Unge jenter legger til et mellomnavn

Jeg hørte nettopp at det blir mer og mer vanlig å legge til et eget mellomnavn, og det er i stor grad unge jenter som gjør det. Altså, ikke bytte etternavn eller noe sånt i forbindelse med giftemål, men å ta seg et mellomnavn (fornavn) til!

Jeg syns dette er uhyre interessant. Som barn var jeg ikke spseielt fornøyd med navnet mitt; det er kort, ikke spesielt feminint og jeg syns ikke det var fint nok om det ikke sluttet på E og A. De fineste navnene jeg visste var Renee (SÅ eksotisk!) og Laila.

Men jeg har aldri kommet på tanken på at jeg faktisk står helt fritt til å ta et navn til, som på et vis bare er mitt. Jeg syns det er noe litt empowering og fint over at man gjør det. Navnene som i stor grad tas, er romantiske "1800-tallsnavn". Det er jo egentlig ikke så rart, de er jo veldig moderne. Både en av jentene de har intervjuet og en navneforsker navner ønske om trygghet, tradisjon, tilbake til en tid hvor ikke ting var så hektisk og slikt som mulig bakgrunn for navnebyttene. Det er jo veldig poppis med både slektsforskning, tradisjoner, og en (kanskje misforstått) oppfatning av at alt var bedre før.

Skulle jeg tatt et ekstra navn hadde jeg nok gått en helt annen retning, og valgt noe skikkelig kitschy. Barbarella, kanskje?

Fiffig. Jeg har aldri vært spesielt glad i navnet mitt, men er veldig, veldig, veldig glad i bestemødrene mine som jeg er oppkalt etter. Hadde jeg ikke hatt dobbeltnavn allerede kunne jeg funnet på å gi meg selv et navn jeg også, det hadde garantert blitt noe i retning "månestråle" eller "storm" eller noe, og så hadde jeg ikke turt å si det til noen.

Eg gjorde det sjølv! Tok mellomnavnet til mormora mi. Kan liksom ikkje huske kvifor men det heng jo på meg og er ganske så fint sjølv om det berre er i bruk på offisielle dokument.

Kanskje eg starta ein trend tilbake i 1990?

Skjønner jeg var supertrendy som gjorde dette da jeg fyllte 18, for 13 år siden.

Jeg er oppkalt etter oldemoren min, som het X Y (to fornavn), så fikk jeg bare Y-navnet siden oldemoren min bare brukte det til hverdags, men synes det var finest og riktigst å ha begge navnene etter henne, så da jeg fyllte 18 tok jeg X-navnet i tillegg, foran Y-navnet.

Jeg bruker bare Y-navnet til hverdags, og det gir ofte litt praktiske utfordringer når jeg treffer nye folk, og må forklare bladibla, oldermoren min, bladibla, men jeg synes det er verdt det. Jeg hadde nok en tanke om å bruke X-navnet som hovednavn da jeg tok det, som 18-åring, men det ble litt rart, så jeg fortsatt med Y-navnet. Kanskje jeg skal bytte nå, som 31-åring?

Kanskje jeg kunne tatt navnet til oldemor Johnnie? 😀

Hehe! Jeg har vokst opp med et mellomnavn litt i den sjangeren (i hvert fall var det det på 70–80-tallet), og kunne ikke fordra det, så jeg synes jeg har vært grei mot døtrene mine som ikke ga dem noe slikt. Men det er greit, de må gjerne skifte til Prima Dorothea og Secunda Cordelia når de blir atten.

Jeg angrer litt på at ikke mellomste frøkna mi fikk mellomnavn, men nå har liksom toget gått. Får se hva hun gjør selv når hun blir 18.

Kanskje jeg også skal gjøre det? Jeg har ikke mellomnavn, og husker jeg syns det var stusselige greier når jeg var liten. Alle jeg kjente når jeg var liten het Marie til mellomnavn, jeg ville også.

Tanten min har gjort det, men hun var nærmere femti når hun la til et navn. Vi syns det var litt rart for å være helt ærlig (jeg er ikke så opptatt av navn, nemlig, annet enn på babyer), men for all del. Kjør på!

Jeg har vurdert å ta mitt koreanske navn som mellomnavn. Hvis jeg gjør det nå, så er det altså litt trendy...

Ungene mine har forresten mellomnavn - det var utenkelig for mannen at de skulle klare seg uten. De brukes ytterst sjelden.

Morsomt!

Og: Barbarella!

Det gøye med det er jo at navnet plutselig vil si mye mer om deg enn før.

