Leser du ordene eller "ser" du dem?

Den teksten leser jeg uten problemer, selv om jeg ser at der er feil.

Jeg ser ordbilder, jeg leser ikke bokstav for bokstav. Det er da vel ikke vanlig blandt folk som "kan lese, og har kunnet det en stund"? Unger bokstaverer seg gjennom det, men noe av poenget med den intense lesetreningen i barneskolen er jo at de skal lære seg å se ordbildene. Jeg staver meg gjennom vanskelige/sære/fremmede ord, og det er et slit, ellers leser jeg bare.

Jeg ser dem i "helhet", og flere om gangen. Jeg leser fort.

Det er vel det som er målet i leseopplæring, at flest mulig ord skal bli automatiserte så tidlig som mulig?

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt over dette før, så jeg vet ikke hva som er vanlig. Virker jo som det er vanlig å se ordene og ikke bokstavene, like greit kanskje, for ved bokstavering går det ganske sakte.

Det som er rart er at mannen faktisk leser endel, så det er rart han ikke ser ordene han og.

Jeg ser ordene, eller dvs jeg leser ikke ord for ord men ordgruppe per ordgruppe, jeg flytter blikket bare noen få ganger per side i en bok. 5-6?
(mrk hvis det ikke omhandler noe ukjent, da går det saktere)

Gode lesere leser ordbilder, ja. Jeg leser fort, også slike tekster som den du la ut over her, men ser jo at det er skrivefeil. Har hatt jobbet som korrekturleser, og har vel trent meg godt opp til å legge merke til skrivefeil, da. 😉

De fleste bør ha ordbilder og ikke stave seg fram, ja. Dette er noe man trener på i leseopplæringen. Hvor mange ord man har automatisert varierer. Et mål på barneskolen er at man har automatisert de 550 mest vanlige ordene. Gode lesere leser ordbilder også ved lange, nye og vanskelige ord, man bruker ordbilder og korter ned ordene til det som er kjent.

Fiffig, den teksten over her.
Skal få eldstemann til å se på den i morgen og se om han "tar" den.
Han var ikke så lesevillig før og husker at læreren hans sa at han etterhvert ville kjenne igjen ordene, ikke leser hver bokstav, sånn som forklart over her. 🙂

Fløyel skrev:

De fleste her vil jeg tro klarer å lese denne teksten:

Jeg klarer å lese denne teksten uten problemer. Likevel anser jeg meg selv som en som "leser" ordene, ikke "ser" dem. Er det selvmotsigende?

Jeg ser ordene, og leser raskt. Flytter ikke blikket ofte på hver side i en bok. Har lest mye fra jeg var ganske liten.

Jeg leser forretsten hele setninger, ikke ett og ett ord.

Jeg ser både ord og setninger, jeg bokstavleser ikke. Dette resulterer i lesefeil, som at peisstørrelse blir penisstørrelse og mr. Attenborough blir mr. Attenburg.

Jeg..eh..scanner avsnitt. 🙂

Ser ordene. Å bokstavere er et veldig lavt nivå av lesing.

Daisy skrev:

Jeg trodde alle leste i bilder etterhvert jeg.

Ja. De gjør det. Det kalles automatisering.

Njulaif skrev:

Jeg klarer å lese denne teksten uten problemer. Likevel anser jeg meg selv som en som "leser" ordene, ikke "ser" dem. Er det selvmotsigende?

Jeg må rett og slett endre mening om dette kjenner jeg. Ble jo veldig bevisst hvordan jeg leser etter å sett denne tråden, og det viser seg at jeg er mer 'seende' enn jeg først har tenkt gitt.

Jeg ser ordbilder og leser dette fort, men jeg er samtidig veldig oppmerksom på skrivefeil.

Jeg ser. Men idet jeg oppdager at det er et ord som hjernen ikke kjenner igjen går jeg tilbake å leser.

(dette minner meg om en diskusjon jeg hadde med et par mannevenner da jeg var yngre. Jeg hører alltid på teksten til en sang, men samtlige av de jeg spurte hørte bare på melodien.)

Fløyel skrev:

De fleste her vil jeg tro klarer å lese denne teksten:

Jeg slet faktisk med det første ordet.. vitenskapelige.. ellers gikk alt greit.

Jeg har dysleksi, og har nå begynt med briller og trening for samsyn. Jeg ser nå hva jeg skulle ha sett. Det er slitsomt og skummelt. Jeg ser i liten grad bilder men leser likevel fort. Det var umulig for mega lese fransk PDA dette.