"Takk for maten"

Sånn litt inspirert av Gremlis flerspråklig familie - tråd:

Vi vil gjerne ha, at vores barn skal være høflige, og Mr Dib har da også lært dem å si pent "tak for mad" / "takk for maten" når de er ferdige med å spise.

Siden storebror taler en del fransk til meg, tilføyer han et "merci pour le dîner". Problemet er bare, at man ikke takker for maten i Frankrike (jeg kan faktisk ikke rigtig komme på noen eksempler på ikke-skandinaviske språk hvor man gjør). Ifølge min mor kan folk sågar bli litt småfornermet over det - som om det ikke går av seg selv at man skulle gi en bid. Så jeg har lært storebror en "c'était délicieux" (det var deiligt), hvilket han og mannen igjen synes er potensielt hyklerisk, for hva om man ikke likte maten - hva sier man så ?

Hvordan gjør dere ?

Vi er hyklerske og sier et eller annet pent om maten, dessuten er det helt vanlig i Sveits å takke for innbydelsen når man ankommer stedet. Da blir det litt lettere (for meg) å ikke takke for maten, for det gjør man normalt ikke.

Muad'Dib skrev:

...
Problemet er bare, at man ikke takker for maten i Frankrike (jeg kan faktisk ikke rigtig komme på noen eksempler på ikke-skandinaviske språk hvor man gjør). Ifølge min mor kan folk sågar bli litt småfornermet over det - som om det ikke går av seg selv at man skulle gi en bid. ...

Ah, nå forstår jeg min svigermor litt bedre. Hun har ikke lært sine barn å si takk for mat av den grunn at det er jo en selvfølge at foreldre gir barna sine mat. Det har hun jo forsåvidt rett i, men jeg trodde at denne holdningen var en av svigermors særegenheter...

Mine svigerforeldre som er amerikanske synes det er besynderlig at lillegutt takker for maten og tar i hånda når han går fra bordet. Dette er noe jeg har med meg fra jeg var liten...
Jeg sier bare at det er "tradisjon" - da sklir det meste gjennom

Her hjemme er det sjeldent att ungene takker for maten..kanskje når de får noe spesielt godt de har ønsket seg. Men når vi spiser bort takker vi alle, barn og voksne, for maten. Kanskje gammeldags men det er godt innbygget hos både meg og mannen.

Vi har heller ikke takk for maten på persisk. Faktisk tenkte jeg ikke på det før du sa det nå. Men vi sier nå tusen takk da og det finnes ørten måter å si tusen takk på persisk. Eneste jeg kan er den enkelste "Merci"!

Men hjemme her sier vi på norsk takk for maten! 🙂

På konferanser hvor man sitter sammen med en masse halvkjente mennesker, sier man ofte "Takk for skifte" - altså man takker for hyggelig samvær rundt bordet.

Jeg tror at barn laerer best ved aa etterape og at man derfor selv skal si det som man synes er riktig paa sitt eget spraak slik at barna laerer dette. I begynnelsen vil de blande litt slik som i takk-for-maten-eksempelet, men etterhvert vil de finne ut av det.

Jeg var selv ganske stresset av at vi paa norsk er ganske uhöflige (har ingen please/bitte/alsjeblieft etc.), og lurte paa hvordan i all verden jeg skulle laere sönnen min aa vaere höflig nok ute blant folk. Jeg synes nemlig ikke at jeg skal korrigere han paa noe som ikke er mitt morsmaal. Heldigvis har han laert denne höflighetsfrasen (og mange andre) av aa höre hva de innfödte sier, saa det var en unödvendig bekymring.