Gift vs. samboer

Vi var ganske unge da vi giftet oss, 23 og 24. Hovedgrunnen var at vi visste vi ville ha barn og da kunne vi like godt være gift. Vi ville også markere at vi var en familie bare oss to også. Bryllupet i seg selv var ikke så viktig for oss. Det så vi mer på som en fest for begge familiene, en fin markering like mye til glede for dem. Vi så jo også at det vi gjorde var ganske uvanlig blant venner og samme type folk som oss, så et slags opprør var det kanskje også. Mange venter til de har vært samboere i mange år og gjerne har flere barn, bil og hus. I ettertid ler vi litt av hvor unge og forelska vi var. Godt det gikk bra med oss.

AprilRyan skrev:

Vi var ganske unge da vi giftet oss, 23 og 24. Hovedgrunnen var at vi visste vi ville ha barn og da kunne vi like godt være gift. Vi ville også markere at vi var en familie bare oss to også. Bryllupet i seg selv var ikke så viktig for oss. Det så vi mer på som en fest for begge familiene, en fin markering like mye til glede for dem. Vi så jo også at det vi gjorde var ganske uvanlig blant venner og samme type folk som oss, så et slags opprør var det kanskje også. Mange venter til de har vært samboere i mange år og gjerne har flere barn, bil og hus. I ettertid ler vi litt av hvor unge og forelska vi var. Godt det gikk bra med oss.

Hehe dette kan jeg signere nesten i sin helhet, bortsett fra at vi var 22 og 23 og jeg var gravid. Vi hadde vært sammen i 6 år da, så ny var ikke nyforelsket eller noe, men vi hadde ikke vært samboere før vi giftet oss, med unntak av at jeg bodde litt sammen med ham hos foreldrene hans før vi giftet oss.

Moonlight skrev:

Antar at den som betaler lån, og avdrag er den som rettmessig ender med huset... sånn til syvende og sist, om ikke annet er kontraktsfestet...?

Hvis huset står på mannen, og han betaler ned på det, og kvinnen betaler for mat, SFO, strøm osv, så vil jo mannen sitte igjen med et hus med mindre lån på, mens kvinnen ved et ev brudd ikke sitter igjen med noen ting. I verste fall.

Vi gifta oss den dagen vi hadde vært sammen i 7 år. Skulle 7-årskrisa ramme oss så kunne vi enten bruke penger på samlivsterapi eller et dundrende bryllup Det forenkler mye å være gift. Vi reiser masse og det er så enkelt å presentere han som min ektemann, istedet for samboer - spesielt i de landene hvor de ikke helt skjønner hva det er og hvor det på offentlige skjemaer kun er gift eller ugift alternativer. Da barna kom etter noen år syntes jeg også det var greit å være gift.

Jeg bare lyver i utlandet jeg, det spiller jo ikke akkurat noen stor rolle.

glitterchick skrev:

Jeg bare lyver i utlandet jeg, det spiller jo ikke akkurat noen stor rolle.

Joda, men ofte medfører det oppfølgingsspørsmål. Løgn ligger lett for meg 😀 - men jeg har vikla meg inn i historier om hvor og når, brudekjoler og hvorfor vi ikke har ringer...

AprilRyan skrev:

Vi så jo også at det vi gjorde var ganske uvanlig blant venner og samme type folk som oss, så et slags opprør var det kanskje også. Mange venter til de har vært samboere i mange år og gjerne har flere barn, bil og hus. I ettertid ler vi litt av hvor unge og forelska vi var. Godt det gikk bra med oss.

Samme her, men vi var enda yngre - kun 20 år. Ingen kunne skjønne hvorfor vi valgte å gifte oos, i og med at vi verken ventet barn eller var spesielt religiøse.

-ea- skrev:

Så lenge? Syns å huske at det tok bare fem minutter omtrent.

Jojo, men det tar jo noen minutter å sende MMS til foreldre og traske ned på Gabler også.

007 skrev:

Samme her, men vi var enda yngre - kun 20 år. Ingen kunne skjønne hvorfor vi valgte å gifte oos, i og med at vi verken ventet barn eller var spesielt religiøse.

Næsj, du ville bare ha marsipankjole. 😛

Scarlett skrev:

Næsj, du ville bare ha marsipankjole. 😛

Og den var jo så fiiin. 🙄