Barnevakt

Er det noe spesielt så spør vi. Ellers spør både svigers og pappa om å få passe på eget initiativ. (Nå er jo gutta store så barnepass på samme måte er det jo ikke lengre.)

Her er det begge deler. Jeg spør, og av og til spør mot/ekssvigers. Denne helgen er de på hytta med ekssvigers på deres initiativ. Jeg spør ved behov, de spør når de har lyst. Selvfølgelig kan man spørre, med mindre man tror foreldre er synske/tankelesere.

Vi spør av og til, ved f.eks foreldremøter og slikt. Greia er at jeg godt kunne tenke meg en helgetur alene med mannen. Han vil ikke spørre om barnevakt for han vil ikke sende dem til noen som egentlig ikke vil ha dem (for hvis de ville hatt dem på overnatting, ville de ha bedt om å få ha dem hos seg bare fordi de hadde lyst, men de tar aldri noe initiativ til noe slikt).

Jeg syns mannen din tar feil. Det er helt naturlig å spørre om sånt. Mer naturlig enn å spørre om å få ha barna en helg, syns jeg.

Heddamor skrev:

Vi spør av og til, ved f.eks foreldremøter og slikt. Greia er at jeg godt kunne tenke meg en helgetur alene med mannen. Han vil ikke spørre om barnevakt for han vil ikke sende dem til noen som egentlig ikke vil ha dem (for hvis de ville hatt dem på overnatting, ville de ha bedt om å få ha dem hos seg bare fordi de hadde lyst, men de tar aldri noe initiativ til noe slikt).

Jeg synes det er tull av han å anta noe slikt.
Jeg er som sagt bestemor og kan godt finne på å be om å få ha barnebarnet noen timer her eller der, men forventer virkelig at om foreldrene har planer der de ønsker barnevakt så skal de spørre oss om vi har mulighet på det tidspunktet.
Det handler ikke om at jeg ikke vil ha barnebarnet en helg, men at jeg ønsker at de skal spørre om det passer da, og at jeg ikke er synsk ifht når jeg er ønsket som barnevakt.

Vi er freidigere. 'Kan du reise 220 mil og være her når vi skal på konsert en kveld'? Vi har ingen barnevakter her, men får det likevel til.

Hvis du stoler på barnevaktene, hadde jeg ikke nølt med å spurt. Hvis det dog er sånn at de ikke har mye erfaring med å være lenge med ungene - og ta hånd om alt - hadde jeg dog testet ut overnatting først. Det kan vel være at mannen din tenker litt på det. At alt skal gå bra.

Vi har aldri blitt spurt av noen som vil passe barna. Besteforeldre har kidnappet og lånt ja, men aldri for å passe.

Vi spør når vi trenger det. Har ikke skjedd ofte, men noen ganger. Grunnene har vært litt forskjellige. Møter i bhg/skole om mannen er borte, syforening for meg om han er borte, etc. Og noen ganger fordi at jeg og mannen har følt for litt tid sammen, bare oss to.

Har aldri opplevd besteforeldre som tilbyr seg å være barnevakt. Jeg er også bestemor som aldri tilbyr meg. Det må forespørsler til.

Vi spør mamma eller svigermor om vi trenger barnevakt. De sier ja om de har mulighet så vi er veldig heldig. Det hender pappa kan spørre om å få ha han med seg eldstemann til familien sin, men han spør vi sjeldent om barnevakt. Hender for kvelder, henting i barnehage osv om vi vet han er hjemme.

Vi ville aldri ventet på at noen skal tilby seg. Svigermor spurte mer om å få ha eldstemann før. Men vi snakket f.eks i går om at han kunne komme noen dager når de kom fra ferien. Da regner jeg med at de kommer med et tidpunkt som passer de.

Heddamor skrev:

Vi spør av og til, ved f.eks foreldremøter og slikt. Greia er at jeg godt kunne tenke meg en helgetur alene med mannen. Han vil ikke spørre om barnevakt for han vil ikke sende dem til noen som egentlig ikke vil ha dem (for hvis de ville hatt dem på overnatting, ville de ha bedt om å få ha dem hos seg bare fordi de hadde lyst, men de tar aldri noe initiativ til noe slikt).

Selvsagt spør man. Hvis de ikke vil ha ungene, så sier de nei. Hvis de sier ja, så er det jo fordi de vil være sammen med ungene, og fordi de vil hjelpe dere.
Det kan jo være at de tenker "De tørr vel ikke sende ungene til oss en hel helg siden de aldri spør..."

Vi spør svigerfar og mine foreldre, svært sjelden vi spør i grunn men det skjer. Svigermor og gjengen spør vi ikke,de har tilbydd seg en gang da.

