"Kresne" unger og usunn mat

...

Er jo ikke rart ungene er "kresne" når de får favorittene sine servert pga. det hver eneste dag. Jeg hadde også vært "kresen" om det betød at jeg ble servert cola og pizza hver dag.
Satt litt på spissen da, men jeg skjønner ikke helt hvordan de ser for seg at ungene noensinne skal slutte å være småspiste og kresne om de får så ensidig kost hele tiden.

Hvis det er snakk om nærmest sykelig kresen så kan jeg skjønne det, men hvis det er en normal plukke-i-maten-kresen så er det vel kanskje litt korttenkt.

Jeg følger tankegangen din. Samtidig så fins det noen barn som ikke ville ha spist noe som helst, hadde det ikke vært for at de fikk slik mat.

Det er veldig vanskelig dette med mat til barn som ikke vil ha mat, og jeg kan godt forstå at foreldre i desperasjon etter å få noe mat i ungen serverer det han vil ha. Det er selvsagt ikke særlig sunt å spise pølser til middag hver dag, men noen barn vil rett og slett ikke spise ting de ikke liker. Jeg kjenner ei voksen jente som er vokst opp på pølser og loff omtrent. Foreldrene brukte størsteparten av barndommen hennes, helt fra hun begynte med fast føde, til å forsøke å få henne til å spise. Selv nå spiser hun svært lite og veldig lite variert. Hun er rett og slett ikke glad i mat. Jeg vet at foreldrene virkelig la ned mange timer i få henne variert og sunn kost, men det gikk ikke. Hun brakk seg og spyttet ut og alle måltider var et helvete. Det ødela i grunnen mye av oppveksten hennes. I dag er hun sunn og frisk, selv om hun fortsatt er veldig kresen og spiser lite.

Selvsagt mener jeg ikke at barn skal få bestemme over sitt eget kosthold, og at det ikke skal være noen hvilepute mot å fremme variert kost at de er kresne og ikke liker annet enn pølser. De aller fleste barn vil jo nettopp velge det de liker om de får muligheten, og barn har ingen kunnskaper om hva som bra og dårlig mat. Det er vår oppgave å innføre et kosthold som gir god næring og gode matvaner. Og det er vår oppgave å fjerne de usunne alternativene som en del av den daglige kosten. Men noen barn vil altså ikke spise mat, og hva gjør man da?

Har en kresen småspist gutt selv jeg, som nok hadde blitt overlykkelig om han hadde fått pølser og pasta hver dag. Men får han det: NEI.
Men på en annen side så finnes det jo unger med store spiseproblemer og der tror jeg nok mange hadde svelget en haug med kameler og bare vært glad for at barnet i det hele tatt stappet noe i munnen.

Korttenkt og underlig.

Det er korttenkt etter min oppfatning å etterkomme ønsket om en spesiell type middag svært ofte slik at barna får servert en rett/ingrediens de fleste dager i uka. Jeg synes heller ikke noe om å lage egen middag til barna, det er bedre å la dem velge hva de vil spise av det som serveres.

Og så er det jo underlig at foreldre velger å servere pølser og oppfordrer til at pølser skal bli en favoritt. Pølser er jo ikke særlig sunt, og er barnet småspist blir det ikke særlig kostbart å servere biff eller kjøttbiter daglig. Biffkjøtt, lam, kylling og svinekjøtt er favorittene til mine når det gjelder kjøttmat. Spesielt lam og biff tilberedt slik at det er passelig krydret og saftig. Jeg er i grunnen enig med barna i at dette er veldig godt, heldigvis. Og så er jeg takknemlig for at jeg vanligvis ikke har veldig småspiste barn.

Velkommen til Dragefamilien:

All maten til Lillebror skal være melke- og glutenfri. Bonus skal ha melkefri kost. Poden tåler hva som helst, men er litt kresen. Middagsservering er en sann fornøyelse. Tips mottas med takk, kritikk fordi noen får for mye pølser kan jeg godt unnvære.

