Optimist, pessimist eller realist?

Realistisk optimist. Koser meg med det. Mannen er mer pessimist, og det gjør meg ofte i dårlig humør.

Jeg er optimist, men prøver å ha en god dose realisme.

Det er situasjonsbetinget og avhengig av innstillingen til de jeg omgås. Med min mor er jeg superoptimist: det ordner seg, det vil helst gå bra. Med eksen: jorden kaller, her må vi realitetsorientere en hel haug. Sånn generelt: bekymret optimist.

Veldig varierende faktisk. Når det gjelder mennesker har jeg tidligere vært en grenseløs optimist, dette får han til, dette ordner seg, bare jeg forklarer bedre etc

Egentlig veldig rart for i de fleste andre situasjoner er jeg realistisk, det vil si jeg greier godt å forutse resultatet i de fleste tilfellene.

Optimistisk realist tror jeg
Ift været sjekker jeg nesten aldri værmelding, jeg kan jo uansett ikke gjøre noe med det. Tilpasser meg. Og så er jeg positiv 😀

Jeg er en optimistisk realist. Jeg er også veldig trent i beredskap, så vi (jeg) har brannøvelser og planer for kriser, men innerst inne tror jeg ikke at vi skal få bruk for dem.

Optimist med snev av realisme. Mannen er den fødte pessimist.

Tja... jeg er en som justerer seilene og har da ofte klokkertro på at alt kan fikses. Men ingen tro på at det snur av seg selv. Pessimistisk realist kanskje, men med litt overdose verstefallsbackuptenkning til tider.

Tja... Optimist når jeg våkner, realist i løpet av dagen, litt pessimistisk utover kvelden? Tror at de rundt meg vil si jeg er en optimistisk realist.

Jeg tror jeg kjenner meg best igjen i nolos bekymrete optimist. Jeg tror innerst inne at det kommer til å gå bra, men klarer likevel å bekymre meg på veien.

Jeg er optismist av det mer pragmatiske slaget. Evner å ikke la meg vippe av pinnen når ting ikke blir som jeg primært sett har ønsket.

Candy Darling skrev:

Jeg er en pragmatisk optimist. Men liker å ta sorgene på forskudd. Ellers kan det jo hende jeg går glipp av dem.

Der har du meg også. Jeg liker å ta sorgene på forskudd, samtidig som jeg regner med at alt går bra, og det gjør det jo som regel på et eller annet vis. I møte med andre mennesker, kjente som ukjente, regner jeg med at de er hyggelige og redelige og ærlige. Erfaringen min tilsier at folk stort sett er greie. Så er det noen få som har motbevist det gang på gang og viser seg å være drittsekker. De forventer jeg alltid det værste fra og blir alt for sjeldent skuffet. Jeg omgås ikke så mange slike (lenger).

Jeg vil si jeg er realist, og oppfattes dermed som pessimistisk av ihuga optimister. Det er utrolig irriterende.

Strå skrev:

... I møte med andre mennesker, kjente som ukjente, regner jeg med at de er hyggelige og redelige og ærlige. Erfaringen min tilsier at folk stort sett er greie. ...

Her har du meg også. Jeg har alltid sett på meg selv som bevisst naiv, men optimist høres mye hyggeligere ut.

Realist med innslag av optimisme som regel, men av og til pessimisme - det er litt sånn fra scenario til scenario. Mest optimisme er det dog blandet inn i realismen på daglig basis.

Jeg føler meg vel som en optimistisk realist. Føler til tider at jeg er litt tvungen til å være optimist, fordi mannen er naturlig pesimistisk. Og da må jeg til tider være den som sier: "Neida, det går helt sikkert bra." Bare for å veie litt opp og for at vi skal kunne gjøre ting.

Jeg er nok en pessimistisk realist...

Pappalille skrev:

Jeg er en realistisk optimist som alltid er forberedt på at ting kan gå til helvete.

Ha, ha, her er jeg også!

Det kommer veldig annpå hvor jeg er tror jeg. På jobb har jeg rykte på meg for å være optimistisk realisti. Fikser ting med optimisme. Men når man jobber med en gjeng pessimister med krisemaksimeringsevner har man ikke mye valg.

Hjemme er jeg og ofte det. Er vel sånn man blir som autisme mamma? Vi fikser alt, for vi må. Dette ordner seg. Igjen. Masse pessimisme rundt meg får frem optimismen i meg. Samtidig som jeg er pragmatisk og realistisk i målene.

Men jeg liker å syte å klage litt og, siden jeg ofte må være optimist på andres vegne. Men jeg er lite pessimistisk egentlig. Bare litt klahebehehov innimellom.

Jeg er nok mest realist.