Black Swan - er den verdt det?

Jeg hadde noen timer alene i helgen, og tenkte jeg skulle se Black Swan. Jeg gledet meg til den kom, og har alltid hatt en intensjon om å se den. Men jeg ble skikkelig fysisk kvalm!

Jeg er ikke spesielt squeemish, og tåler ganske mye blod og gørr, men her så var det ikke mengdene, men det var så himla ekkelt! Jeg tror det må ha vært en kombinasjon av lyden, stemningen og pillingen som gjorde at jeg bare måtte skru av, før jeg kastet opp. Jeg prøvde til og med å bare se vekk, men det hjalp ikke.

Så nå er jeg litt skuffet. Dette er jo en film jeg har lyst til å se. Jeg vet den er bra. Jeg ønsker å kunne analysere den, og ha den i mitt indre filmbibliotek. Det er jo en referansefilm, for søren!

Fortsetter den sånn? Jeg måtte gi meg rett etter banketten og kakescenen.

Den er vemmelig rett og slett men også helt fantastisk, tror ikke jeg har sett noe lignende før!! Jeg så den på kino, forstår ikke hvordan jeg klarte det. Opplevelsen sitter enda så godt i at jeg ikke makter å kjøpe DVDen........selv om jeg gjerne vil. 😉

Ja, det lover jo godt. Jeg er jo veldig fascinert og imponert over at filmen ga meg en slik fysisk reaksjon, men jeg merker at jeg blir helt lam i fingrene bare av å skrive om det.

Den ga en ekkel følelse ja, jeg så den på kino.
Men det var ikke sånn at jeg ikke klarte å se den, jeg synes den ble enda bedre (verre? 😉 ) mot slutten. Du må få sett den ferdig ja

Den er vemmelig tvers igjennom, og nei, den blir ikke mindre ekkel mot slutten. Men det er jo en aldeles fantastisk god film da, så ja, det var jo absolutt verdt å se den.

Jeg kommer aldri, aldri, aldri til å se den igjen, dog. (Og jeg er ikke sikker på om jeg ville orket en ny runde hvis jeg hadde tatt en pause underveis.)

Jeg kjenner jeg blir litt sånn halvhysterisk fnisende av vemmelse bare av å tenke på den.

Det er ganske mye sånn ekkelt plukke/sårgreier. Det blir igrunnen ikke bedre utover i filmen, for å være ærlig. Jeg så den på kino og måtte lukke øynene iblant. Det er en veldig god film, men intenst ubehagelig.

Det er ikke bare meg!

Men fra spøk til alvor. Jeg klarte heller ikke å se filmen ferdig. Dvs, jeg forlot skjermen til tider og endte med å skru av lyden store deler av filmen. Jeg synes den var helt grusom. Og kanskje er det det som gjør den god?

Nå er jeg generelt sett elendig på den type filmer da, og jeg hadde nok ikke begynt på den om jeg hadde visst hva det var jeg begynte å se.

Takk for advarselen, dette er nok ikke en film for meg.
Jeg har nemlig en intensjon om å se litt mer film og denne sto høyt oppe på lista.

Jeg likte ikke filmen, synes den var ekkel. Jeg sier ikke at den ikke er bra, men den var ikke noe for meg. Både jeg og mannen var litt skuffet over den.

Jeg hører folk synes veldig ulikt ja, noen synes den jo var kjedelig og.

Ok, vi snakker om ballet filmen her ja?

Floksa skrev:

Ok, vi snakker om ballet filmen her ja?

Ja.

Jeg så den på kino. Jeg elsket den, men syntes den var veldig ekkel. Jeg var helt satt ut i flere dager etterpå. Jeg tror nok jeg kommer til å se den igjen, men opplevelsen blir nok en litt annen når det er hjemme i egen stue.

Oooh, hadde glemt at denne var på må-se-lista, ja. Og nå ble jeg veldig masochist-nysgjerrig, selv om beskrivelsene deres antyder at dette på ingen måte er noen film for meg. :pyse:

Husker du hvordan jeg reagerte på første avsnitt av "Koselig med peis" en gang i tiden? Omtrent sånn der. Følelsen da jeg så serien ferdig og fikk sett ferdig historien både til karakterene jeg identifiserte meg med og andre med og det hele var helt ubeskrivelig bra. Jeg brukte lang tid og det gjorde vondt, g det var virkelig verdt det. Hvis du kan få en sånn opplevelse av denne filmen så anbefaler jeg deg å få det med.

Og ja, den er virkelig grusom og vakker og fryktelig hele veien gjennom. Men den gjør godt også.

Jeg så den på kino og likte den ikke. Guffen.
Jeg fant ikke det minste godt i den.

Den er ekkel både fysisk/"visceral" og psykologisk - jeg syntes den ble verre psykologisk, men ikke akkurat fysisk, utover i historien. Det blir ikke bedre på noe punkt, nei, men filmen er jo innmari bra, da. Aronofsky er jo ikke akkurat kjent for å lage koselige, enkle filmer med happy end fra før heller. Jeg syntes det var ganske overraskende (og hyggelig, for all del) at denne ble så populær som den ble.

Jeg syns det kan være stor kunst i ubehag, og er ikke slik at jeg må ha en feelgoodfilm. Jeg må skjerme meg selv for filmer hvor det skjer grusomheter mot små barn, for jeg greier ikke å få dem ut av systemet. Psykodrama kan jeg fint tåle ubehag fra, så lenge jeg vet det gir meg en opplevelse som gjør det verdt det.

En av grunnene til at jeg har lyst til å se den er fordi jeg likte The Wrestler veldig godt, som er en annen Aronofsky-film, og fordi jeg var utrolig fascinert av The Red Shoes som barn, som har noe av den samme tematikken. Det er veldig, veldig sjelden jeg ser film som jeg oppfatter så distrurbing som jeg gjorde de minuttene jeg så av Black Swan.