Nettet eller RL: Hva betyr mest? [følelser]

Egentlig en slags spinoff. Vel, i den nyeste trolletråden kom diskusjonen inn på om man lettere lar seg såre av ting man får med seg via internett enn av noe man får høre RL. Jeg tenker at det kommer veldig an på hvem som sier ting direkte til meg RL og hvilke ting det gjelder, altså at det er mer sak- og personavhengig en "steds"avhengig.
Hvordan er det med deg? Hva lar du deg såre/glede/irritere/provosere av, og avhenger reaksjonen din av hvor du leser/hører påstandene?

Det blir jo nesten umulig å svare på dette, men jeg gjør et forsøk alikevel.

I RL er det jo ofte slik at folk som snakker til deg ansikt til ansikt ofte modererer seg når de snakker til en. Ting blir pakket inn på en penere måte og folk stopper hvis man viser at man blir lei seg av det som blir sagt til en.

På nett er det gjerne slik at det blir veldig, veldig mange som driver på og driver på. Det har lett for å bli "en mobb", at det aldri slutter. Og veldig få som taler imot (men som kanskje sitter å himler med øynene bak skjermene sine ...)

Det verste jeg ville ha opplevd var å overhøre noen som snakket om meg (for da får du dette med at de sikkert hadde blitt revet med av hverandre og "overgått" hverandre med morsomheter eller fyrt hverandre opp med hvor fæl jeg var.)

Den nest verste hadde vært på nett hvor folk bare drev på etter at jeg hadde forklart at slik og slik var det ikke og lagt meg flat

Og det tredje verste hadde vært kritikk gitt direkte. Det er ubehagelig, men de fleste er flinke til å formulere seg pent.

Her ble jeg egentlig bare sittende og lure på hva den nyeste trolletråden er - så jeg klarte ikke ta stilling til resten.

Ansikt til ansikt skulle jeg takle ganske bra. Jeg er kurset og coachet over så mange år, at jeg vet litt om hva som kan ligge bak kritikk og hvordan jeg kan/skal reagere mest mulig hensiktsmessig. Ikke alt behøver å såre.

På nettet opplever jeg i større grad at det kan være vanskelig å nå frem med egen argumentasjon og at det er lettere å bli misforstått. Også er det garantert lettere å gjenge seg sammen og la det dryppe ironi og spydigheter når det er via tastatur fremfor direkte face to face.

Jeg har ikke lest den andre "trolletråden" det refereres til her, men har tenkt lenge på at jeg skulle svare på denne, men det er et "stort" spørsmål som er vanskelig å svare på synes jeg.

Min konklusjon (for min egen del altså) er at hvorvidt jeg lar meg såre av ting ikke avhenger av om det er på nett eller IRL, men heller HVA som blir sagt/skrevet og ikke minst HVEM som sier det.

Hvis folk for eksempel går utenfor saken som diskuteres og angriper meg som person er dette veldig sårende synes jeg. Jeg har ikke problemer med å være uenig med folk, ei heller at uenigheten ender opp i en skikkelig krangel, men hvis sier ting som "er du helt dum?!" eller "du er jo helt idiot/uintelligent/whatever" så synes jeg det er både sårende og slemt. Hvorvidt jeg blir veldig lei meg/såret over dette kommer an på dagsform og igjen hvem som sier det. Jeg vet godt at jeg ikke er noen Nobelpriskandidat når det kommer til kunnskap, eller intelligens for den saks skyld, men forventer likevel respekt for meg og mine meninger.

Kanskje er det slik at man oftere kan bli såret av slemme tilbakemeldinger man får på nett fordi folk veldig ofte har mindre sperringer på hva man "sier" til folk når man tross alt er mer anonym bak nicket sitt?

Generelt må jeg si at jeg kanskje blir spesielt såret av kommentarer som rører ved issues jeg har, som feks pirker i min dårlige selvtilit.

