Hva sier du når du tar telefonen?

"Hei, de e ho Heidi 🙂 "

På mobil, dersom det er nære venner eller nær familie sier jeg bare "heia" eller noe liknende.

På hustelefonen svarer jeg stort sett alltid med navn, vi ser ikke alltid hvem som ringer. Og det er lettere å slå feil på hustelefon så det er greit å vite at en er kommet rett.

På jobb sier jeg "jobben" du snakker med tink. Og smiler - det merkes nemlig gjennom røret.

Når noen ringer feil, så prøver jeg fortsatt å være hyggelig og høflig. Det er mange som virker sur når jeg ringer feil, jeg er selvsagt høflig da også og beklager feiloppringingen.

Da jeg var liten sa vi "etternavn" værsågod. Helt til familien plutselig bestod av 2-3 ulike etternavn - da gikk vi over på fornavn hele gjengen.

Tar jeg sambo sin telefon, så sier jeg noe sånt som "Ja, det er sambo sin telefon, Tink her".

Hei det er Angelique...sier jeg

Vanllig høflighet

Mobilen på jobb sier jeg....Hei det er Angelique XXXXXX ..firmanavnet

Jeg sier "Hallo". 🙂

Mulig jeg er uhøflig, men jeg sier som oftest bare hallo. Dersom jeg venter en telefon eller ser at det er noen jeg gleder meg til å snakke med på telefonen presenterer jeg meg kanskje også.

"Ja, det er Gunhild" sier jeg som regel ? Tror jeg.

"Hei, det er Zoë! 🙂 "


Synes det er vanskelig med dem som ikke presenterer seg, det kan lett bli misforståelser.
En gang tok mora til venninna mi telefonen. Jeg trodde det var venninna mi, og heiv meg rett på sarkasmen ... Mora ble veldig forrvirra, og sur ...
Ordentlig flaut. 😮

På hustelefonen sier jeg "Hei det er Gaia" evt. "Hei" og navnet til personen som ringer. På mobilen sier jeg som oftest hei og navnet på den som ringer. På jobben presenterer jeg meg med etternavn.

Mani skrev:

Dersom jeg venter en telefon eller ser at det er noen jeg gleder meg til å snakke med på telefonen presenterer jeg meg kanskje også.

Er det bare de du gleder deg til å snakke med som får æren av at du presenterer deg ...? 😕

"Hei det er amor"! 😀

Jeg svarer med fullt navn, men er vokst opp med etternavn, værsågod-varianten.

Jeg sier som regel jallo (forkortelse for ja hallo).

"Hei, det er sjuggerpløm" sier jeg når jeg tar telefonen. Nei det gjør jeg ikke, for gjett hva? Sjuggerpløm er ikke navnet mitt DET hadde dere ikke gjettet det!

Zoë skrev:

Er det bare de du gleder deg til å snakke med som får æren av at du presenterer deg ...? 😕

Nei det høres jo merkelig ut, og egentlig er det ikke noe jeg har tenkt særlig over at jeg gjør heller. Til mitt forsvar får jeg vel også si at vi har en GOD del telefoner hit til huset som ikke har noe med meg og gjøre, jeg føler meg vel derfor til tider som en liten telefonsvarer og det blir jeg nok litt lei av i lengden.
Tror vel ikke det er så ofte jeg presenterer meg heller, men jeg vet at jeg har gjort det i situasjoner hvor jeg har visst at det var til meg og at det var en telefon jeg hadde sett frem til. Uhøflig, ja sikkert..

Jeg bruker for det meste fullt navn, men også mange ganger bare fornavn. Og da sier jeg :"Ja, det er Bina." Ingen betoning, verken glad eller spørrende. Ja-et først er bare fordi jeg av erfaring vet at det første ordet ofte ikke blir hørt, så hvis jeg sier navnet med en gang så blir det borte for den som er i andre enden.

Jeg misliker å ringe til folk som bare svarer "Hallo?"

"Ja, Line?"
Les: " Dette er Line, hvem der?

Om det er nære kjente sier jeg ofte enten "Heisann" eller "Hallå!"

" Hei det er Susse " (som jeg jo slett ikke heter nei) Det samme sier mann og barn.
Som liten sa vi " væsgo det er hos Moe", det sier jeg ennå om jeg tar telefonen hjemme hos foreldrene mine. Jeg heter ikke Moe lenger og her i huset er det tre etternavn så fornavn er gret.

"Hei, det er Cora" hvis det er ukjent nummer. Hvis det er kjente, sier jeg bare "Hei!"

Jeg har forresten lagt meg til en rar vane med å avslutte samtaler med "Hadem". Lurer på hvor det kommer fra.

Da sier jeg ; Hei det er "petra"! Eller; Hva er det nå da??:D

På jobben sier jeg: Firmaets navn + du snakker med Petra!

Før i tiden sa jeg også etternavnet + værsågod!!:D