Er du en spilloppmaker?

Jeg foretrekker i det store og hele verbale morsomheter. Sardinkake hadde jeg ikke syntes var morsom, men dette tror jeg at jeg hadde krepert av latter av uavhengig om det var meg eller noen andre som var offeret (i hvert fall så lenge man benyttet et utdatert keyboard):

Her er flere tips til den som vil gjøre noe morsomt på jobb!

Humor kan være vanskelig og spillopper enda vanskeligere. Kunsten er at også den som er "offer" skal finne det morsomt og le av det hele, sånn ordentlig hjertelig le av det. Ikke gremmes og le for å ikke virke teit og sær. Det må ikke være konsekvenser eller redsel for konsekvenser som gjør det ubehagelig for noen.

Jeg må si meg enig med bina, ang dette med uspiselige kaker. Jeg ser ikke hva som er morsomt med det og jeg tror at jeg hadde blitt utrolig lei meg hvis noen hadde utsatt meg for en slik spillopp.

Jeg synes kun at det er morsomt hvis det er uskyldig og enkelt. Som Xian sier, arbeidsplassen er et flott sted for morsomheter og jeg må innrømme at vi har hatt en del episoder som vi har ledd godt av, også den som har vært "utsatt".

Som nevnt tidligere: Bytte om tastene på tastaturet. Andre ting som krydrer hverdagen; pakke inn alle tingene på kontorplassen i gladplast eller postit-lapper, pakke mobiltelefon godt inn i gladplast og teipe den fast på en plass som gjør den litt vanskelig å finne, for så selvsagt å ringe til den når eieren er på plass. Det er forresten ganske festlig å ha liggende en bitteliten støtpenn på pulten sin. Den som alltid "stjeler" med seg penner fra andre blir i allefall fort avslørt. 😀 Tulletelefoner er selvsagt hysterisk morsomt, hvis den som utsettes ikke er en person som tar seg nær av eller synes det er ubehagelig å bli midtpunkt på den måten.

Jeg tror man skal vise utrolig stor forsiktighet med bruk av humor og spillopper og huske på at det er en balansegang mellom hva jeg synes er morsomt og hva andre kan oppleve som ubehaglig og faktisk mobbing.

Sven Svebakk nevnte forresten en gang at det er to typer mennesker du ikke skal tulle med: 1. De du ikke kjenner og 2. de du ikke liker.

Pingis skrev:

Her er flere tips til den som vil gjøre noe morsomt på jobb!

Her var det en del flotte varianter ja. Og jeg ser at noen har tatt gladpakkvarianten min et lite (!) hakke lengere.

Vi pleier å ha det morsomt på jobb med noen små skøyerstreker, men gjerne ikke noe som går utover noen andre. Feks. så satte vi en utstillingsdukke (som vanligvis står utstilt med en gammel-gammel arbeidsuniform i vestibylen) bak resepsjonen en dag resepsjonisten var borte. På dukken hang vi en lapp: "Kan jeg hjelpe deg med noe?" Mange humret og lo av dette.

Jeg har blitt lurt noen ganger da. En gang hadde min kollega tatt min mus og byttet med hennes. Dette er trådløse saker, slik at når hun satt på sitt kontor vegg i vegg med meg og flyttet på musen virret musepekeren på skjermen min vilt omkring. Jeg skjønte ingenting før jeg hørte hennes latterbrøl av mine utbrudd over musa som var blitt gal.

3barnsmor skrev:

Vi pleier å ha det morsomt på jobb med noen små skøyerstreker, men gjerne ikke noe som går utover noen andre. Feks. så satte vi en utstillingsdukke (som vanligvis står utstilt med en gammel-gammel arbeidsuniform i vestibylen) bak resepsjonen en dag resepsjonisten var borte. På dukken hang vi en lapp: "Kan jeg hjelpe deg med noe?" Mange humret og lo av dette.

Jeg har blitt lurt noen ganger da. En gang hadde min kollega tatt min mus og byttet med hennes. Dette er trådløse saker, slik at når hun satt på sitt kontor vegg i vegg med meg og flyttet på musen virret musepekeren på skjermen min vilt omkring. Jeg skjønte ingenting før jeg hørte hennes latterbrøl av mine utbrudd over musa som var blitt gal.

