Hvor ofte får din voksne hund mat per dag?

Retz skrev:

Astra får én gang til dagen, men hvis hun ikke spiser det opp med en gang, så står det framme til hun spiser det.

Min 40 kg. hund har denne ordningen som utgangspunkt. Men enkelte perioder trenger han mer, og da sier han fra selv ved å skrape på bøtta med tørrfôr.

Han får en liten dæsj før morgenturen og det aller meste på ettermiddagen. Her blir maten borte på få sekunder. Ikke snakk om å spare noe.

Siden jeg hadde en hund som måtte få mat tre ganger daglig for å ikke kaste opp magesyre så har det ikke blitt endret hos meg da han reiste til ny familie, så den gjenværende hunden får fremdeles mat tre ganger daglig. Jeg har ikke noen problemer med å gjøre det sånn heller, så det blir ikke endret på heller.

Gina fikk to ganger om dagen før, men nå har vi gått over til å gi kun en gang, men vi tar det ikke bort om hun ikke spiser opp. Hun er veldig god på selvregulering, spiser til hun er mett og går fra selv om det er mye mer mat igjen.

Matbehovet går opp når hun beveger seg mer enn normalt, så da hender det hun får litt ekstra om skåla er tom og det er lenge til hun egentlig skulle fått mer.

Vår hund får tørrfôr to ganger om dagen. Klokken 6 og klokken 18-19.
Og de gangene vi skal trene på noe får han godbiter i tillegg.
Han får så og si ikke menneskemat, bortsett fra agurk, som dr det beste ham vet.

Junior er en stor havaneser, rundt 8 kilo. Spiser ca 120 gr tørrfôr tilsammen fordelt på de to måltidene.

2 ganger pr dag. 30 kilo hund og stakkarslige 250 gr oppbløtt tørrfor pr dag... HUn er ikke helt fornøyd, men må man slankes, så må man slankes :P

Mine får to ganger om dagen.

En gang om dagen, etter at vi har spist middag. I flokken spiser lederne først. Han er på bånn. Liten hund som ikke er «sær», så diller vi ikke heller med hva han «liker». Tørrfôr, nøye oppmålt. På en god dag litt middagsrest i bunnen av skåla, i så fall med noe mindre tørrfôr.

Han var vant til å ha mat stående framme da vi fikk ham, og hadde betydelig overvekt. Veldig lite bra for hjerte og knær på en liten kar. Nå har han matchvekt. Bortsett fra når han blir passet av besteforeldre, da blir han bælfeit på en uke.

Ho på 6 mnd får mat ca to gonger for dagen. Ho et aldri opp, så tørrfor står eigentleg framme døgnet rundt. Har begynt å mose inn ein liten slice VOM hundemat på ettermiddagen. Da blir skåla tømt sporenstreks, men ho prøver å unngå tørrforet :P

Veldig interessert i snacks da, men det begrensar vi. Var veldig tynn da vi fekk ho, men ser nå fin ut. Det hender ho får veldig små mengder middagsrester dersom det passar hundemagen. Det går ned på høgkant. Alt er godt, bortsett frå tørrfor (men ho et det når ho blir sulten nok).

Charlie skrev:

En gang om dagen, etter at vi har spist middag. I flokken spiser lederne først. Han er på bånn.

Er ikke dette en myte som moderne hundeadferdsforskning har konkludert med at ikke stemmer? Mye av det man trodde om hund var basert på forskning på ulver i fangenskap, som viser en helt annen adferd enn ulver i det fri. De har en meget kompleks familiestruktur, og det er ikke gitt at flokkleder spiser først, altså. Så å bruke rangordning som argument for at hunden spiser sist, tenker jeg er gammeldags.

Vår på 6,5 mnd får mat (tørrfôr) til faste tider, to ganger om dagen. Og det tror jeg at vi kommer til å fortsette med. Han er foreløpig ikke sær i kosten, og får litt annet innimellom. F.eks får han plommen til barna, når vi steker egg. Det elsker han virkelig. Og han får gjerne rester av rent kjøtt og fisk, hvis det bare er litt igjen. Da trener vi samtidig lydighet.

Gaia skrev:

Er ikke dette en myte som moderne hundeadferdsforskning har konkludert med at ikke stemmer? Mye av det man trodde om hund var basert på forskning på ulver i fangenskap, som viser en helt annen adferd enn ulver i det fri. De har en meget kompleks familiestruktur, og det er ikke gitt at flokkleder spiser først, altså. Så å bruke rangordning som argument for at hunden spiser sist, tenker jeg er gammeldags.

Jepp, enig.