Ellers finnes det et unntakstilfelle for meg for tiden: De gangene jeg er inne i en hormonkur eller er gravid, går alle "fornuftige" meninger om dette rett vest. Det er ikke godt å si hva som er sårende, og jeg kan bli lei meg eller grine for hva som helst. La meg illustrere med et "tenkt" scenario:
La oss si jeg har lagt ut bilder av to nye kjoler jeg har kjøpt.
En eller annen sier: "Så fine kjoler du har kjøpt, tror jeg liker den blå bedre enn den grønne."
Hormonelle-Njulaif: ":( Hun liker ikke den grønne kjolen min! "

Jeg tror kanskje at jeg hadde reagert mest eller tyngst hvis jeg ble såra IRL. Jeg tenker at hvis noen har så store problemer med meg at de tar motet til seg og sier det face-to-face, krever det en hel del av dem som menneske og person, og jeg hadde utvilsomt reagert av den grunn alene, men også fordi en IRL-person sannsynligvis kjenner meg mer enn en nettperson gjør, og derfor har mer "rett" i det han eller hun måtte reagere på. 😛

Men for all del, har blitt såra på nett, også jeg. Jeg liker å bli likt, også på nett.

Jeg tror jeg reagerer mer hvis det samme skjer i RL og på nettet, det er bare det at folk har pinadø såpass god folkeskikk enda at man stort sett snakker høflig og greit til hverandre når man er ansikt til ansikt. Derfor skjer det nok mye oftere at jeg lar meg såre av ting på nettet, nettopp fordi det skjer mye lettere der, når man ikke ser hverandre og har en skjerm og tastatur å skjule seg bak.

Det var eit veldig vanskeleg spørsmål. Eg trur nok at eg ville blitt meir såra IRL fordi det er nok ville vært meir personleg og nærare. Då er det helst snakk om folk som kjenner meg, og det vil nok såra meir. På nettet er det lettare å ta avstand frå ting. Eg kan nok bli såra der og då, eller kanskje meir skuffa. Men så tenkjer eg at det er "berre" internett og denne personen kjenner ikkje meg.
Dessuten er det lettare å bli misforstått på nett, særleg for sånne som meg som kanskje ikkje er så flinke til å ordlegga meg skriftleg.

Eg har inntrykket av at folk gjev meir f*** på nett, og bryr seg mykje mindre om andres følelser. Det er jo berre ein skjerm og eit tastatur, og ikkje noko ansikt å sei ting til.

apan skrev:

Her ble jeg egentlig bare sittende og lure på hva den nyeste trolletråden er - så jeg klarte ikke ta stilling til resten.

Jeg og.

Det kommer jo litt an på sammenheng, men generelt vil jeg si at jeg blir mer såret i RL. På nett er det jo begrenset hva folk vet om meg, og dermed skal det mer til for å treffe noe som virkelig sårer. Mens i RL er det flere som vet hvor det svir mest.

Eg blir veldig sjeldan såra av ting på nett, men det har skjedd og då har det vore veldig åpenbare personangrep over lengre tid som har opplevdes som trakassering.

Det skal mykje til for at eg personleg blir såra av ting som blir sagt i ein forumdiskusjon. Om rine hadde sagt at Ungen sitt namn er teit, på nett, ville eg nok tenkt "Random forum-dame, ho veit vel ingenting om kva eg vil at Ungen skal heite", men om ...nei, forresten, om ei random dame hadde komme og sagt "Heiter Ungen din verkeleg det! " IRL, ville eg nok tenkt omtrent det same.

Jeg har faktisk aldri blitt såret på nett, og jeg har fått min del av drittslenging i den tida jeg var mer aktiv på nettet. Tvert i mot fant jeg det morsomt med alle de rare karakteristikkene av meg folk kunne komme med. I RL kan jeg bli såret over ytringer fra nære venner og familie, og hadde sjefene mine sagt noe jeg opplevde som uberettig kritikk, hadde jeg helt sikkert blitt såret over dette også. Jeg er immun overfor kommentarer og personkarakteristikker fra kolleger, bekjente, dvs. mennesker jeg ikke har en følelsesmessig relasjon til.

