Sommeravslutning. So last year?

Vi har ikke noe rush, egentlig. En avslutning på barneskolen, bare, og den er fantastisk hyggelig og rørende. På orienteringen var det felles kvelds på klubbhuset mot slutten av treningen, og ikke noe must å være der.

Mulig fotballen har noe, men dit kommer jo ungdommen seg selv.

Hvis alle barnas til sammen 6-8 aktiviteter hadde arrangert hver sin avslutning så hadde jeg boikottet. Serr.

Hos oss purrer skolen om vi ikke lager noe. Det var stor ståhei det året vi lagde disko for ungene i stedet for felles med foreldre der bare halvparten kommer uansett ...

Bokormen skrev:

Jeg kjenner meg virkelig ikke igjen i at "man" ikke omgåes andre. Gudene vet hvor mange timer på en eller annen gudsforlatt kunstgressbane, eller hele helger på cup sammen med med andre foreldre vi har i løpet av noen få uker. 3-4 dager i uka er minimum for tiden, og da kommer fau og foreldremøter i tillegg. Det vi virkelig aldri har lenger er middag kl 16 og ettermiddager uten planer. DET er luksus det.

Jepp. (Middag kl. 16 har vi vel aldri hatt i hele mitt liv, men dog. ) Jeg synes det er slitsomt som bare pokker med alle avslutningene, men ser jo at det hører med også. Og jeg hater grilling, så i år har jeg løst det ved å ta med, burgere fra Burger King, sushi og/eller thaimat i stedet. Veldig fornøyd med meg selv.

Skolen vår kjører fellesavslutning for alle sju trinn (i går var dagen), og jeg må innrømme at jeg synes det er dørgende kjedelig. Alle trinn opptrer, og det tar vinter og vår med rigging mellom hvert innslag. Lyden er dårlig, så man hører ingenting. For meg føles det omtrent sånn:

Hvor er buksa mi, Emil-skjorta di?
Hvor er boksen som vi hadde kjøpekaker i?
Hvor er barnas brus? Hvor er plastikk-krus?
Hvor er posen med litt juksemiddagssaker i?
Jeg er sikker på vi hadde den i går.

Gi meg stolen, mor, hvor er campingbord?
Servietter til å tørke klisne lanker med?
Hvor er smilet ditt, er det litt forslitt?
Hvor er huet som jeg tenkte klare tanker med?
Jeg er sikker på jeg hadde det et år.

Polyanna skrev:

Hvis alle barnas til sammen 6-8 aktiviteter hadde arrangert hver sin avslutning så hadde jeg boikottet. Serr.

Ja, det er nettopp det, det har vært år hvor jeg ikke har hatt sjans til å følge opp alt, og da har jeg ikke gjort det, da. Snakket med ungene og slikt, så klart, for å unngå såre følelser.

Elinblu:

Polyanna skrev:

Vi har ikke noe rush, egentlig. En avslutning på barneskolen, bare, og den er fantastisk hyggelig og rørende. På orienteringen var det felles kvelds på klubbhuset mot slutten av treningen, og ikke noe must å være der.

Mulig fotballen har noe, men dit kommer jo ungdommen seg selv.

Hvis alle barnas til sammen 6-8 aktiviteter hadde arrangert hver sin avslutning så hadde jeg boikottet. Serr.

Vi har to aktiviteter pr barn som maks. Og en av de er felles.
Og et barn har ingen aktiviteter (og en har signalisert at han vil slutte med fotball, velsignet være han :hjerte: for DEN tar mer tid enn alt det andre). Så summen er egentlig ikke så stor. Skolen har hyggekvelder i mai, så det er ikke der det egentlig krasjer heller.

