[Spinoff] Hvilken bok har gjort dårligst inntrykk på deg?

Det måtte vel komme?
Så; hvilken bok har du lest som bare var skikkelig, skikkelig dårlig?

Jeg må gruble litt på denne selv, for som regel fullfører jeg jo ikke slike bøker. Men jeg vet at jeg har lest bøker der jeg har vært irritert etterpå, fordi det kunne vært så mye bedre.

De to bøkene jeg umiddelbart kommer på som jeg leste ferdig enda jeg ikke likte dem er Twilight og 50 Shades. Det er fremdeles ganske lett å putte på en femtiøring for å få meg til å rante om en av dem (jeg gjorde det senest i en lunsj på jobben for et par uker siden).

Twilight har jeg ikke lest, ei heller sett.
Fifty shades lærte meg at det at bøkene er på topp-listen til Amazon/Kindle ikke nødvendigvis er et kvalitetstegn. Jeg har sluttet å shoppe rett fra 10-på-topp, kan du si ...

I det siste har jeg, litt tilfeldig, lest en haug med bøker med handling knyttet til 1 og 2. verdenskrig. Felles for dem alle har vært at de har begynt bra, og så har forfatterene fått innmari hastverk og så ender det brått og brutalt med en skikkelig dårlig slutt. Jeg er dritsur på redaktørene eller hvem det nå er som har sluppet det igjennom som ferdig produkt.
Eksempel er "The Alice Network" - men den er egentlig verdt å lese likevel, og "wives of war" -> denne er utmerket eksempel på bra start, greit tema - stort potensiale og ender i mageplask.

Den første jeg kommer på er Shantaram. Den virket lovende, men jeg orket ikke mer enn snaut halvparten, og selv det var for mye. Siste virkelige skuffelse var Saabye-Christensens Magnet.

50 Shades, den første. Jeg slet meg gjennom i ren trass - jeg gir ikke opp påbegynte bøker. De andre to begynte jeg ikke på.

To av Paolo Coelho. Først Alkymisten, og så lærte jeg ikke av egne feil og kastet bort noen timer på Elleve sekunder.

Jeg har prøvd meg på Halvbroren to ganger. Selv om jeg liker både den historiske settingen og jeg tror at jeg egentlig liker historien, så har jeg måttet legge den fra meg halvveis inn i boken hver gang. Tror ikke jeg gidder å prøve en tredje gang.

Andre bøker jeg har lagt fra meg underveis har jeg innsett at hovedsaklig har vært engelske bøker oversatt til norsk. De fenger meg av en eller annen grunn dårligere på norsk, spesielt når de inneholder oversettelse av dialekt, som i bl.a. "Engelen på det syvende trinn".

Lars Saabye Christensens Bernhard Hvals forsnakkelser fra 2010. Direkte dårlig er ikke sikkert, men grufull historie og språk, på en nedstemt og trist måte. Jeg hadde den med på en ferie, uten plan B.

Jeg måtte gi opp 50 shades. Jeg skummet og bladde og fant den gudsjammerlig kjedelig, platt, dårlig skrevet og med et budskap som er så insides TEIT at det er umulig å beskrive med ord. Jeg slettet den fra kindlen min, for jeg ble helt dårlig av å se den der.

To forfattere jeg ikke får til og som jeg har prøvd meg på etter anbefalinger: john Irving og Paolo Coehlo.

Ellers har jeg lest en del 'kiosklitteratur' av både krim og chick flicks, men ikke blitt skuffet da forventningene ikke har vært de helt store.

Det handler litt om forventninger for min del, men "Arv og miljø" av Vigdis Hjorth svarte overhodet ikke til forventninger.
Jeg leste en del av første Fifty Shades-boka uten å ha store forventninger. Da jeg skjønte at det egentlig aldri ble noen handling så kuttet jeg ut.
Coelho holdt jeg ut gjennom pilgrimsreisen i håp om at jeg skulle oppdage noe av det fine mange andre fant i den boka. Jeg fant det aldri.
LOTR og HP er også bøker jeg har lest fordi ungene har ønsket, men hvor jeg gjesper meg gjennom. Sjangeren tiltaler meg ikke i det hele tatt. Jeg skjønner jo at det er bra for dem som liker sånt, men det hjelper ikke.
Wassmo prøvde jeg meg også på en gang i tiden og det ble for begredelig, men kan vel ikke si at det ikke svarte til forventningene heller.

