Har koronaen medført noe som helst positivt for deg?

Matilda skrev:

Jeg veit ikke om jeg kommer på så mye positivt som ikke nulles ut av andre ting.

Det tror jeg vil gjelde langt de fleste, altså.

Polyanna skrev:

Det tror jeg vil gjelde langt de fleste, altså.

Ja, selvsagt, men om man ser bort fra sykdom og død og generelt hvordan samfunnet påvirkes. Det er ingen endringer i mitt liv som står igjen som noe jeg gjerne vil fortsette med framover, er det vel jeg mener. Jeg har ikke bedre tid eller bedre vaner nå.

Det eneste må være innsikten i hvor utrolig stor pris jeg setter på ting som nå er borte. Kontoret, kollegene f2f, kultur (både som utøver og mottaker), restaurantbesøk, reiser, sosial omgang med venner og kolleger, trening på SATS. Og så mye mer. Det vil forhåpentligvis føre til noen gode ting når alt åpner opp igjen.

Jeg er også en av dem (få?) som ikke har mer overskudd til ungene (ungdommene). Vi bor relativt trangt og oppå hverandre, ungene er nesten voksne og tar mye plass, ikke bare fysisk. Den ene er i tillegg ekstremt hormonell og har et uforutsigbart humør og mener det er jeg som er sur. Og de legger seg seint.

Tja ja jo nei, jeg har det kanskje litt bedre enn før koronaen. Det skyldes to ting:

1. Jeg ble ferdig avklart delvis ufør (det har nada med koronaen å gjøre).
2. Jeg reiser ikke til og fra jobb, det gir meg mye mer å gå på før huet stenger ned.
3. Mer turgåing, pga tidsaspektet i punkt 2.

Ellers har jeg ikke hatt så god tid til å tenke på hva koronaen har gjort med livet mitt. Det siste årets stressfaktorer har lite med koronaen å gjøre (riktig bistand til Mutter'n, flyttepakking, mellomflytting, nytt barnebarn).

Jeg har blitt enda mer glad for at jeg bor her jeg bor
Slipper pendling og arbeidsplassen min har blitt mer digitalisert og det er bra.
Føler også at siden jeg ikke er på jobb face to face, så trenger jeg ikke å ha på "maska" hele tiden, så jeg tror jeg er blitt mer følsom, på en god måte.

Ja, og så må jeg ikke glemme at pga corona og forståelsesfull jobb så har jeg hatt bedre mulighet til å følge opp to venninner som fikk kreftdiagnoser før corona når de har hatt behov for å ha med ledsager til legetimer/behandling. Hjemmekontoret har gjort det mye enklere.

Hyacinth skrev:

Jeg er også en av dem (få?) som ikke har mer overskudd til ungene (ungdommene). Vi bor relativt trangt og oppå hverandre, ungene er nesten voksne og tar mye plass, ikke bare fysisk. Den ene er i tillegg ekstremt hormonell og har et uforutsigbart humør og mener det er jeg som er sur. Og de legger seg seint.

Samme her, vil heller ha mindre tid med en blid tenåring enn masse tid med en sur tenåring (som er situasjonen her, satt på spissen).

Polyanna skrev:

Det tror jeg vil gjelde langt de fleste, altså.

Haha, ja. Det går jo ikke i pluss det her. Men jeg er (kanskje litt i overkant) opptatt av at når vi først driver med denne pandemien, så skal man fandenmeg melke den for den kunnskapen og erfaringen den gir også.

Maverick skrev:

Haha, ja. Det går jo ikke i pluss det her. Men jeg er (kanskje litt i overkant) opptatt av at når vi først driver med denne pandemien, så skal man fandenmeg melke den for den kunnskapen og erfaringen den gir også.

Ja, jeg må jo si at jeg har lært en hel del av dette. Tross alt.

Jeg håper i hvert fall at de lyspunktene som er å finne kan tas med videre også etterpå. For min del da, men teams-møter med venner langt unna, så tror jeg det er kommet for å bli. Det er mye bedre enn en telefonsamtale og det er så fint å snakke med begge på én gang.

Jeg har også funnet mye bra i å jobbe hjemmefra når jeg kan velge selv. Så det kommer jeg også til å fortsette med sporadisk.

Alle barrierer knyttet til bruk av videokonferanse er nå brutt, jeg har alltid syntes det var skikkelig ubekvemt.

Pepper Lemon skrev:

Alle barrierer knyttet til bruk av videokonferanse er nå brutt, jeg har alltid syntes det var skikkelig ubekvemt.

Ja! Jeg så på skype som djevelens verktøy og unngikk det som pesten før. Og så kom pesten og plutselig går det helt greit.

Mest negativt, men den ene positive tingen jeg kan komme på er at vi fikk valpen vår. Hun skulle egentlig til noen andre, men pga korona kunne ikke de reise og hente henne, og dermed fikk vi tilbud om å overta henne.

