I dag lånte jeg et kattebur, og tok den med til en dyreklinikk i nærheten. Den ble scannet, og den hadde chip! Åååh, så lykkelig jeg ble!
Dette var en kastrert hunnkatt, huskatt, nesten 11 mndr gammel. Den tilhørte en barnefamilie ca 3 km (dog såpass kronglete og småfarlig vei, at den hadde aldri i verden funnet hjem igjen) unna, og hadde vært borte i 2 uker.
Eierne ble glade (de bare ventet på at noen skulle finne den, og etterlyste den ikke), vi ble glade. Barna mine - not so much.
