Skriveleif eller skriveleifer?

Divine skrev:

Hva er en generativist? :har ikke norsk i fagkretsen:

En som jobber med generativ grammatikk, altså Noam Chomskys språkteori. (Jeg skrev en hovedoppgave med "generativ" vinkling, men det meste har for lengst gått i glemmeboka.)

Elinblu skrev:

En som jobber med generativ grammatikk, altså Noam Chomskys språkteori. (Jeg skrev en hovedoppgave med "generativ" vinkling, men det meste har for lengst gått i glemmeboka.)

Men, hva er generativ grammatikk, da? Mulig jeg burde vite da, for jeg har da vitterlig lest noe Chomsky ...

Divine skrev:

Men, hva er generativ grammatikk, da? Mulig jeg burde vite da, for jeg har da vitterlig lest noe Chomsky ...

Nå er jeg virkelig ute av dette, kjenner jeg, men hovedtesen er at menneskets språkevne er medfødt. Denne medfødte evnen kalles i Chomskys teori "universalgrammatikken", og omfatter de prinsippene som er felles for alle språk. I praksis består studiene ofte i å sammenlikne ulike språk i håp om å kunne bidra til å avdekke disse universelle prinsippene. Min hovedoppgave var en sammenlikning av en type upersonlige konstruksjoner (med "det") i moderne norsk, norrønt, tysk og engelsk. Fra Wikipedia:

Wikipedia skrev:

Formally, a generative grammar is defined as one that is fully explicit. It is a finite set of rules that can be applied to generate exactly those sentences (often, but not necessarily, infinite in number) that are grammatical in a given language (or, of course, particular dialect or otherwise sociolinguistically defined way of using a language), and no others.

At jeg stusset over ordstillingen i Bjerke-diktet, har i grunnen lite med dette å gjøre. 🙂

Elinblu skrev:

At jeg stusset over ordstillingen i Bjerke-diktet, har i grunnen lite med dette å gjøre. 🙂

Ja, jeg begynte å lure. Men universalgrammatikken har jeg jo hørt om, da.

Ordstillingen var naturligvis ikke noe man ville sett i vanlig prosa, men den var da ikke noe rarere enn mye annet man ser i norsk lyrikk?

Tinetoff skrev:

Ordstillingen var naturligvis ikke noe man ville sett i vanlig prosa, men den var da ikke noe rarere enn mye annet man ser i norsk lyrikk?

Nei, det kan godt være. Jeg stusset bare fordi Bjerke som regel holdt seg til elegant, akseptabel syntaks selv om han brukte rim. 🙂 Ja, jeg er sikkert miljøskadd, men det skyldes ikke nødvendigvis studiene.

"Det er sant at jeg fant fire ting i en sving" ville jo gått helt fint med rimene videre, så han må jo ha hatt sine grunner. (Beklager generativisttergingen, det er en uvane jeg har. )