Rett til utdanning for utviklingshemmede

Det gis i liten grad tilpasset opplæring i høyere utdanning, selv for de som kommer inn på relativt ordinær måte. Du kan ta det på lengre tid, ha hjelpemidler/alternative eksamener. Men studier med karakter som dokumenterer ferdigheter/kunnskap har like vurderingskriterier for alle.

At noen kan følge fag av ren interesse/glede er så klart greit. Men egne tilpassede opplegg er det ikke ressurser til eller målsetning om i dag. Da hadde det måttet komme inn som et eget tilbud.

Ein del av problemet er nok at det ein kaller tilpassa undervisning på vidaregåande dessverre i mange tilfeller er tilpassa skulen/ fylkeskommunen, og ikkje eleven.
Eg har sjølv vært vitne til at høgt fungerande psykisk utviklingshemma har blitt nekta plass på yrkesfagleg vidaregåande fordi det var allmenn vidaregåande i kommunen som hadde ansvaret for tilrettelagt undervisning. Denne eleven vart plassert i gruppe med multihandikappede og lågtfungerende ungdom. Ein treng ikkje vera eit geni for å skjønne at eleven mistrivst sterkt i tre år.

Uff, Puslingen. 🙁

Som mor til et barn som er høytfungerende innen autismespekteret, klarte jeg bare å skumme denne tråden. Jeg kjenner at jeg blir kvalm og trist ved tanken på at sønnen min skal sitte og dille på et dagsenter når han blir voksen. Men samtidig så orker jeg rett og slett ikke å sette meg inn i alternativene ennå. Foreløpig er det vanskelig nok å vite hvordan vi skal gjøre det mht. ungdomsskolen. Så når det gjelder enda lenger frem i tid, velger jeg å være litt sånn foreløpig: Ellers blir jeg bare halvgal.

Den enen nevøen til mannen min endte med å gå det samme året så og si om igjen i fire år når han gikk på videregående. Det var det tilpassede opplegget han fikk. Han er høyt fungerende, men faller mellom på alle områder. Han har tatt litt skole og kurs privat, men han kan ikke ta eksamen, det klarer han ikke. Han er nå 26 år, og det finnes ikke noe jobb til han. Han fungerer ikke sammen med andre på en vernet bedrift, der er han for høyt fungerede og trives ikke, men han kan heller ikke jobbe i en "vanlig" bedrift, det klarer han ikke. Veldig trist å se hvor lite hjelp han får til å finne noe å gjøre med mening i.

Takk for bidrag alle sammen. Jeg startet denne tråden fordi jeg hadde en følelse av at jeg trengte en realitetsorientering. Det har jeg fått, og jeg føler meg litt klokere.

Divine skrev:

Som mor til et barn som er høytfungerende innen autismespekteret, klarte jeg bare å skumme denne tråden. Jeg kjenner at jeg blir kvalm og trist ved tanken på at sønnen min skal sitte og dille på et dagsenter når han blir voksen. Men samtidig så orker jeg rett og slett ikke å sette meg inn i alternativene ennå. Foreløpig er det vanskelig nok å vite hvordan vi skal gjøre det mht. ungdomsskolen. Så når det gjelder enda lenger frem i tid, velger jeg å være litt sånn foreløpig: Ellers blir jeg bare halvgal.

Ja, jeg skjønner veldig godt følelsene dine. Dagsenter e.l. er bare ikke noe alternativ at all for datteren min. No way. Hun er intelligent, har sosial kompetanse og fungerer på de fleste måter høyt, men ikke høyt nok til å kunne fungere i alle slags jobber, antakelig. Jeg vet ikke, og det er ikke noe som kan vurderes ennå uansett.

http://www.tu.no/karriere/2012/11/26/i-dette-firmaet-har-alle-ansatte-aspergers

anbefaler denne linken.

annemede skrev:

http://www.tu.no/karriere/2012/11/26/i-dette-firmaet-har-alle-ansatte-aspergers

anbefaler denne linken.

Jeg synes vel at mange av disse bedriftene er laget for mannlige aspergere med klare spesialinteresser. Jeg er ikke så sikker på at min datter kommer til å nødvendigvis passe inn i en slik bedrift som voksen. Men jeg håper vel også at det at hun er mer spredt i interesser gjør at hun kan klare høyere skolegang bedre.

Jeg tror vel også at man må finne et alternativ som gjør at personen kan fungere både i jobb og i privatlivet. Jeg leste nylig en bok skrevet av en kvinne med aspergers. Hun skrev at hun aldri kom til å bli rik fordi dersom hun skulle ha en fulltidsjobb og arbeide for å få forfremmelser kom hun ikke til å ha noe til overs til resten av livet sitt. Så det som er viktig er vel å finne en jobb der man gjør ting man trives med, ikke har for store forventninger rettet mot seg og man ikke sliter hodet helt ut etter en arbeidsdag.