Floksa skrev:

Jeg synes det er hyggelig jeg. Og barna setter stor pris på det.
Men når avsluttningen kolliderer med fotballtrening, med teaterøvelse og vi strengt tatt begge to skulle vært på jobb på det tidspunktet så blir det et stressmoment, ikke kos.
Vi puster i pose og kommer oss gjennom de to siste ukene før skoleslutt når alt skal avsluttes, de siste bursdagene avvikles (vi og måtte skvise inne en bursdag i den uka altså) og dagene er en salig blanding av sykkelturer, fjellturer og annet snask. Kombinert med en jobbsituasjon som går fullstendig bananas samtidig så måtte jeg i dag sette meg ned å grine litt. For jeg er så sliten at jeg strever med kortidsminnet (jepp, bomma på en avtale) og kognitivt er helt på bærtur. Men bare en fotballkamp, to dager med skolesamling (jeg går på skole) og et korpsseminar (korpset vårt arrangerer), en mr undersøkelse, en fotballturnering og en kalving igjen, så senker roen seg

Og førstemann som nevner noe om mange unger får bank!!!

Det sier jo seg selv, at flere barn gir flere happenings. Ingen grunn til vold 😉 Men, jeg tenker også at når man har mange barn så blir man god på logistikk, de største blir fortere selvgående og man blir kanskje flinkere til å prioritere?

Skoleturer skal jo strengt tatt skolen ta seg av - og i år har jeg ikke tilbudt meg å hente/bringe når det har blitt spurt. Det har ikke passet rett og slett. Treninger/øvelser er ikke prioritert øverst på lista, og i går måtte vi ta med en liten kompis på Lillebrors avslutning, det kræsjet med søsteren som skulle få vitnemål på videregående. Sånn er det jo av og til, og da må vi enten dele oss eller søke hjelp 🙂

Jeg synes det er kjempetrist at du er så utmattet og stresset av krav om å stille opp overalt, at du blir helt fortvilet - det er ikke lett å se løsninger når man er kommet så langt Jeg har med hell vært initiativtager til å sette datoer for alt mulig så tidlig som mulig før sommer og før jul, de fleste andre foreldrene er enige og glade for å kunne bruke litt mer enn siste uka før skoleslutt til alt mulig. I tillegg kjørte vi i år felles storbursdag for alle junigutta på trinnet. Det ble 1 bursdag i stedet for 7 😀

Har 5 barn, synes skoleavslutninger og barnehageavslutninger er helt ok.
Men det kunne mer enn gjerne slutta der. Jeg synes det har gått inflasjon i "hyggelig" grillsamvær i hustrig vær til alle tider, og kan gjerne spare meg for korps, kulturskole, fotball og håndballavslutninger. Kulturskolen pleier å slå til med 4 avslutninger hvert halvår, i tillegg til teateravslutningen (også kulturskole) og en million ulike korpsoppdrag (mart'n, bygdedag, outletdag, loppemarked, sommerkonsert -og så all maispilling rett før...)

Jeg synes skole- og barnehageavslutninger er helt fint. Skjønner ikke hvorfor fritidsaktiviter må ha avslutning som involverer mange. Det har de heller ikke her. Håndballen tar en is etter trening i morgen bare.

Med et barn som for tiden ikke går på noen fritidsaktiviteter med sommeravslutning, så er ikke juni noe pes. Da hun gikk på fotball, var de fleste avslutningene uten foreldre.

På skolen er det en avslutning. Vi har som regel pleid å dra et sted og grille/bade og padle. I år, siden det er siste året på barneskolen, er det felles avslutning med begge 7.klassene.

På jobb har vi en sommerfest og det er det.

Ingen avslutning til sommeren for aktivitetene til mine barn heller. Fotballagene har en markering etter sesongen, men det er jo da i oktober og kræsjer liksom ikke med så mye annet.

Jeg synes det hører med, men vi ligger sikkert på et minimum av avslutningsaktiviteter.
Årets avslutning for 7.trinn ble satt tidlig i september. Da utarbeides et årshjul for trinnet som følges dersom det ikke er noe helt spesielt.
På ungdomsskolen er det ikke like strukturert, der kom invitasjonen til avslutningen to dager før den skulle finne sted, og den krasjet med to fotballkamper og en dømming og Far på vakt. Vi deltok ikke på den.

Men er vi med er det en hyggelig greie. Mat har vi med ferdig, og behøver ikke å vente på noen grill, men grilling er flott for fedre som ikke er like kjent i flokken ...
På fotballen er det ikke avslutning før sesongen er over i oktober. Far hadde vakt da de hadde avslutning på jobben hans, fikk ikke deltatt. For meg var avslutningen også bestemt lang, lang tid i forveien og ikke noe problem.