Vennlig hilsen matlei mamma

Dragen: Sønnen Skremmern nevner er jo bare kresen, ikke allergisk. Dere har jo en helt annen problemstilling rundt middagsmaten.

Mitt barn spiser bare pølser og annen farsemat til middag. Han er kjempekresen og undervektig. Jeg føler jeg har prøvd alt, men han nekter å prøve noe nytt. Eneste er når han er i gode spiseperioder. Da hender det han tør å smake noe annet, men som regel spytter han det rett ut igjen. 🙁 Det smaker vel ikke godt når han har bestemt seg på forhånd at det er dårlig. Han har "alltid" vært sånn. Husker det var bare ett bestemt middagsglass han skulle spise da han var baby. Hjemmelaget mat kom ikke på tale. 🙄

Det er lett å gå i fellen med usunn mat når barnet ditt ikke spiser. Det er ikke alle barn som spiser bare de er sulten nok. Men selvfølgelig, noen barn er nok kresen fordi de ikke blir presentert for variert, sunn og velsmakende mat.

Men hva skal man gjøre i stedet? Skal man servere ting de ikke spiser, og satse på at de gir seg og smaker allikevel etter to uker uten middag? Jeg tror ting går litt i perioder med unger og mat, i hvertfall er det slik med vår gutt. I en periode kan han spise 4 brødskiver til lunsj, en annen uke ingenting som har med brød å gjøre.

Vi er inne i en "kresen-på middag-men-elsker-frokost-periode" med vår gutt. Han får på ingen måte pølser hver dag, han får servert mye forskjellig som laks, fiskepinner, fiskekaker (det er en ting han elsker forresten) , kjøttkaker, kylling, gullerøtter (som ham tidligere elsket) mais, erter, bønner, poteter med jevne mellomrom( har aldri`likt det) pasta og ris. Men den siste uka har han bare vært middagslei. Han ber om å få frokost til middag. Og frokost for han er havregryn med rosiner, og noen ganger banan i også. Så det har han spist til middag to ganger denne uken...Jeg kan inneimellom bli så fortvilet over at han ikke viser noe interesse for middagsmaten som blir servert, særlig når den er laget med tanke på at i dag, da syns han nok at det ser så godt ut at han spiser godt! men så sier jeg til meg selv at det går over, for plutselig er han inne i en periode der kan vil smake på pastasaus, med hvitløk...

Jeg tror ikke det er så farlig om en unge lever på pølser et par uker, så lenge det ikke dreier seg om daglig i flere år. Den ungen blir da garantert så lei pølser at han aldri spiser det igjen som voksen!

Det finnes barn med spiseproblemer, med der har vel foreldrene en dialog med helsepersonell før de bestemmer seg for å gi dem en spesielt tilpasset kost? De skal ikke jeg blande meg oppi.

Men for andre toddlerforeldre tror jeg det handler mye om å ha is i magen når barna har de sedvanlige ukene hvor de ikke viser særlig interesse for mat. For det er ikke bare min sønn? Jeg har inntrykk av at de aller fleste går gjennom dette, og løser det ganske forskjellig. Lokke med pølser er et alternativ, la være er selvsagt et annet.

Jeg vil tro det er et reelt problem for foreldre til barn som ikke vil spise. Selv var jeg et slikt barn, og var alltid alt for tynn. Jeg hylte ved alle måltidene, og kunne til nød spise litt grønnsaker uten saus. Jeg skjønner godt at mange i desperasjon heller fôrer barna med noe de faktisk spiser, enn å se at det går dager mellom hver gang barna spiser noe frivillig.

Jeg har et kresent barn. Jeg har hele tiden sittet på min høye hest og sagt at kresne barn er kresne fordi de får særbehandling, og de spiser nok etterhvert. Sønnen min begynner hver eneste middag med å si at han er mett og at han ikke liker maten, før han har smakt. Vi får han til å smake, og til å spise noen biter hvis det ikke virker som han virkelig misliker smaken. Men det er en kamp, og ikke spesielt hyggelig. Derfor serverer vi grøt, pølser og pannekaker litt oftere enn vi burde, fordi vi syns at middagen skal være koselig for alle innimellom også.

