Strikking på kurs, er det noe man gjør?

Jeg er muligens mer engasjert om jeg får strikke samtidig som jeg lytter på en forelesning enn om jeg sitter ytterst på stolen min klar til sprang. Det siste er nok tegn på at forelesningen er råkjedelig og at jeg vil først ut døra.

I aktivitetsbaserte undervisningstimer strikker jeg ikke. Men skal jeg sitte på ræva i tre timer strikker jeg enten jeg sitter forrerst eller bakerst.

Liker det ikke. Jeg holder en del kurs/møter og ønsker deltakernes fulle oppmerksomhet. Dessuten liker jeg dialog og det blir hemmende når noen sitter med nesa i et strikktøy eller en avis for den saks skyld. Det virker som de ikke er så interessert eller følge med.

Det kommer an på kurset. Jeg hekler ikke på jobbkurs, fordi det ikke tar seg ut. Men jeg hekler på fagforeningskurs. Jeg har kroniske smerter og sliter en del med å sitte hele dagen i en stol, og den uroen i kroppen får jeg veldig mye bedre ut med å ha et enkelt håndarbeide i hendene. Men det hender jeg spør kursleder. Og så hekler jeg på absolutt alle politiske møter på kveldstid.

Grunnen til at jeg vil strikke er at jeg følger mye bedre med på det somblir sagt da, så srgumenter om full oppmerksomhet blir liksom litt på siden.

Om jeg ikke strikker på kurs blir jeg sittende med penn og papir og skrive huskelister og tegne plantegninger for ominnredning og hage. Når jeg strikker får jeg med meg alt, om jeg tegner og skriver aner jeg ikke hva det blir snakket om. Å bare sitte der klarer jeg ikke. Jeg er avhengig av å bevege hendene mine.

Chanett skrev:

Om jeg ikke strikker på kurs blir jeg sittende med penn og papir og skrive huskelister og tegne plantegninger for ominnredning og hage. Når jeg strikker får jeg med meg alt, om jeg tegner og skriver aner jeg ikke hva det blir snakket om. Å bare sitte der klarer jeg ikke. Jeg er avhengig av å bevege hendene mine.

Det er vel egentlig det jeg også ender opp med å gjøre.

Jeg strikker på kurs dersom jeg sitter sånn at jeg ikke føler at jeg forstyrrer andre. Jeg mener ærlig og oppriktig at jeg følger bedre med om jeg strikker, fordi hendene er opptatt. Jeg strikker selvsagt ikke mønsterstrikk, eller noe jeg må følge veldig med på. Dersom jeg ikke strikker, så ender jeg, som Chanett, ofte opp med å skrive lister i stedet for, og da mister jeg tråden i det som blir sagt.

Er det virkelig så vanlig at man ikke klarer konsentrere seg uten å holde på med noe annet, altså?

Magica skrev:

Er det virkelig så vanlig at man ikke klarer konsentrere seg uten å holde på med noe annet, altså?

For min del, ja.

Magica skrev:

Er det virkelig så vanlig at man ikke klarer konsentrere seg uten å holde på med noe annet, altså?

Jeg er i alle fall slik når det er snakk om å lytte.

Joika skrev:

Nei det er ikke ok. Utrolig lite motiverende å være kursholder for folk som virker delvis engasjerte.

Jeg holder en del kurs, leder møter osv. og jeg har da ingen problemer med at folk strikker eller hekler mens jeg snakker!

Magica skrev:

Er det virkelig så vanlig at man ikke klarer konsentrere seg uten å holde på med noe annet, altså?

Ja. Når det jeg skal følge med på ikke opptar hele hjernen må noe annet sørge for å holde den resterende delen på plass. Slik har jeg vært siden 1. klasse på barneskolen. Musikk kan være en teknikk, strikking eller tegning en annen.

Her var det så mange grunner til å strikke på kurs at jeg vurderer å tipse mannen om det.
Han sliter med å holde seg våken nemlig.

Jeg har nokså høy terskel for å dra fram strikketøyet sammen med andre mennesker. Ja, hvis jeg ikke sitter i stua sammen med mannen eller er på strikketreff da.
Men jeg har jammen hørt mange hørespill og lydbøker mens jeg har strikket/brodert/tegnet, så jeg regner med jeg kan konsentrere meg like godt om kursinnholdet hvis jeg bare blir komfortabel med å strikke i den settingen.

Det kommer helt an på type kurs jeg er på, er det en diger sal og jeg kan gjemme meg litt bak så strikker jeg, og klarer på den måten å holde fokus mye bedre enn uten. På jobbsamlinger og interne avdelingsmøter så strikker jeg også, og jeg tviler på at mine kolleger tror jeg er sløv og ikke følger med, for jeg er nok av de mer engasjerte på slike ting.

Jeg har ved et par anledninger spurt kursholder om det er greit at jeg strikker, og forklarer hvordan og hvorfor, og respekterer selvsagt et nei.

Jeg må innrømme at jeg hadde blitt veldig overraska hvis noen dro fram strikketøyet på et kurs jeg var til stede på. Det har jeg ikke sett siden studiedagene, tror jeg, da klirringen av strikkepinner nesten drev oss til vanvidd.

Katta skrev:

Ja. Når det jeg skal følge med på ikke opptar hele hjernen må noe annet sørge for å holde den resterende delen på plass. Slik har jeg vært siden 1. klasse på barneskolen. Musikk kan være en teknikk, strikking eller tegning en annen.

Sånn er jeg også. Strikket en god del da jeg var student, og det var nok mer enn en medstudent som var oppgitt over at jeg i tillegg til å ta notater klarte å strikke og diskutere med foreleser, og for eksempel påpeke feil i utregninger på tavla.

Elinblu skrev:

Det har jeg ikke sett siden studiedagene, tror jeg, da klirringen av strikkepinner nesten drev oss til vanvidd.

Jeg har alltid lurt på dette. Hvordan får man strikkepinnene til å klirre? Nå bruker jeg jo tre, men de klirret ikke da jeg brukte metall heller.

Jeg holder strikketøyet diskret i fanget, og jeg ser ikke på det, jeg ser selvsagt på kursholderen.

Elinblu skrev:

Jeg må innrømme at jeg hadde blitt veldig overraska hvis noen dro fram strikketøyet på et kurs jeg var til stede på. Det har jeg ikke sett siden studiedagene, tror jeg, da klirringen av strikkepinner nesten drev oss til vanvidd.

Man har da trepinner. *har utstyret i orden*

allium skrev:

Jeg har alltid lurt på dette. Hvordan får man strikkepinnene til å klirre? Nå bruker jeg jo tre, men de klirret ikke da jeg brukte metall heller.

Jeg husker det som at de klirret, i alle fall - og må innrømme at det distraherer meg ganske mye.

allium skrev:

Jeg har alltid lurt på dette. Hvordan får man strikkepinnene til å klirre? Nå bruker jeg jo tre, men de klirret ikke da jeg brukte metall heller.

Jeg holder strikketøyet diskret i fanget, og jeg ser ikke på det, jeg ser selvsagt på kursholderen.

Joda, metallpinner og sånn litt hektisk nå-strikker-jeg-fortere-enn-jeg-egentlig-får-til-strikking klirrer. Jeg lover. Eller klikker alt ettersom, irriterende lyder er det i hvertfall.