Jeg tenker at det uansett er viktig å ha planene klare og passe på at man ikke tar valg som kan forhindre dem i å gjøre det de vil senere. Og forberede masse på overganger i god tid før de skal skje. Jeg pratet med ei som sa at man burde ha en plan klar for utdanning 5 år fremover for disse barna.

zinatara skrev:

Jeg synes vel at mange av disse bedriftene er laget for mannlige aspergere med klare spesialinteresser. Jeg er ikke så sikker på at min datter kommer til å nødvendigvis passe inn i en slik bedrift som voksen. Men jeg håper vel også at det at hun er mer spredt i interesser gjør at hun kan klare høyere skolegang bedre.

Jeg tror vel også at man må finne et alternativ som gjør at personen kan fungere både i jobb og i privatlivet. Jeg leste nylig en bok skrevet av en kvinne med aspergers. Hun skrev at hun aldri kom til å bli rik fordi dersom hun skulle ha en fulltidsjobb og arbeide for å få forfremmelser kom hun ikke til å ha noe til overs til resten av livet sitt. Så det som er viktig er vel å finne en jobb der man gjør ting man trives med, ikke har for store forventninger rettet mot seg og man ikke sliter hodet helt ut etter en arbeidsdag.

Jeg tenker at det uansett er viktig å ha planene klare og passe på at man ikke tar valg som kan forhindre dem i å gjøre det de vil senere. Og forberede masse på overganger i god tid før de skal skje. Jeg pratet med ei som sa at man burde ha en plan klar for utdanning 5 år fremover for disse barna.

Bedriftene ble laget av foreldre som ville gi barna sine en meningsfull hverdag.

Du står selvfølgelig helt fritt til å gjøre noe lignende, eller la være.

Som lærer har jeg erfart at for elever som er høytfungerende innenfor autismespekteret finnes det muligheter innenfor høyere utdanning så lenge de klarer å fullføre videregående med et bestått vitnemål. Det lokale universitetet her jeg bor strekker seg i hvert fall langt ift. tilrettelegging, både når det gjelder studieframdrift, oppmøte/deltakelse på obligatoriske aktiviteter, presentasjoner i plenum, eksamener og annet. Det er mindre skjerming enn vi kunne tilby på vgs studiespesialiserende, men likevel et godt tilbud - i hvert fall for de som kan bo hjemme og fortsatt ha en friplass der og støtte fra foreldrene.

Det er nok langt mer problematisk for de i denne gruppa som ikke klarer å få generell studiekompetanse i vgs; særlig de som er kjempesterke i noen fag og ikke klarer andre i det hele tatt.

annemede skrev:

Bedriftene ble laget av foreldre som ville gi barna sine en meningsfull hverdag.

Du står selvfølgelig helt fritt til å gjøre noe lignende, eller la være.

Mener du at alle foreldre har mulighet og kapasitet til å skape en arbeidsplass for sitt funksjonshemmede barn?

Input skrev:

Mener du at alle foreldre har mulighet og kapasitet til å skape en arbeidsplass for sitt funksjonshemmede barn?

Ja, jeg reagerte også på svaret fra annemede. Det virket da fryktelig nedlatende. Jeg er villig til å gjøre VELDIG mye for sønnen min, men å skape en arbeidsplass for han, er jeg rett og slett ikke i stand til.

Input skrev:

Mener du at alle foreldre har mulighet og kapasitet til å skape en arbeidsplass for sitt funksjonshemmede barn?

Divine skrev:

Ja, jeg reagerte også på svaret fra annemede. Det virket da fryktelig nedlatende. Jeg er villig til å gjøre VELDIG mye for sønnen min, men å skape en arbeidsplass for han, er jeg rett og slett ikke i stand til.

Det var et svar på at jobbene bare var for gutter.

annemede skrev:

Det var et svar på at jobbene bare var for gutter.

Jeg har vel ikke inngående kunnskap om alle disse bedriftene, så jeg skal jo ikke påstå at jeg er noen ekspert eller at det ikke finnes noe tilbud til jenter. Men det er jo et faktum at de fleste som får diagnosen er gutter og at de aller fleste tilbudene er dermed tilpasset gutter. Vi var nylig på en foreldregruppe og der var vi de eneste som var foreldre til en jente. Og det er et faktum at

Jeg vet jo heller ikke hva mitt barn vil trenge når den tid kommer, eller for den saks skyld hvilke tilbud som vil være tilgjengelige om 10-15 år. Så vi får se på alternativ når det nærmer seg. Jeg ser vel ikke helt for meg at jeg skal kunne starte en slik bedrift, eller noen slags bedrift. Men det kan jo også ha endret seg. Hvem vet, kanskje har vi også fått et mer inkluderende og tilpasset arbeidsliv på vanlige arbeidsplasser.

Jeg er ikke negativ til slike bedrifter i det hele tatt. Det var vel mer at de jeg har lest om til nå virker lite aktuelle slik jeg ser for meg at mitt barn blir som ungdom/voksen. Men det er jo ikke umulig at det finnes andre alternativer eller at mitt barn kommer til å endre interesseområder etter hvert.