Trine Olsen sier lite annet enn noe om tidsepoken da man ble født, og kanskje litt om at man hadde foreldre som levde ganske i tiden og valgt noe som mange andre også valgt.

Trine Barbarella, derimot!

Og for noen samtaler det vil kunne initiere!

Men jeg kjenner litt at det du beskriver i HI gir meg litt shabby chic-assosiasjoner, litt gammeldags blondepynt på livet, liksom? Hvor fort blir man lei av det, i så fall!

Niobe skrev:

Jeg har vurdert å ta mitt koreanske navn som mellomnavn. Hvis jeg gjør det nå, så er det altså litt trendy...

Njæ, med de tallene de opererer med her er jeg usikker på om det kan kalles noen trend, altså. Og hvertfall ikke trendy.

Frøkna mi fikk to navn (men vi bruker bare det ene) og hun liker det ikke i det hele tatt, så kjenner jeg henne rett kommer hun til å fjerne det så snart hun er gammel nok.

Selv har jeg bare ett fornavn, men siden jeg beholdt "pikenavnet" som mellomnavn da jeg giftet meg og byttet til mannens etternavn tror jeg ikke at jeg skal øke kompleksiteten med enda ett navn, selv om det hadde vært kult. Men ikke til det navnet bestevenninna mi har bestemt at jeg må ha, for det er ikke spesielt pent.

Det kjenner jeg flere av mine jevnaldrende som gjorde i veldig ung alder også. 🙂 Pussig nok kom jeg aldri på tanken selv, enda jeg har tidenes vanligste og kjedeligste navn. Det har bare aldri falt meg inn å endre hva jeg heter, for det er jo det jeg heter, liksom. (Men Cordelia hadde jo vært et naturlig valgt, såklart. )

Polyanna skrev:

Men jeg kjenner litt at det du beskriver i HI gir meg litt shabby chic-assosiasjoner, litt gammeldags blondepynt på livet, liksom? Hvor fort blir man lei av det, i så fall!

Ja, jeg fikk også litt sånne assosiasjoner, men samtidig så syns jeg det er ganske tøft og selvstendig å faktisk gjøre det. Og vi voksne er jo også påvirket av mote i stor grad når vi gir våre egne barn navn, så det er litt for mye forlangt å mene at de som velger selv ikke skal være det, syns jeg.

Tally Barbarella ville jo bare vært så kult, det må du bytte til.

Vi ga jo ellers Poden et oppkallings-mellomnavn som ikke brukes til vanlig - antagelig litt fordi jeg egentlig alltid ønsket meg noe slikt i oppveksten. (Men altså ikke da jeg bikket 18 og kunne velge selv.)

Han har selv tatt initiativ til å få mitt etternavn som mellomnavn, og det synes jeg jo var hyggelig og forståelig. Det fikk han i fjor. (Vi hadde sannsynligvis ikke uten videre gått inn for det om han hadde ønsket seg Barbarus, eller hva som nå er guttevarianten av Barbarella. )

Adrienne skrev:

Tally Barbarella ville jo bare vært så kult, det må du bytte til.

Ja, eller faktisk Tallulah.

Jeg tenker jeg ikke synes så veldig mye om det, verken i ene eller andre retningen.

Men stusset på om de tenker folk skal bruke det ved tiltale, eller bare på papir. For det kan jo være litt vanskeligere å venne seg over for tidligere bekjente/familie. Men videre i livet blir det jo det de presenterer seg for.

Nå har jeg to "staute" navn (norrønt og norrøn variant), og følte vel i perioder i oppveksten at det ikke var så søtt og vanlig som en del andres navn, men så ble jeg voksen og fant ut at jeg ikke var så søt og vanlig som andre heller, så da passet det egentlig helt greit.

Skulle jeg hatt et annet mellomnavn så måtte det ha vært ********dotter. Kjørt'n helt ut liksom.

Tallulah skrev:

Ja, jeg fikk også litt sånne assosiasjoner, men samtidig så syns jeg det er ganske tøft og selvstendig å faktisk gjøre det. Og vi voksne er jo også påvirket av mote i stor grad når vi gir våre egne barn navn, så det er litt for mye forlangt å mene at de som velger selv ikke skal være det, syns jeg.

Det er ikke sikkert det blir så obvious at man har gjort det når man gjør det som 18-åring da. Mange er i ferd med å bli ferdige eller har akkurat blitt ferdig med vgs, og da kommer det gjerne en periode med studier/jobb/nye venner osv. Ingen kommenterte noe da jeg gjorde det, rett etter vgs (husker ikke om jeg gjorde det ila siste året på vgs eller etter). Heldigvis hadde ikke fb kommet da, hoho.