?

bina skrev:

Mens trønder, det er nærmest status-dialekt.

Interessant påstand.

safran skrev:

For meg spiller det liten rolle. Jeg tenker mitt uansett. Jeg skjønner ikke helt hvordan det går an å tillate seg skrivefeil bare fordi man ikke er på jobb?
Interessant påstand.

Altså, jeg legger jo ikke inn skrivefeil. Men setningsbygningen blir mer muntlig. Jeg vil illustrere med et eksempel på en tekst:

Slik kunne jeg skrevet i formell sammenheng:

Jeg kan ikke se at argumentene du kommer med har noen betydning for resultatet. Som kjent ble dette drøftet på møtet sist uke, og vi må forholde oss til resultatet av dette.

Men skulle jeg skrevet det samme i en e-post til en bekjent, eller på forum som dette, så kanskje teksten ville sett slik ut:

Og dette mener du har hvilken betydning? 😕 Det er jo ikke noe å diskutere så lenge det er bestemt at det skal være sånn. Eller?

Ingen av delene inneholder åpenbare rettskrivingsfeil (med mindre jeg har bommet på noen taster her, garanterer ingenting), men formuleringene er svært ulike. Hver til sin målgruppe, liksom.

Jeg har vært borte fra PC'en noen dager, og er glad for at dette er den første tråden på "ulest" som møter meg. Det er som å komme hjem.

Jeg er forøvrig enig med røkla. Det er enklere i en hektisk hverdag å anta at den som skriver korrekt norsk har med å fare med enn den som ikke skriver riktig. Da drukner ikke budskap i unødig støy, og man kan enkelt lese og forstå det som står i teksten.

I jobbsammenheng har jeg likevel lært meg å ikke undervurdere den som skriver til tider håpløs norsk - i "live" har ofte personen hatt mer å bidra meg.

Jeg foretrekker definitivt å lese det som er mest mulig korrekt, og forsøker så godt jeg kan å skrive riktig selv.

Jeg hadde forresten en sjef en gang som fikk kallenavnet "kommaknuller". Det sier litt om presisjonsnivået på det stedet!

bina, det jeg snakker om handler mest om stavefeil. Når jeg har lært meg hvordan et ord skrives så husker jeg det. Jeg forstår ikke hvordan det går an å glemme hvordan vanlige ord staves, så da ble påstanden din

"Jeg ville aldri sendt fra meg et brev i jobbsammenheng, eller en årsrapport,som var full av feil"

litt merkelig. Her indikerer du jo at man kan velge ikke å skrive korrekt på fritiden.

Skremmern skrev:

Hvis teksten inneholder for mange spørsmål, kan du konsentere deg om det i overskriften.

Nei, min erfaring er at rettskrivingsnivå ikke har en skitt å gjøre med hvor mye man har å fare med.

MEN, det er mer slitsomt og lite fristende å lese innlegg med dårlig språk og mange feil. Det samme gjelder innlegg med kjedelig språk uten personlighet og særpreg. Allikevel er det ikke et menneskes evne til å uttrykke seg skriftlig som avgjør om personen har mer eller mindre å fare med.

Anda skrev:

I jobbsammenheng har jeg likevel lært meg å ikke undervurdere den som skriver til tider håpløs norsk - i "live" har ofte personen hatt mer å bidra meg.

Helt enig. Jeg synes det grenser til snobbete å ha en så ovenfra og ned holdning til mennesker som ikke skriver feilfritt. (Og her snakker jeg ikke om fjortistendensene med farger og fonter og what not på NM).

safran skrev:

bina, det jeg snakker om handler mest om stavefeil. Når jeg har lært meg hvordan et ord skrives så husker jeg det. Jeg forstår ikke hvordan det går an å glemme hvordan vanlige ord staves, så da ble påstanden din

Er det så umåtelig vanskelig å skjønne at ikke ALLE ANDRE er 100% som en selv?

Jeg er språkmenneske og språklærer - og skriver likevel stadig ord feil. Jeg har selvfølgelig lært den riktige skrivemåten engang, men glemt det. Eller jeg blander sammen med lignende ord - eller engelsk stavemåte.

Jeg får litt hetta av den no mercy-holdningen her inne av og til.

Gi nå folk litt slack, for guds skyld.
:svett:

Jeg skjønner ikke helt hvilken "no mercy"holdning du snakker om, Zoë.

Det er vel ikke akkurat sånn at hver minste kommafeil blir utbasunert og rødprikket. På flisespikkerforumet er det, tro det eller ei, med glimt (eller var det flis?) i øyet man påpeker leifer her og der, og som Toffens jungelord sier, det er umulig å påpeke en skrivefeil uten å selv skrive feil i samme innlegg. Ergo er en god porsjon selvironi også på sin plass.

For mange her inne er språk en hobby og en lidenskap, på samme måte som matlaging og fotografering kan være. Det er vel ikke noe galt i påpeke hvordan en oppskrift kan forbedres, eller hvilket utsnitt som kanskje hadde vært enda litt bedre? Det er bare tegn på interesse og engasjement. For meg blir det på samme måten med spikking og dette forumets fokus på et godt språk.