Jeg opplever at den type samlinger faktisk er viktigere på ungdomsskolen. Det er den eneste arenaen hvor jeg kan treffe og bli kjent med foreldrene til de ungdommene som kommer fra andre skoler enn vår. :Alle skulle hatt navneskilt med bilde av barnet de er forelder til: sånn at jeg kunne orientert meg litt om hvem, hva og hvor.

Her har det også vært helt bananas i år.
I tillegg til at det har vært litt ekstra med speidern (riktignok bare frakting ifbm NM) har eldste hatt ting som involverer foreldrebidrag mer enn vanlig. Og avslutning med speidern, basketklubben, høytidelig skoleavslutning på skolen i går, og så skulle det jammen bære reprise med "uformell" sommerfest for den samme klassen i morgen. Det er 4 avslutninger på under to uker, og det er bare den ene ungen.
Da sier det seg selv at det blir litt mye. Jeg gleder meg til fredag og skoleferie jeg nå.

Vi drukner i avslutninger med en skolestarter, to barneskolebarn med flere aktiviteter hver og to voksne som har avslutninger med egne elever.

Ja, det er travelt. Ja, jeg blir sliten. Nei, jeg vil ikke slutte med dette. Det betyr så mye for barna å ha foreldre med på skolen, at de treffer andre foreldre, at de treffer lærere, at det blir et felles miljø.

Og jeg setter utrolig stor pris på lærerne til barna mine. Sett bort fra meg og pappaen deres, er det nok ikke så mange mennesker i verden som er så glad i barna mine som lærerne deres. Å sette pris på dem, blir ikke det samme som bussjåføren som ser ungene mine et par ganger i året nei.

Dersom vi ikke hadde vært lærere, hadde egentlig ikke juni vært så ille. Det er alle våre ting på jobb (to langdager hver, to avslutninger hver og alt ekstra med karakteroppgjør (ungdomsskole) og avslutningsforestilling (barneskole) som velter lasset. Ungenes avslutninger er bare peanuts i forhold.

Jeg har et ambivalent forhold til det. Jeg synes det er stress i forkant og det at det ikke blir god tid til lekser de dagene det er noe ekstra. Samtidig så er det jo alltid mange hyggelige mennesker på avslutningene, som jeg gjerne henger med. Så jeg stresser litt i forkant og ønsker meg færre avslutninger, samtidig som jeg koser meg greit når jeg deltar.

I barnehagen vår har alle sånne greier alltid medført veldig lite "matstress". Vi har buffet som alle tar med noe til, og hos oss betyr det en salig blanding av mat fra Etiopia, Russland, Norge, Island, Kina, India osv. Det er utrolig digg.

Niobe skrev:

Og selv om jeg virkelig ikke kan fordra det selv, så tenker jeg jo at det samfunnsmessig er et "sykdomstegn" at det skal være så fælt å omgås andre. Sånn sett burde vi nok gjøre det enda mer.

Men sånn er det jo ikke. Det var da ikke sommeravslutninger med foreldre da vi vokste opp? Det var en juleforestilling, tror jeg, med et teaterstykke. Ellers var det kosetime for oss, og høytidelig avslutning i 9.

Vi har høstgruppesamling, julefrokost, vinter-/vårgruppe og sommeravslutning, x2. Også har jeg vært absurd uoriginal på fødselstidspunkt, av en eller annen grunn har halvparten av gutta blitt født i sep-okt 04 og halvparten av jentene i mai-juni 07.

Vi hadde definitivt sommeravslutninger med foreldre da vi vokste opp.

Bluen skrev:

Vi hadde definitivt sommeravslutninger med foreldre da vi vokste opp.

Jepp, samme her.

Jo, vi hadde sommeravslutning med foreldre da jeg vokste opp. Jeg tror den skolen jeg gikk på hadde mer sånt enn skolen mine barn går på, men det var mer vanlig med hjemmeværende foreldre på 80-talls vestlandet.