Vi hadde en periode med total matnekt og det var fryktelig fryktelig vanskelig. Men som legen sa, ingen barn sulter ihjel og de vil etterhvert spise det de får. Så vi var veldig påpasslige med å alltid har mange forskjellige typer av mat fremme når det var måltider (selv om det aldri var prim eller saft som hun selv bare ville ha). Om hun så bare spiste en agurkbit eller smakte på en liten bit av en kylling så fikk hun masse ros og oppmuntring. Skjærte opp alt mulig rart og tilbød henne ....

Det løsnet seg etterhvert men som sagt, det var ikke enkelt å se en urørt matboks hver dag hos en travel barnehageunge. Hun var jo slapp og utilpass og det var fristende å gi etter for det hun selv ville ha. Men nå i ettertid så er jeg jammen glad for at vi var konsekvente og aldri ga etter for kravene hennes. Nå er hun 4.5 og fortsatt "kresen" men hun drikker vann og spiser pålegg hun nektet å smake på før.

Angående det å rose et barn som spiser, er det ikke Jesper Juul som sier at det ikke er så lurt? At det bare skaper enda mer oppmerksomhet og press på ungen om å spise, og at det kan bli et dårlig mønster?

Men jeg har det inneimellom i bakhodet når vi spiser sammen. Gutten vår trives best hvis han får sitte i fred og spise, og ikke ha all oppmerksomhet suget til seg...

...

Cille skrev:

Angående det å rose et barn som spiser, er det ikke Jesper Juul som sier at det ikke er så lurt? At det bare skaper enda mer oppmerksomhet og press på ungen om å spise, og at det kan bli et dårlig mønster?

Man er ikke flink om man spiser, man må nemlig spise for å overleve.
Maten må være overlevelse, inntil det blir lyst.
Man kan uansett ikke presse eller tvinge et barn til å spise, det er faktisk utelukkende det verste man kan gjøre, og hovedgrunnen til at mange barn slutter å spise. Det sier alle eksperter på området (Berg Gård, Midtimellom, Spiseteamet v/Hab. osv.).
Det blir for mye oppmerksomhet ol. på dem.
Man kan kommentere seg selv, det man gjør, hva man synes er godt osv., men ikke barnet og hva h*n gjør/ikke gjør el.

Cille skrev:

Angående det å rose et barn som spiser, er det ikke Jesper Juul som sier at det ikke er så lurt? At det bare skaper enda mer oppmerksomhet og press på ungen om å spise, og at det kan bli et dårlig mønster?

Men jeg har det inneimellom i bakhodet når vi spiser sammen. Gutten vår trives best hvis han får sitte i fred og spise, og ikke ha all oppmerksomhet suget til seg...

Tror det er viktig å ikke gjøre noe big deal ut av måltidene, derfor hadde vi aldri mye mat på tallerkenen hennes. Hun fikk selv legge på det hun ville ha og om hun så bare smakte på en bit av noe så fikk hun ros / oppmuntring for det. Ok, det var bare en bit mat men det var nok at hun smakte på en av de tingene som var satt frem hvis du skjønner hva jeg mener ...

Ellers er jeg enig i det du sier også om å la barna få sitte i ro og spise og ikke gjøre noe mer ut av det, og å snakke om alt annet en mat ...

Dragen skrev:

Velkommen til Dragefamilien:

All maten til Lillebror skal være melke- og glutenfri. Bonus skal ha melkefri kost. Poden tåler hva som helst, men er litt kresen. Middagsservering er en sann fornøyelse. Tips mottas med takk, kritikk fordi noen får for mye pølser kan jeg godt unnvære.

Vennlig hilsen matlei mamma

Det var da ikke barn med allergier og intolranser Skremmern snakket om? 😕

Jeg synes det er latterlig at snuppas venninne på nesten seks år trilles rundt i vogn, men hadde hun vært syk eller handicappet hadde jeg ikke ment det samme. Og slik tror jeg de fleste tenker.