Noen som har et fint dikt å dele?

Jeg reiser til Lesvos på lederutviklingskurs i dag, og en av oppgavene jeg har fått i forkant er å ta med et dikt eller noe musikk jeg har lyst til å dele. Jeg er VELDIG dårlig på dikt, har ikke noe favorittdikt i det hele tatt..... og musikk hører jeg jo nesten ikke på. Iallefall ikke noe som jeg føler betyr noe.

Noen som kan hjelpe med et fint dikt??

Hvis du har lyst å virke litt paranoid og eksentrisk så kan du ta dette:

Yesterday upon the stair
I saw a man who wasn't there
He wasn't there again today
I think he's from the CIA

Dette er en av mine favoritter:
Om alle tre var like

Om alle tre var like
og alle blomar blå
og alle fuglar svarte
og alle dyra grå,
det trur eg ville gjera
oss meir enn vondt å sjå.

Om vi var like store
og gjekk i like klær
og om vi alltid hadde
kvar dag det same ver -
Det ville vera meire
enn trist å leva her.

Om alle hus var like,
med same mat på bord
og om vi tala saman
alltid dei same ord –
då vart det liten trivnad
her nede på vår jord.

Nei, dette rike mangfald
vi kringom oss kan sjå
av ymse dyr og fuglar
og tre og blom og strå –
At alt er skapt så ulikt,
er godt å tenkje på!

Jan Magnus Bruheim

<H3><SPAN style="FONT-FAMILY: 'Palatino Linotype'">

INDIAN SUMMER

In youth is was a way I had
To do my best to please,
And change with every passing lad.
To suit his theories.

But now I know the things I know.
And do the things I do.
And if you do not like me so.
To hell, my love, with you.

Dorothy Parker

Ooh! Dorothy Parker
Her er et Dorothy Parker-dikt til:

Resumé

Razors pain you;
Rivers are damp;
Acids stain you;
And drugs cause cramp.
Guns aren't lawful;
Nooses give;
Gas smells awful;
You might as well live.

Mauren
Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?
av Inger Hagerup (1905-1985)

Her er mine to favoritter:


ORD OVER EI GRIND (Halldis Moren Vesaas).
Du går fram til mi inste grind
Og eg går fram til di
Innanfor den er kvar av oss einsam
Og det skal vi alltid bli

Aldri trenge seg lenger fram
Var lova som gjaldt oss to
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
Var møtet tillit og ro

Står du der ikkje ein dag eg kjem
Fell det meg lett å snu
Når eg har stått litt og sett mot huset
Og tenkt på at der bor du

Så lenge eg veit du vil koma i blant
Som no over knastrande grus
Og smile glad når du ser meg stå her
Skal eg ha ein heim i mitt hus


TIL UNGDOMMEN
av Nordahl Grieg (1936)



Kringsatt av fiender,
[/INDENT]

Tusen takk for fine forslag!

Litt lei meg for at jeg ikke har diktet "fins det en skog i himmlen min Gud?"

Det er så riktig at jeg gråter litt når jeg hører det.

Jeg liker så mange, men dette traff meg da jeg leste det her om dagen:

Johan Grip - Hentet
Barn
har en egen måte

å bruke språket på.
I barnehagen der

sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg

da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik

Har du nôn skog i din himmel, du Gud.
Te gå i en finen kväll.
En tocken där gammel skog, du vet,
mä smörsôpp å kantarell.

Vi hörd fôll om gröna änger om
söer mä vita ull
Musik ifrå harpas strängerå
gater gjord uttå gull.

Men ja skull nock int trives mä då där,du Gud.
Du vet ja ä blyg å rädd.
Dä låter så fint på nô vis, du Gud
å ja ä int tocken klädd.

Kanske du tycker ja tarjer å fråger
men dä här ä noga för mej.
Fast slepper ja unna ellbrann å plåger
ska ja ta't sôm dä ôpp när dej.