Hunden jeg periodepasser får mat to ganger om dagen. Alltid frokost etter at hun bevimte (sannsynligvis var det det som skjedde) i fjor sommer. Litt mer enn vanlig om hun skal være veldig fysisk aktiv på formiddagen. Maten som blir satt fram til middag får stå til hun spiser den. Hun er veldig småspist og har til tider vært vel tynn.

Gaia skrev:

Er ikke dette en myte som moderne hundeadferdsforskning har konkludert med at ikke stemmer? Mye av det man trodde om hund var basert på forskning på ulver i fangenskap, som viser en helt annen adferd enn ulver i det fri. De har en meget kompleks familiestruktur, og det er ikke gitt at flokkleder spiser først, altså. Så å bruke rangordning som argument for at hunden spiser sist, tenker jeg er gammeldags.

Nå lever vel de fleste hunder i fangenskap så sånn sett er vel forsking på ulv i fangenskap mer relevant enn vill ulv.

Lyppa skrev:

To ganger, litt frokost og mest middag.

Legger til at her slukes maten på noen sekunder hos begge våre hunder:o

Floksa skrev:

Nå lever vel de fleste hunder i fangenskap så sånn sett er vel forsking på ulv i fangenskap mer relevant enn vill ulv.

Ja og nei, tenker jeg. Relasjonen mellom hund og menneske er tross alt en symbiose, som er utviklet i årtusener. Ulver i fangenskap har ikke samme forhold til fangevokteren.

Slipper jeg Salto løs utenfor hjemmet, uten oppsyn, er faren for at han stikker av for godt forsvinnende liten. Hadde jeg hatt en ulv i fangenskap hadde vel faren for at den stakk, hvis muligheten bød seg, vært ganske mye større. Hunden vet at den er avhengig av eierem, hunden har ikke sjans til å komme over eier (eller barn) i «rang». Jeg tror ikke det er tidspunktet maten serveres på som er det avgjørende, men hele rammen rundt.

Men at hunder er opportunister er det ingen tvil om. De er gode til å lese eieren sin og vet hva de kan pushe grenser på og hvor det ikke er vits å prøve seg en gang. (Selv om den skoen bare må stjeles, for den er så innmari god å tygge på. Det kan jo hende det kan gjøres i skjul så man beholder den mer enn bare tre sekunder. )

Dessuten viser forskning på ville (i utgangspunktet domestiserte) hunder at de ikke har samme familiestrukturen i sine hundeflokker. De samarbeider om maten og til dels om sikkerhet, men ikke på samme måte som ulver. Hundene er rett og slett avhengige av mennesker for å «få til» de mer komplekse familiære relasjonene. Det ser man vel også der det er flere hunder som bor sammen. De forholder seg mer passive når menneskene deres ikke er hjemme. Noe de i teorien ikke hadde trengt å gjøre. Fokuset er primært på mennesket, som er den som stiller med hjem og mat, ikke på å klare seg selv.

Hun har stort sett mat i skåla hele tiden.

Morgen og ettermiddag.

Dvs, ikke uvanlig at det ikke spises opp umiddelbart, og da får det stå til hun tar det. og etter en runde nå denne uka hvor hun desverre spiste sjokoladekake med påfølgende tur til vet for å få sprøyte så hun kastet opp er matlysten nærmest blitt borte.

Gaia skrev:

Dessuten viser forskning på ville (i utgangspunktet domestiserte) hunder at de ikke har samme familiestrukturen i sine hundeflokker. De samarbeider om maten og til dels om sikkerhet, men ikke på samme måte som ulver. Hundene er rett og slett avhengige av mennesker for å «få til» de mer komplekse familiære relasjonene. Det ser man vel også der det er flere hunder som bor sammen. De forholder seg mer passive når menneskene deres ikke er hjemme. Noe de i teorien ikke hadde trengt å gjøre. Fokuset er primært på mennesket, som er den som stiller med hjem og mat, ikke på å klare seg selv.

Ja, det var bare en tankestrek.
Jeg er så autoritær i kroppsspråk og holdning at mine får mat ved bordet, i fanget uten at de får den ringeste mistanke om at jeg ikke er sjef

Eneste konsekvensen av at vår valp har fått mat ved bordet (en gang ) er at han ser på oss med bedende blikk gjennom absolutt hele måltidet. Hver gang. Selv om han ikke får noe. Snakk om forsterker. Jeg tror ikke det slår ham en gang at han er sjefen. Eller har potensiale til å bli sjefen. Vi er jo De Oh Store KjøleskapsGudene og Keiserne Over Alle De Kule Turene og Lekene, alle fire.