Egentlig ingenting....

Jobber som før, og er ute av huset hver dag.

....eller kanskje det positive i dette er at det er slutt på all den klemmingen

Dansma skrev:

....eller kanskje det positive i dette er at det er slutt på all den klemmingen

Ja, det er jeg enig i!

Etter at jeg bestemte meg for å slutte å sure over alle ting vi har gått glipp av, så ser jeg jo at det finnes noen positive effekter, spesielt med tanke på hjemmekontor.

- Vi sparer reisetid
- Det er lett å tilpasse arbeidsoppgavene tidmessig når man ikke er låst til å være på kontoret
- Eltefritt brød med heving over natten gir nystekt brød til frokost noen dager i uken.
- Lunsjtur med hund
- Mer tilgjengleig for barna (det er også en stor ulempe, men det kan vi ta i annen tråd)
- Når det gjelder pengebruk, så fikk vi en heftig vannlekasje i fjor som absolutt ikke medførte at vi fikk noe økonomisk overskudd. I år har ledesetningen vært "det er jo pandemi - vi må støtte det lokale næringsliv", så jeg har brukt mer penger på daglig basis enn jeg trenger (mer blomster, mer sjokolade, mer champagne, dyrere dusjseper osv.....ikke noe nyttig)

Polyanna skrev:

Og for mange i den fasen så er det liksom ikke det store savnet med restauranter, konserter og eksotiske reiser. (I hvert fall var det ikke det for meg).

Vi har en landsby av folk som står klare til å få være barnevakter, så for oss er det definitivt et savn. Denne babyen har hatt så gode sovevaner at vi lett kunne overlatt henne til besteforeldre, tanter og onkler og dratt på restaurant og konsert om vi ville. Eksotiske reiser driver vi ikke med da.

My skrev:

Men samtidig oppleves det kanskje verre for besteforeldre og andre familiemedlemmer å ikke få treffe de mindre barna, siden ungene vokser og forandrer seg så fort, og man går glipp av så mye.

Ja, dette er definitivt en enorm sorg. At søsteren min bare har møtt datteren min tre ganger i løpet av det første året hennes og aldri har holdt henne. Det er nesten ikke til å holde ut, faktisk. Familien til mannen min har sett henne litt mer, men vi har utvilsomt være veldig mye mindre sammen enn vi ville vært normalt. Hele det første året hennes er liksom bare ... borte. Det er skikkelig trist.

Hyacinth skrev:

Jeg er også en av dem (få?) som ikke har mer overskudd til ungene (ungdommene). Vi bor relativt trangt og oppå hverandre, ungene er nesten voksne og tar mye plass, ikke bare fysisk. Den ene er i tillegg ekstremt hormonell og har et uforutsigbart humør og mener det er jeg som er sur. Og de legger seg seint.

Kjenner meg igjen i dette. Jeg vil også heller ha lite tid med en blid unge enn mye tid med en sur og fortvilet unge. Vi hadde ganske mye tid sammen før korona, for vi er ikke en familie som har tusen baller i lufta.

Pepper Lemon skrev:

Alle barrierer knyttet til bruk av videokonferanse er nå brutt, jeg har alltid syntes det var skikkelig ubekvemt.

Ja! Sånn er det for meg også, og det er virkelig positivt.

Vi har oppdaget mange fine turstier i nærområdet! Vi har flere idylliske steder bare noen minutter hjemmefra.

Vi har satt mer pris på å kunne dra ut og gjøre normale ting.

Vi har kost oss med mindre pliktløp. Mye slekt i nærheten = et utall bursdager osv med folk vi har lite til felles med. Mer fritid.

Grunnet avlyste ferier, cuper og andre arrangementer har vi kunnet bruke litt mer penger og tid hjemme på ting som gir glede flere år framover.

Den eneste koronavinneren i denne familien er hunden vår.

Neida, jeg hadde nettopp en veldig fin lunsj sammen med hjemmeskoleeleven, som klarte å se en masse positivt i situasjonen. Jeg foretrekker fortsatt kontokontor foran hjemmekontor, men jeg har blitt mye bedre på hjemmekontor i denne perioden, og kommer nok til å velge det oftere når verden åpner opp igjen (og hjemmekontor går fra pålagt til frivillig.)

Jeg brukte ofte lunsjen til å lufte meg før koronaen, så jeg kan ikke sette "tur i lunsjen" på listen min. Men jeg har faktisk fått noen nye venninner i nærområdet, og vi hadde neppe blitt så godt kjent, hadde det ikke vært for korona.

Litt mindre tidsklemme er jo også fint, men kanskje ikke så mye som det i lange perioder har endt opp med å være. Jeg hadde det egentlig helt greit i den perioden jeg kunne være noen dager på kontoret, begge barna hadde skole på gult nivå. Den nedstengingen vi har nå ser jeg ikke noe positivt med.