Jeg liker ganske mye forskjellig av litteratur, selv om det kanskje ikke ser sånn ut her.

Eat pray love, eller hva den nå heter. Jeg leste en stund, og så la jeg den plutselig fra meg med et høylytt: "nei, nå GIDDER jeg virkelig IKKE lese ÉN ENESTE side til!"

Eia skrev:

Eat pray love, eller hva den nå heter. Jeg leste en stund, og så la jeg den plutselig fra meg med et høylytt: "nei, nå GIDDER jeg virkelig IKKE lese ÉN ENESTE side til!"

Haha veldig gjenkjennbart, bare at jeg holdt ut den også. Det var fremstilt som "den" boken av flere jeg kjenner.
Makan til pretensiøst navlebeskuende vissvass tenkte jeg.

I ettertid har jeg tenkt at det kanskje var greit å ha lest den lell, fordi populariteten må si noe om hva folk liker.

Skilpadda skrev:

De to bøkene jeg umiddelbart kommer på som jeg leste ferdig enda jeg ikke likte dem er Twilight og 50 Shades. Det er fremdeles ganske lett å putte på en femtiøring for å få meg til å rante om en av dem (jeg gjorde det senest i en lunsj på jobben for et par uker siden).

Jeg har som mantra at det er bedre at folk leser tull fremfor å ikke lese i det hele tatt. Med unntak av disse "bøkene"! :åndssnobb:

Jeg leste begge for å kunne slakte dem uten å kunne beskyldes for å ikke vite hva jeg snakker om. =p

En krimbok av Liza Marklund som jeg fant i papirkurven hos moren min. «Hvorfor har du kastet den i stedet for å gi den til meg,» spurte jeg. «Jeg orket ikke tanken på at du ville skjønne noe av den», svarte hun, «for jeg følte meg dum som et brød». Da måtte jeg selvsagt lese, og hatet den omtrent like intenst som henne.

Jeg har også vært veldig irritert over Jan Kjæstads «Tegn til kjærlighet» - og jeg som elsket bøkene om Jonas Wergeland! Tror det var da jeg innså at jeg for alvor hadde funnet mitt voksne, gretne jeg.

Jeg kom på en til. "Saman er ein mindre aleine". Det er en av de ytterst få bøkene jeg har måttet legge fra meg. Den fikk så mye skryt og jeg synes den er noe skikkelig møl ...

Sofies verden. Husker jeg ble kjempeskuffet, den klarte bare ikke å fenge. Og "alle" likte den, følte jeg😂
I nyere tid må jeg si Arv og miljø. Synes den ble kjedelig, rett og slett.

Forsøk på å være lykkelig.
Jeg liker VIRKELIG ikke navlebeskuende, egoistiske menn som bruker en hel bok på å fortelle nettopp det i en ynkelig "stakkars meg" setting.

Fikk Null pluss pluss anbefalt av forfatteren (som jeg digger). ikke helt min greie....

Jeg synes ikke Alkymisten var så ille, men den der pilgrimsgreien tror jeg aldri jeg ble ferdig med.
Men jeg ser ikke på Alkymisten som noe annet enn fortelling, da. Har dog innsett for mange år siden at jeg er den eneste på hele FP som ikke synes den er fæl. Men det er greit, jeg står for den.



(Jeg leser veldig lite norsk, fordi jeg ikke har troen i utgangspunktet. Kan hende listen hadde vært annerledes om jeg hadde orket.)

Fifty shades måtte jeg også kapitulere på. Men har lest en annen i samme sjanger, Sylvia Day sine Crossfirebøker. Det har kommet flere nye etter at jeg har lest. Liker også Calendargirl, jeg da. Har kun lest til juni..
Jeg pleier å søke opp bøker og leser litt om de før jeg velger så det er ikke så ofte jeg gir meg egentlig.

Jojo Moyes er det første jeg tenker på, kanskje mest på grunn av lovprisingen rundt omkring. Jeg har dog bare lest "Et helt halvt år". Den var så klisjefylt at jeg fikk utslett.

"Hotellet på hjørnet av bitter og søt" ble jeg også utrolig skuffet over i sin tid.