Jeg lar meg ikke såre av det store internettet. Joda, jeg kan la meg røre av historier jeg leser, men det er mest der og da, om det skulle vise seg i ettertid at det var trolling så ville jeg ikke blitt såret av det. Jeg hadde nok mer tenkt; Å så teit eller noe sånt.

Men så er det en eller to saker på forum som jeg blir rørt av og som jeg kanskje ville blitt lei meg om visste seg at var bare tull. Dette er historier som har vart over tid, og som jeg alltid syns er hyggelig å lese om.

Retz skrev:

Jeg er immun overfor kommentarer og personkarakteristikker fra kolleger, bekjente, dvs. mennesker jeg ikke har en følelsesmessig relasjon til.

Jeg har en følelsesmessig relasjon til veldig mange her på FP. I varierende stryrke selvfølgelig. 🙂 Så for meg vil det å få pes på FP være like sterkt/svakt som å få pes på jobben.

Jeg blir bare sittende og ha lyst til å fortelle deg at internett er IRL.

Dette blir litt som for ti år siden på NM, når det brøt ut heftige diskusjoner om man virkelig kunne bli såret av noe som ikke var på ekte, men bare internett. Men det sitter jo ekte mennesker bak enhver datamaskin og har ekte samhandlinger, og utvikler ekte vennskap.

Jeg tror det blir for unyansert å trekke et skille mellom internett og IRL. Det virkelige liv griper inn i internett, og internett griper inn i det virkelige liv. Jeg kunne sett skillet ditt gå slik du setter det opp, dersom man sa noe slikt som: "Blir du mest såret av noe fremmede mennesker skriver i en avisartikkel, eller på et tilfeldig forum du dumper borti, eller noe vennene dine sier til deg face to face?" Men skillet er jo ikke så kunstig. Når man er på forum sammen, så har man både gamle og nye venner som man er i interaksjon med, og knytter følelsesmessige bånd til. Hvor mye det folk sier betyr for en, kommer jo litt an på hvilken relasjon man har til dem, og hvilken bås man har satt dem i (viktig for meg, eller uviktig for meg).

Om du Rine hadde sagt noe slemt og sårende til meg som bommet veldig, så ville jeg tenkt at du vet jo ikke bedre, og har en historie med å være litt sleivkjeftet, men om Skilpaddda hadde gjort det, så ville det nådd mye lengre inn. Både fordi det ikke ligner henne å ta et negativt feil standpunkt, fordi jeg aldri har opplevd det med henne før, og fordi hun burde kjenne meg bedre, og vite bedre. Men nøkkelen til dette ligger i relasjonene og historikken. Når man ikke har en historikk eller relasjon til å lage et helt bilde, så skal det jo mer til at ting når inn.

Det finnes jo klart mennesker med triggerpunkt (det har vi vel alle i mindre og større grad), som kan bli såret av noe som står i en tilfeldig avis, av en tilfeldig forfatter, men da kan man jo spørre seg om det er forfatteren som burde latt være å skrive avisartikkelen, eller vedkommende som burde jobbe litt med problemstillingen som er så sår. Det ER jo noe helt annet med noe som er skrevet på generell basis til et bredt publikum i en avis, enn ting som er skrevet direkte til noen i en ordentllig diskusjon.

Så konklusjon: Det kan ikke sammenlignes, og spørsmålet burde vært: Hvem har makt til å såre deg, og er det forskjell på internettkommunikasjon og muntlig kommunikasjon.

På det spørsmålet ville jeg tenkt litt rundt forskjellen mellom det å diskutere med en venn på mail, og det å diskutere med en venn på forum. Det ER jo en forskjell. Både i det at det ene har en til en form, mens det andre er en gruppesamtale med flere tilskuere. Jeg tror jeg ville blitt mer såret av å bli konfrontert på en kjip måte av en venn med tilskuere i forum, enn på privaten i en mail. Og det koker igjen ned til hvilket følelsesmessig bånd man har, og kanskje også etikken i hvordan en venn bør oppføre seg. Noe av det som er interessant på forum, er jo at mange bare leser, og andre deltar mer, og den som leser, kan føle at et vennskap er større enn det er, fordi de føler de kjenner den som har skrevet veldig godt, og føler seg på bølgelengde med vedkommende, men siden man ikke har deltatt i samme grad selv, så går det muligens ikke begge veier, og man kan bli overrasket og reagere ut fra falske premisser. Det er mange faktorer som kan spille inn på hvordan en reagerer.