3barnsmor skrev:

Vi pleier å ha det morsomt på jobb med noen små skøyerstreker, men gjerne ikke noe som går utover noen andre. Feks. så satte vi en utstillingsdukke (som vanligvis står utstilt med en gammel-gammel arbeidsuniform i vestibylen) bak resepsjonen en dag resepsjonisten var borte. På dukken hang vi en lapp: "Kan jeg hjelpe deg med noe?" Mange humret og lo av dette.

Jeg har blitt lurt noen ganger da. En gang hadde min kollega tatt min mus og byttet med hennes. Dette er trådløse saker, slik at når hun satt på sitt kontor vegg i vegg med meg og flyttet på musen virret musepekeren på skjermen min vilt omkring. Jeg skjønte ingenting før jeg hørte hennes latterbrøl av mine utbrudd over musa som var blitt gal.

Altså - sånt er jo morsomt! 😀 Jeg har med meg et "visdomsord" i bakhodet. Det er ikke morsomt hvis ikke alle har det morsomt.

bina skrev:

Det er ikke morsomt hvis ikke alle har det morsomt.

Nettopp. Derfor hater jeg sånne utrolig harry utdrikningslag hvor brud/brudgom skal drites ut mest mulig mens de andre ler.

glitterchick skrev:

Nettopp. Derfor hater jeg sånne utrolig harry utdrikningslag hvor brud/brudgom skal drites ut mest mulig mens de andre ler.

Ja. Og i denne kategorien kommer det å love å bake kake til noens bryllup og ende med noe uspiselig bare fordi man selv syns det var morsomt. Ingen andre ler, liksom.

Humor er som kjærlighet, det blir større når det deles!

Tertit skrev:

Vet om ei som hadde lovt å bake til et bryllup. Hun kom med den lekre kaka, som var pynta etter alle kunstens regler. Gjestene beundra verket. Det ble klart for kaker og lekkerbiskenen viste seg å være fiskepudding, med krem mellom lagene og kakepynt oppå... Bruden hadde ikke helt sansen for spøken og vennskapet ble vel ikke helt det samme etter det....

Også vært i et bryllup med fiskekakekake. Bruden var engelsk og hennes familie var veloppdragne og forsøkte å spise kaka de, stakkars...

Ellers så har jeg vært på selskap hvor det har vært kake laget av skumgummi..(umulig å skjære i, tross alt)

På mannens jobb driver de med mye slik - for noen dager siden fikk han som deler kontor med min mann post fra TENA for menn på jobben - vareprøve. Noen syntes visst det var ustyrtelig morsomt.

Jeg der dessverre en dårlig spilloppmaker...

Jeg skulle ønske jeg hadde noen kollegaer jeg kunne kødde med.
Har kollegaer altså, men jobber stortsett alene på natt. Blir ikke like morsomt da liksom.

Ellers er jeg ingen spilloppmaker. Mest pga dårlig oppfinnsomhet.

Veronal skrev:

Vi gjorde dette med (mot) en kollega for et par måneder siden, da han var bortreist en ukes tid. Det var kongesuksess. Særlig når vi tilkalte vaskedama også og stilte tvil om renholdet på kontoret, når det kunne gro slikt i tastaturet. Hun ble helt satt ut, stakkar, men da hun skjønte poenget holdt hun på å le seg i hjel. Dagen etter trakk hun med seg sjefen sin for å vise frem de håpløse arbeidsforholdene hun hadde. Han skjønte ennå mindre.

Ift uspiselige kaker: Da jeg jobbet i en hotellrestaurant i min pure ungdom ble jeg en gang angrepet av en amerikansk middelklasseidiotturist. Han var ytterst oppbrakt over at vi kunne servere råtten iskrem til lunsj, og så godt som kastet en fullastet tallerken mot meg - med krem, sjokoladesaus, karamellsaus, hermetisk frukt og whatsnot dandert over et enormt stykke laksepaté. Jadda!

Hm, vi har et ikke-fungerende tastatur stående. Og en pose karsefrø. Da vet jeg hva jeg kan finne på i dag.

