Hund på deling/være avlastningshjem

I vår utvidede familie er det et søskenpar som deler hund på denne måten, og det fungerer overhodet ikke. De ser det ikke selv, men den hunden skal ikke i nærheten av mine barn (det er en liten rase, men tenner er tenner). Den er svært usikker og er utrolig stresset.

Dette kan selvsagt være en kombinasjon av mange ting og trenger ikke ha noe med delingen å gjøre.

Jeg vil tro det kan komme av mye, men det skader jo ikke å ev gjøre et forsøk. Både vi og hunden må trives. Nervøse dyr har det ikke bra og utgjør dessuten en risiko.

Det kan sikkert gå bra hvis det er en sosial og tilpasningsdyktig hund. Hunden til søsteren min er en nervøs liten tass, og en skikkelig enmannshund, så han hadde ikke trivdes med en sånn ordning.

Vår lille pelsdott (bichon havanais) er mye hos min pensjonist-pappa og samboer. De elsker å ha han, så de har han mye mer enn strengt nødvendig. Jeg jobber turnus med mye nattevakter og sambo er i perioder borte opptil 12 timer dagen. Selv om hunden slår seg til ro når jeg ligger og sover hele dagen føler jeg det er bedre for han å være der når det passer seg sånn, da får han lange gode turer og selskap hele dagen.
Han elsker å være hos de og elsker å komme hjem igjen. Ingen utfordringer annet enn at de er litt slappere med oppdragelsen så jeg må av og til kalibrere han litt når han kommer hjem igjen. Han er heldigvis lett å kalibrere.

Han er en hund som er veldig bundet til sine, så jeg kan ikke sette han bort hvor som helst. Ikke alle han vil være med å gå tur med engang. Nevøen min som han har kjent hele livet sitt skulle passe han en gang (vi var på restaurant og han gikk hjem litt før oss andre og tok med hunden), da pep han hele tiden visstnok.

Robyn skrev:

Vår lille pelsdott (bichon havanais) er mye hos min pensjonist-pappa og samboer. De elsker å ha han, så de har han mye mer enn strengt nødvendig. Jeg jobber turnus med mye nattevakter og sambo er i perioder borte opptil 12 timer dagen. Selv om hunden slår seg til ro når jeg ligger og sover hele dagen føler jeg det er bedre for han å være der når det passer seg sånn, da får han lange gode turer og selskap hele dagen.
Han elsker å være hos de og elsker å komme hjem igjen. Ingen utfordringer annet enn at de er litt slappere med oppdragelsen så jeg må av og til kalibrere han litt når han kommer hjem igjen. Han er heldigvis lett å kalibrere.

Han er en hund som er veldig bundet til sine, så jeg kan ikke sette han bort hvor som helst. Ikke alle han vil være med å gå tur med engang. Nevøen min som han har kjent hele livet sitt skulle passe han en gang (vi var på restaurant og han gikk hjem litt før oss andre og tok med hunden), da pep han hele tiden visstnok.

Vår lånehund er også en havanaiser og han er helt likedan og jeg tror det er litt av grunnen til at vi har fått bli hans faste reservehjem. Han virkelig elsker alle sine familiemedlemmer fordelt på de tre husholdene, men han er ikke særlig glad i å være med bort på besøk og vil normalt helst ikke hilse på fremmede. Han har vært hos oss fra han var ett år (er 8 nå) og det var full klaff fra første besøk, men mulig det er litt lettere å få til slike ordninger til å fungere godt om man gjør det fra tidlig i hundens liv.

Mine utro havanaiser elsker alle og blir gladelig med alle som kan tenkes å ha en godbit på lur. Den ene ble kidnappet av min eldste i mange uker, og hadde det som plommen i egget. Elsket å være der og lykkelig for å være med oss igjen.

Når vår hund skal ha pass så får vi passer til å hente hunden. Da får hunden 'være' med og blir ikke levert og etterlatt.