Sånn generelt, så må man få lov til å flåse, fjase og tulle litt på nett tenker jeg, men man bør jo også opptre med respekt for andre mennesker. Og alt til sin tid. Hvor den grensen for hva som er akseptabelt og ikke går, det varierer fra person til person, og så lenge man holder seg innenfor det som er gjengs oppfatning av hva som er greit, og kan si unnskyld om det er påkrevd, så må vel det være godt nok. Man kan ikke gjøre alle til laks uansett (for å avslutte med et godt NM-sitat, siden jeg innledet innlegget mitt med å trekke en NM-parallell).

Historisk sett har jeg de siste 10 år langt oftere blitt såret av ting som har skjedd i nettverdenen enn i RL, i alle fall. I det virkelige liv er jeg særdeles sjelden (aldri?) i opprørende konflikter, mens her inne (og andre steder) har det hendt rett som det er at jeg blir lei meg av ting oppleves som personangrep, misforståelser eller liknende.

Det Bluen sa.
Misforståelse og personangrep kan føles som overfall når man blir latterligjort, og foklaringen ikke når frem.

Jeg er generelt en ganske konfliktsky person og havner sjelden i konflikter, det gjelder både på nett og i RL. Det jeg merker er at det lettere oppstår misforståelser på nett, siden man ikke ser mimikken bak ordene. Jeg kan være ganske sarkastisk og har en humor som av og til kan være litt på kanten. Den passer dårlig i skriftlige fora siden smilefjes ikke kan erstatte tonen jeg ville brukt og dermed er det overhengende fare for å såre/støte noen helt uten å mene det.

På nett kan det ofte oppstå situasjoner som jeg godt kan forstå må oppleves vonde og leie. Uttalelser blir stående sånn at en diskusjon kan holde på i evigheter, og har man vært uheldig med en uttalelse, formulert seg klønete og/eller blitt misforstått kan det ta en hel liten evighet å bli ferdig med det siden det ofte dukker opp flere som vil si sin mening. Sånt skjer ikke i RL, der blir ordene borte sammen med menneskene som uttalte de, de står ikke igjen i kantina for hvem som helst å kommentere eller mene noe.

Også er jeg enig med DM, selv om det er nett er det ikke en fiktiv verden vi lever i her inne. Jeg har møtt opptil flere og det er bare en litt annerledes virkelighet.

Jeg anser internett for å være det virkelige livet med virkelig folk foran tastaturene. Forøvrig er jeg konfliktsky og prøver derfor å unngå konfrontasjoner både på nett ig ansikt til ansikt. lei meg blir jeg uansett hvis noen kjefter på meg - og ubehøvlet kjefting, som jeg tror er hyppigere på nett en i ansikt-til-ansikt-situasjoner, synes jeg er verst.

Bluen skrev:

Historisk sett har jeg de siste 10 år langt oftere blitt såret av ting som har skjedd i nettverdenen enn i RL, i alle fall. I det virkelige liv er jeg særdeles sjelden (aldri?) i opprørende konflikter, mens her inne (og andre steder) har det hendt rett som det er at jeg blir lei meg av ting oppleves som personangrep, misforståelser eller liknende.

Ja, jeg har også følt det litt sånn. I grunn såpass mye at jeg har snudd litt igjen, og valgt la være dele såpass mye som jeg kanskje gjorde en periode. Mye fordi jeg i utgangspunktet er en type som mye heller liker å formulere meg skriftlig, og kommunisere på den måten - enn å fortelle omverden muntlig rundt meg om eventuelle problemer eller opplevelser jeg har/har hatt. Og da ble det litt lett å bruke forum, der noen kjenner meg personlig - men andre ikke. Og da blir også tilbakemeldingene ut i fra det, og det har ikke alltid vært like lett å takle.