Jeg er ingen spilloppmaker. Og kan risikere å bli småmuggen dersom noen spillopper med meg. :humørløs:

Sånn helt alvorlig, så kan en artig spillopp være... artig. Men ofte er de ikke det. Man skal kjenne sitt publikum, dersom ens practical jokes skal være morsomme også for den som blir kødda med.

Jeg får alltid skylda for skøyerstreker på jobb... Kan ikke skjønne det...

Nei, jeg er ingen spilloppmaker! Absolutt ikke! Det er ikke min form for humor, jeg trekker ikke en gang på smilebåndet av slike "morsomheter". :humørløs sammen med Bina og Rosinen:
Jeg har heldigvis ingen spilloppmakere i min omgangskrets, men jeg har kjenner likevel mange morsomme mennesker med knallgod humor.

Tertit skrev:

Jeg hadde ei venninde som var så veeeldig glad i pakker (les nyskjerrig). Til jul et år fant vi i en diger kasse, fylte den med ti kg poteter og plenty aviser og pakka det hele pent inn i julepapir med pen sløyfe på. Når de kom på besøk, gav vi dem pakken med beskjed om å vente til julaften. Vi sa også at pakken ikke måtte velte, men stå rett. I bilen på vei hjem fikk pakken sikkerhetssele på seg. Hun greide nesten ikke å vente til julaften og potetene var det første hun pakka opp (må tilføye at hun fikk annen pakke også). Hun jubla ikke akkurat... Men det gikk over... 😀

Må få legge til at det selvsagt var mange andre kaker å velge mellom. Det ble mer enn nok til alle.

Vet ikke hvordan jeg selv hadde reagert. Tenker at jeg hadde blitt litt sur/skuffa først og ledd så tårene trilla etterpå. Trur eg...

Tertit skrev:

Vet om ei som hadde lovt å bake til et bryllup. Hun kom med den lekre kaka, som var pynta etter alle kunstens regler. Gjestene beundra verket. Det ble klart for kaker og lekkerbiskenen viste seg å være fiskepudding, med krem mellom lagene og kakepynt oppå... Bruden hadde ikke helt sansen for spøken og vennskapet ble vel ikke helt det samme etter det....

Jeg skjønner at jeg er i mindretall…Jeg hadde syntes det var hysterisk morsomt hvis noen gjorde det i mitt bryllup, så framt det var mange nok andre kaker å spise! 😀

På jobben min skjer det ikke så mye slike ting for tiden, men jeg vet at det var mye tidligere. Når min tidligere sjef ble 50 for en kort tiden siden ble kontoret hans pyntet med masse ballonger og skilter osv. I alle skuffer og skap og bak og under ting var det lagt bilder på VIF-spillere (han er Rosenborg-fan). Tastene hadde skiftet plass og telefonrører hadde blitt satt fast med dobbelheftende tape, jeg tror at de hadde gjort et eller annet med stolen hans også. Han syntes det var veldig morsomt og dette var jo tross alt et bevis på at vi liker ham.

LilleRosin skrev:

Jeg er ingen spilloppmaker. Og kan risikere å bli småmuggen dersom noen spillopper med meg. :humørløs:

Sånn helt alvorlig, så kan en artig spillopp være... artig. Men ofte er de ikke det. Man skal kjenne sitt publikum, dersom ens practical jokes skal være morsomme også for den som blir kødda med.

Liven skrev:

Nei, jeg er ingen spilloppmaker! Absolutt ikke! Det er ikke min form for humor, jeg trekker ikke en gang på smilebåndet av slike "morsomheter". :humørløs sammen med Bina og Rosinen:
Jeg har heldigvis ingen spilloppmakere i min omgangskrets, men jeg har kjenner likevel mange morsomme mennesker med knallgod humor.

Og Bina og Nolo...

Nei, jeg er ikke noen stor fan av practical jokes, og spesielt ikke når de omhandler uspiselige kaker etc. Takk og lov er det heldigvis ikke spilloppmakere i omgangskretsen min, men mange mennesker med humor som ligger i min bane, så vi ler godt og hjertelig over ting som andre sikkert og garantert syns er totalt håpløst.