Jeg synes det er vanskelig å spørre om barnevakt bare fordi vi skal gjøre noe hyggelig. Jeg har ingen problemer med å spørre om hjelp hvis det er noe som ikke går i hop pga plikter. Men det er jo ingen tvil om at vi har mange unger, hvis foreldrene mine har alle fire er det for å hjelpe oss. Skal de ha dem på kos tar de en eller to i gangen.

Der vi bodde før hadde vi mine foreldre like i nærheten. Vi spurte når vi trengte hjelp. Enten det var å hente i bhg, sfo eller det var å ha dem på overnatting. Fikk stort sett alltid ja dersom de ikke skulle noe selv.

Storesøster har noen ganger tilbudt seg å ha dem, slik at jeg og mannen kunne gå ut og finne på noe.

Her vi bor nå har vi ikke noe barnevaktbekjentskaper ennå, men det kommer nok. Dessuten tror jeg mamma og pappa ville reist hit for å være en helg om vi skulle noe.

Vi spør. Det hender jo at foreldrene mine spør om å få låne ungene en helg, og just nu er de hos svigers i to uker etter initiativ fra svigers.

Men er det noe spesiellt vi vil få med oss spør vi om barnavakt, ja. Det er jo ikke gitt at de helgene mine foreldre kommer på å spørre om å få med ungene passer med den konserten vi vil på, eller det bryllupet vi er invitert i, for eksempel.

Vi spør når vi trenger barnevakt ja, om det er bare en kveld eller en helg. Heldigvis greier de vi spør å si fra om det ikke passer og ikke ofrer egne planer. Da vet vi at om de sier ja så passer det faktisk. Nå sist helg hentet de ungene i båt for å ta dem med på overnatting, etter at 9-åringen hadde sendt mld. til bestefar for å høre om han ikke skulle ut på båttur i retning byen for han vil ut på båt. Da hadde de planer selv på ettermiddagen, men broren min og samboer bor i nærheten så da var ungene hjemme alene hos besteforeldrene med åpent hus hos onkel og tante. I feriene bruker mamma å høre om de vil komme på overnatting noen dager, hun jobber i skolen og har lage ferier. Eller så hender det seg at de kommer og henter de på helg, tar de med på helgetur for å besøke søskenbarn eller tar de med på båttur. Høres veldig voldsomt ut men det er ikke så ofte som det høres ut 😉

Ingen i våre familier ber om å få passe barna nei En gang har svigerfar bedt om å få låne minsten noen timer, det samme har vel pappa med mellombror en gang for noen år siden.
Vi ber ytterst sjelden om barnevakt og når det skjer er det i såfall svigers max (2 ggr i året) eller mamma som er de eneste som orker alle fire en natt.
Mamman min stiller om hun har mulighet og passer dem hos oss, men hun har lang reisevei.

Jeg synes faktisk det er litt kjedelig at de aldri inviterer junior på besøk sånn uten at vi spør om barnevakt eller at vi alle på besøk. Min søster ringte faktisk for et par helger siden og spurte om ikke junior ville komme en tur. Hun er den eneste.

Når det er sagt så ordner det seg ofte om det er noe vi skal og vi kan planlegge det i god tid. De stiller også opp om noe plutselig skulle skje (som da jeg ble innlagt med minsten på sykehuset f.eks).

Så svaret er at vi spør, men hadde gjerne sett at noen av dem en sjelden gang hadde spurt om å få han på besøk en ettermiddag eller helg. For at det er hyggelig liksom.

Minsten på ni måneder som slettes ikke sover hele natta skjønner jeg veldig godt at ingen tilbyr seg å passe/være sammen med.

Tusen takk for alle svar, skal ta det med meg videre. 😉

Ingen som tilbyr seg stort sett. Bortsett fra i sommer, når bestemor fant ut at barna måtte være hjemme alene i 4 uker, da spurte hun om de ville være hos dem i den første ferieuka. Men jeg mistenker sterkt at det er for å "gjøre opp for" at de reiser på ferie med min bror og hans samboer og barn og derved avlaster dem på den måten (både med pass og økonoomisk). Samt at vi bor et stykke unna så barnepass må avtales i god tid på forhånd, mens mine brødres barn ofte hentes i barnehagen, overnatter fra fredag til lørdag osv. Men det er helt greit for meg, det er jo vi som har valgt å bosette oss en times biltur unna pga jobb da. Men å vente på at noen tilbyr seg ellers er det samme som å si at vi aldri får barnevakt ja. Svigers har ikke hatt barna mer enn 8 timer i strekk og da fikk vi sms med spørsmål om vi kom snart (satt til bords i dåp som faddere...).