Hva er verst?

Kanne skrev:

Nettopp fordi mange forbinder slem med ond mener jeg at det er lettere å svare på spørsmål om det er viktigst for en å være rettferdig eller snill.

Jepp. Og da sier jeg jo selvfølgelig rettferdig.

alfaCharlie skrev:

Jepp. Og da sier jeg jo selvfølgelig rettferdig.

Helt klart. Av disse to utsagnene:

Esme er ikke spesielt snill, men hun er rettferdig

Esme er ikke spesielt rettferdig, men hun er snill

Så foretrekker jeg det første ja.

Esme skrev:

Helt klart. Av disse to utsagnene:

Esme er ikke spesielt snill, men hun er rettferdig

Esme er ikke spesielt rettferdig, men hun er snill

Så foretrekker jeg det første ja.

Det andre høres for meg ut som et "men hun er sikkert grei"-utsagn.

Selvfølgelig heller "rettferdig" enn "snill" - rettferdig er jo dypest sett snill, selv om det ikke alltid er åpenbart ved første øyenkast.

Se, det skulle bare en oppklaring av uttrykkene til før vi alle var rørende enige.

Slem. Det er ikke vanskelig en gang. Det er ikke noe stort mål for meg å være snill. Mot barna mine, selsagt, og mot dem jeg er glad i, men ellers har jeg et lavt behov for å please for snillhetens del.

Jeg vil ikke være ond mot noen, og jeg kan selvsagt gjøre folk tjenester og behandle dem bra. Men jeg tar ikke avgjørelser utfra om andre skal oppfatte meg som snill. Jeg gjør det jeg tror er riktig, og gjerne etter tellemetoden.

Bill.mrk. She is not Rached

Akkurat som ordet slem tydeligvis har temmelig ulik valør for oss, så har snill det også.

For meg er det absolutt et mål å være snill - mot alle.
Og ikke snill som i tømt for ryggrad, intellekt, rettferdighet og selvrespekt.
Men et rent og ekte snill - i betydning av respektfullhet, kjærlighet, omsorg og omtanke.

Jeg tror at snill for mange kan ta farge av dumsnill og en slags personlighetsløshet samt at det skal innebære å tekkes andre - altså være snill for å oppnå andres annerkjennelse, ikke snill fordi det springer ut fra et behov i en selv.

Det er ingen motsetning mellom å sette grenser for seg selv og andre og ta upopulære, men rettferdige beslutninger - og samtidig være snill.

Snill kan fort få noe banalt og tomt over seg.
Det synes jeg er synd - vi har ord som dumsnill, selvutslettende og kjedelig for det.

Slem = ikke ville andre vel.
Snill = ville andre vel.

Det siste er helt klart et mål for meg.

Zoë skrev:

Akkurat som ordet slem tydeligvis har temmelig ulik valør for oss, så har snill det også.

For meg er det absolutt et mål å være snill - mot alle.
Og ikke snill som i tømt for ryggrad, intellekt, rettferdighet og selvrespekt.
Men et rent og ekte snill - i betydning av respektfullhet, kjærlighet, omsorg og omtanke.

Jeg tror at snill for mange kan ta farge av dumsnill og en slags personlighetsløshet samt at det skal innebære å tekkes andre - altså være snill for å oppnå andres annerkjennelse, ikke snill fordi det springer ut fra et behov i en selv.

Det er ingen motsetning mellom å sette grenser for seg selv og andre og ta upopulære, men rettferdige beslutninger - og samtidig være snill.

Snill kan fort få noe banalt og tomt over seg.
Det synes jeg er synd - vi har ord som dumsnill, selvutslettende og kjedelig for det.

Slem = ikke ville andre vel.
Snill = ville andre vel.

Det siste er helt klart et mål for meg.

Nettopp! Og derfor vil jeg heller bli opfattet som urettferdig enn slem. Kanskje er det nødvendig innimellom å være urettferdig. Jeg vil feks. at min veninne skal klare en eksamen og stiller ofte opp som barnevakt,slik at hun kan lese. Min andre veninne synes det er urettferdig at jeg ikke stiller like mye opp som barnevakt for hennes barn. Men utfra mitt synspunkt trenger ikke hun det i like stor grad. Så utfra et ønske om å gjøre andre vel handler jeg urettferdig.
Det hadde vært verre om de oppfattet meg som slem,mye verre.

Et av mine favoritt sitater er: Urettferdig? Ufortjent? Du skal være glad man ikke alltid får det man fortjener.

Jeg er slem, men heldigvis ikke urettferdig.

Imma skrev:

Et av mine favoritt sitater er: Urettferdig? Ufortjent? Du skal være glad man ikke alltid får det man fortjener.

Som Jens Bjørneboe så fint sa det, i begynnelsen av diktet Mea Maxima Culpa:

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?
Hvem er et menneske som ikke vet
at han bør frykte all rettferdighet?

[I]Det er min sum av alt hva jeg har sett:
Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!
Jeg håper Gud i himmelen vil si:
"Rettferdigheten, barn - den glemmer vi."[/I]

Skilpadda skrev:

Som Jens Bjørneboe så fint sa det, i begynnelsen av diktet Mea Maxima Culpa:

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?
Hvem er et menneske som ikke vet
at han bør frykte all rettferdighet?

Det er min sum av alt hva jeg har sett:
Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!
Jeg håper Gud i himmelen vil si:
"Rettferdigheten, barn - den glemmer vi."

Bjørneboe er en klar favoritt.
"Akk vi må bøye oss i skam å si:
Rettferdigheten,Gud, den frykter vi!
Hvem er det menneske som ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjetighet!"