Men har du en skog i nôn utkant, du Gud
vill jag gå där i ensamhet
å ly på en bäck å på fôggelsång
när dej i all evighet


Han snakker/skriver på skikeklig Värmlandsk, og man kan høre han lese dette diktet et sted, men jeg finner det ikke nå. Men det er så fint, syns jeg.

I tanker


I haven vandrer en prestemann.
Han tenker alvorlig på Gud.
Da lister lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.

Og presten slår øynene op og ser
at piken er såre skjønn.
"Barn" si`r presten "se,presten ber,
og du forstyrrer hans bønn"

"Jeg var på vei til min elskede jeg,"
si`r piken med senkte blikke.
"Jeg tenkte på ham og jeg så dig ikke.
Og da er det underlig rart av dig
som tenkte på Gud,-at du så mig."

Herman Wildenvey

Stompa skrev:

Jeg liker så mange, men dette traff meg da jeg leste det her om dagen:

Johan Grip - Hentet
Barn
har en egen måte

å bruke språket på.
I barnehagen der

sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg

da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik

Dette likte jeg veldig godt!

Mange fine her da.

Kirsebær: Nydelig!
Vet du hvem forfatteren er?

Kanskje ikke noe å ta med på jobben, men to fine dikt, okke som:

The Answer (To an Adopted Child)

Not flesh of my flesh
Nor bone of my bone,
But still miraculously
My own.
Never forget For a single minute:
You didn't grow under my heart
But in it.
—Fleur Conkling Heyliger

Dette diktet får meg til å stortute hver gang jeg leser det, det treffer meg så intenst i magen:












The child you picked this time was me.

ÅH Dorothy Parker er min favoritt poet.

Mitt absolutte favorittdikt

mea maxima culpa


Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
"Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?"
Hvem er et menneske, som ikke vet
At han bør frykte all rettferdighet?
Det er min sum av alt hva jeg har sett:
Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!
Jeg håper Gud i himmelen vil si:
Rettferdigheten, barn, den glemmer vi.
Spør meg om "skyld"! Det er et grusomt ord.
Enhver er skyld i alt som skjer på denne jord!
I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:
Hva en har syndet, har vi alle gjort!
Vi har sett uskyld, og vi skjendet den.
Vår egen store skyld er alt vi har igjen.
Vi har sett skjensler, og vi lot dem skje.
Ti det var skjensler alt vi kunne se!
Vi har lidt urett. Vi begikk det selv.
Og vi ble mordere den samme kveld.
Man handler blindt. Man er i beste tro.
Mens man er rød til albuen i blod!

I våre hjerter der loven er lagt,
Og hver en tøddel av den står ved makt.
Alt står som onde bilder fra en rus:
Av jorden har vi gjort et slakterhus!
Akk, vi må bøye oss i skam og si:
Rettferdigheten, Gud, den frykter vi!
Hvem er et menneske som ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjertighet!

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?
(av Jens Bjørneboe)

Kan du smile gjennom tårer når din drøm blir knust til støv?
Kan du atter skimte vårer gjennom høstens gule løv?
Kan du glemme sorg og smerte, spott og ufred, hån og svik
Uten bitterhet i hjertet
er du meget, meget rik.



Eneste jeg kan 🙄

Utrolig rørende. Sitter her med tårene rennende.

Milfrid skrev:

The Waiting Child
by Debbie Bodie
I saw you meet your child today
You kissed your baby joyfully
And as you walked away with her
I played pretend you'd chosen me.

I'm happy for the baby, yet
Inside I'm aching miserably
I want to plead as you go by,
"Does no-one want a child of three?"

I saw you meet your child today
In love with her before you met
And as I watched you take her out
I knew it wasn't my turn yet.

I recognize you from last year!
I knew I'd seen your face before!
But you came for a second babe.
Does no-one want a child of four?

I saw you meet your child today
But this time there was something new
A nurse came in and took MY hand
And then she gave my hand to you.

Can this be true? I'm almost six!
And there are infants here, you see?
But then you kissed me and I knew

The child you picked this time was me.